Fiskeslam har variabel effekt som nitrogengjødsel

Som et rensetiltak, er fiskeoppdrettere med anlegg på land pålagt å samle opp fiskeslammet sitt før vannet fra anleggene kan slippes ut i fjorden. Fiskeslammet, som består av fôrrester og ekskrementer, utgjør et stort avfallsproblem for landbaserte oppdrettsanlegg.

Fordi fiskeslam er rikt på de livsviktige næringsstoffene fosfor og nitrogen, har forskere undersøkt om slammet kan erstatte mineralgjødsel i landbruket.  Det viser seg imidlertid at gjødseleffekten til fiskeslam fra settefiskanlegg er variabel, ettersom nitrogenet i slammet ikke alltid er i en form som er direkte tilgjengelig for plantene.

– For å kunne utnytte fiskeslam som gjødsel, er det viktig at vi først undersøker slammets nitrogeneffekt, forklarer NIBIO-forsker Eva Brod.

– Når effekten er kjent, vil vi ha kunnskap om hvordan ressursene i slammet kan utnyttes i jordbruket.

Gjødseleffekten varierer tross lik behandlingsteknologi

I prosjektet FishBash, har Brod analysert seks fiskeslamprodukter som har vært gjennom ulike behandlinger for å redusere lukt og for å gjøre det flytende slammet lettere å håndtere. Fire av produktene er avvannet og tørket, ett består av flytende biorest etter biogassproduksjon, mens det siste er avvannet og tørket biorest.

– I utgangspunktet tenkte vi at de forskjellige teknologiene som blir brukt for å behandle fiskeslammet virket inn på gjødselkvaliteten til sluttproduktet, ettersom nitrogen tapes til luft ved høye temperaturer, sier Brod.

Forskerne fant imidlertid ut at opptil 70 prosent av det nitrogenet som er direkte tilgjengelig for plantene forsvinner ut med vannet allerede under avvanning på settefiskanlegget, altså før tørkeprosessen i det hele tatt har startet. Det meste av nitrogenet som er igjen, er lite tilgjengelig for plantene og har variabel effekt.

– Resultatene fra felt- og laboratorieforsøkene våre viser altså at gjødseleffekten av tørket fiskeslam i større grad bestemmes av noe annet enn bare behandlingsteknologien, sier forskeren.

God gjødseleffekt kan skyldes fôrrester

Andelen av fôrrester versus fiskeekskrementer i slammet kan være én av flere faktorer som påvirker i hvilken grad tørket fiskeslam egner seg som nitrogengjødsel.

– Det er mye som tyder på at det kan være fôrrestene i sluttproduktet, og ikke fiskens ekskrementer, som har betydning for god gjødseleffekt, forteller Brod.

Forskeren tror dette kan skyldes at fôret til settefisken består av lett nedbrytbare proteiner som inneholder organisk nitrogen, mens ekskrementer er dannet av fôr som har gått gjennom en fordøyelseskanal der lett tilgjengelig nitrogen allerede er tatt opp av fisken.  

– Teorien min er at det som kommer ut i andre enden av fisken, er såpass tungt nedbrytbart at fisken ikke har klart å nyttiggjøre seg det, som kan tilsi at det heller ikke er så tilgjengelig for plantene, sier Brod.

– Jeg tenker at hvis andel fôrrester, altså fôr som fisken av én eller annen grunn ikke har spist, er høy, så vil fiskeslammet ha en god gjødselkvalitet. Dette fordi slam med høyt innhold av proteiner vil være lett for organismene i jorda å bryte ned, og nitrogenet frigjøres til en form som plantene kan dra nytte av.

Fiskeslam tilfører jorda organisk materiale

NIBIO-forsker Eva Brod presiserer at det uansett er ønskelig med minst mulig spill av fôr i produksjonen av settefisk.

– Hvis gjødseleffekten til slammet er lav, må vi heller se om effekten kan økes gjennom etterbehandling, eventuelt om slammet kan brukes sammen med mineralgjødsel, sier hun.

Selv i tilfeller der slammet i utgangspunktet har lav gjødselkvalitet, er det ifølge forskeren fortsatt verdifullt og bør utnyttes.

– Fiskeslam tilfører jorda organisk materiale, sier Brod.

– Sett fra et sirkulærøkonomisk perspektiv, bør vi absolutt ta det i bruk som en erstatning for en større eller mindre del av mineralgjødselen, avhengig av hvilken kvalitet fiskeslammet har.