Vil forbedre bondens gull

Det organiske avfallet fra jordbruk, havbruk og avfallssektoren, inneholder viktige næringsstoffer som blant annet fosfor, som er en mangelvare i verdenssammenheng. Nå skal forskerne i NIBIO se på mulighetene for å hente ut disse næringsstoffene og optimalisere bruken på en måte som er både klimavennlig og økonomisk for bonden.

Arne Sæbø er forsker i NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, og prosjektleder for forskerprosjektet MAFIGOLD. Han mener vi fremdeles har mye å gå på når det gjelder å hente ut alle næringsstoffene i det organiske avfallet.

– En viktig del av bioøkonomien er nettopp at vi skal sørge for bedre utnyttelse av ressursene, understreker han.

Gullet ligger i næringsstoffene

Vi importerer store mengder næringsstoffer til Norge i form av fôr og mat. Samtidig går enorme mengder næringsstoffer tapt fra norsk jordbruk og havbruk, uten at det blir resirkulert. Det ønsker Sæbø og hans forskerteam å gjøre noe med.

– Fiskeoppdrettsnæringa produserer en økende mengde fiskeslam både fra havanleggene og de landbaserte oppdrettsanleggene. Dette avfallet må vi gjøre noe fornuftig med. Vi snakker om å ta være på gode og viktige ressurser. I tillegg er det et klart miljøaspekt i det. Næringene er pliktig å ta vare på biproduktene og avfallsstoffene fra produksjonen. Da er jo den beste løsningen å produsere noe som kommer til nytte, for eksempel til planteproduksjon.

Men hvordan kan avfallet fra fisk og mat komme plantene til gode? Og hvordan kan husdyrgjødsla bli bedre utnyttet enn den allerede blir? Dette skal Sæbø prøve å finne svar på.

– Vi begynner med å se på egenskapene i råstoffene, og hva som må gjøres for å hente ut mest mulig av næringsstoffene. I fiskeslam kan salt være et problem, og det kan bli nødvendig å finne metoder for å redusere saltinnholdet. I tillegg blir det viktig å få ned fuktigheten slik at man unngår kostbar transport av vann i tillegg til næringsstoffene.

Næringsstoffene må tilføres til riktig tidspunkt

Videre skal blandinger av næringsstoffer bli satt sammen til gjødsel. Biomassen tørkes og gjøres om til granulat eller pellets. Det skal lages ulike jordforbedringsmidler og vekstmidler. Disse blandingene blir så testet på et spekter av planter, både i veksthus og på friland. Hensikten er å finne gode metoder for å optimalisere bruken av næringsstoffene. Men hva betyr det?

– En optimalisering av bruken kan være å tilføre produktet til riktig tidspunkt, forklarer Sæbø. Noen næringsstoffer er lettløselige og plantene kan ta dem opp umiddelbart. Andre er bundet opp i det organiske materialet. Disse må først brytes ned av mikrober før det blir tilgjengelig for plantene.

– Jobben vår blir å finne det beste tidspunkt for å tilføre de ulike næringsstoffene, og hvilke mengder man bør bruke i ulike faser av planteproduksjonen.

Klimaavtrykket skal måles i alle ledd

– Vi skal se på hele verdikjeden; oppsamling av avfallsfraksjoner, bearbeiding, og produksjon av blandinger av mer høgverdige produkter, forteller Sæbø.

Forskerne vil også benytte seg av biogassanlegg for å redusere klimagasser som lystgass og metan fra de organiske gjødseltypene. Dette kan bidra til at vi får en gjødselproduksjon med et mindre miljøfotavtrykk enn produksjonen av mineralgjødsel har i dag.

– På den andre siden har organisk gjødsel et mindre innhold av næringsstoffer enn mineralgjødsel. Det betyr at man må ha større mengder organisk biomasse og bruke mer arbeid og flere traktortimer til å spre større mengder organisk gjødsel på jorda for å få tilført samme mengde næringsstoffer.

Utfordringen blir med andre ord den helhetlige tilnærmingen. Etter en treårig prosjektperiode skal forskerne gjøre en endelig vurdering. Kan vi hente ut uutnyttede verdier fra avfallsstoffene og sitte igjen med et positivt regnestykke for klima, økonomi og produksjon?