Tørket fiskebæsj gir god kornvekst

Oppdrettere som ønsker å etablere settefiskanlegg der den første delen av livssyklusen til fisken finner sted, er i dag pålagt å samle opp fiskens avføring og fôrrester før vannet kan slippes ut i fjorden. Fiskeslammet, som ligner en tynn suppe i konsistens, blir tilbudt til lokale bønder slik at de kan spre det på jordene sine.  Dersom bøndene ikke har behov for slammet, blir det gjerne transportert fra settefiskanlegget til anlegg for biogassproduksjon i stedet. Et tredje alternativ er at fiskeslammet blir tørket.

Behandling av fiskeslam sammen med andre avfallsprodukter i biogassanlegg blir i dag ansett som en praktisk måte å håndtere fiskeslam på. I tillegg til at det blir produsert biogass, sitter man nemlig igjen med et næringsrik produkt som kalles biorest. Denne har forskere til nå antatt er godt egnet som gjødsel.   

Nylig utførte forsøk med bygg i potter viser imidlertid at gjødseleffekten til biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel er betraktelig lavere enn gjødseleffekten ved tørket fiskeslam. Ytterligere forsøk viser at tørket fiskeslam har en god gjødseleffekt i større skala også, for eksempel på jorder der det blir produsert hvete og bygg. 

Laber gjødseleffekt med biorest

– Settefiskanlegg har en del utfordringer, forteller NIBIO-forsker Eva Brod.

– De er pålagt å rense vannet sitt, men de teknologiske løsningene for behandling er fortsatt under utvikling. Anleggene må derfor bruke mye tid på rette opp i problemer, mens det de egentlig vil er jo bare å produsere settefisk i anleggene sine. De ønsker i utgangspunktet ikke ha noe med fiskeslammet å gjøre.

Brod er leder for potteforsøket. Hun forteller at det er en gjengs oppfatning ved anleggene at den beste og enkleste løsningen er å levere fiskeslammet for biogassproduksjon sammen med andre avfallsprodukter - dette til tross for manglende kunnskap om hva slags gjødseleffekt bioresten faktisk har.

– Til nå har man ikke visst hvorvidt bioresten etter behandlingen har en god gjødseleffekt eller ikke, selv om det er et uttalt mål om at det er gjødsel den skal brukes til, sier Brod.

Forsøkene hennes viser at plantene som ble gjødslet med biorest av 20 volumprosent fiskeslam og 80 volumprosent blautgjødsel fra økologisk storfe tok opp like lite nitrogen som om de ikke var blitt gjødslet i det hele tatt. Plantene som ble gjødslet med tørket fiskeslam i stedet, tok opp mer nitrogen og veksten var dermed betydelig bedre.

At bioresten hadde såpass dårlig gjødseleffekt, kom som en overraskelse på forskerne.

– Det kan hende at husdyrgjødselen som fiskeslammet var behandlet med var litt spesiell. Den hadde nemlig mye lavere gjødseleffekt enn vi forventet når den ble brukt som eneste gjødsel. Det er mulig at husdyrgjødsel fra et annet bruk hadde fungert bedre, men per i dag er dette vanskelig å si noe om, sier Brod.

Vekst avhenger av nitrogenopptak

Det er altså nitrogen, eller rettere sagt mangelen på nitrogen, som oftest er begrensende faktor for plantevekst. Planter kan kun nyttiggjøre seg av næringsstoffet hvis det foreligger i mineralisert form, altså som ammonium eller nitrat.

– Gjennom biogassprosessen blir en del nitrogen omdannet til mineralisert form. Nitrogenet som er igjen i organisk form, synes å være vanskelig å få omsatt til mineralsk form etter innblanding i jorda. I tørket slam, derimot, er nitrogenet i en form som mineraliserer raskt i jord slik at plantene klarer å nyttiggjøre seg av det, forklarer Brod.

Det må nevnes at disse resultatene tar utgangspunkt i biorest med 20 volumprosent fiskeslam og resten husdyrgjødsel. Forsøkene til Brod og kollegene hennes, viste også at jo høyere innhold fiskeslam i bioresten, desto bedre gjødseleffekt. Med 40 volumprosent fiskeslam i bioresten, var for eksempel gjødseleffekten nesten like god som ved bruk av mineralgjødsel.

Utfordringen er at biorest med 40 volumprosent fiskeslam er tilnærmet umulig å produsere i praksis i enkle biogassanlegg. Det er fordi det med en såpass stor andel fiskeslam blir dannet for mye fettsyrer i prosessen til at mikrobene klarer å omgjøre avfallet til biogass og -rest. Mikrobene ender i stedet opp med å dø.

Forsøk utført tidligere ved NIBIO viser at 20 volumprosent fiskeslam og resten husdyrgjødsel er det som maksimalt går for å holde en stabil prosess i biogassreaktor.

Tørket slam er billigere å transportere

Tilbake til temaet biorest versus tørket slam. Ikke bare viste forsøkene til Brod at det er en stor gevinst knyttet til gjødseleffekten til tørket slam, transportkostnadene er også betraktelig lavere enn for frakt av ubehandlet fiskeslam og biorest.

I en ny rapport fra Møreforsking Molde AS har forfatterne sett på dagens system for oppsamling og behandling av slam ved et norsk settefiskanlegg med særlig fokus på kostnadene tilknyttet de ulike behandlingsmåtene.

Konklusjonen deres er at så fremt det ikke er tillatt å slippe biorest fra reaktor ut i sjøen, bør slammet bli tørket og solgt som gjødsel. Å transportere fiskeslam til et sentralt biogassanlegg har forskerne bak rapporten beregnet at er mye dyrere.

– Denne rapporten underbygger våre konklusjoner om at tørking er best, både på grunn av gjødseleffekt og basert på det det koster å frakte fiskeslammet fra settefiskanleggene, sier Brod.

– Tørre fiskeslamprodukter er dessuten mye enklere å frakte til kornareal på Østlandet enn biorest som jo inneholder rundt 95 prosent vann og dermed opparbeider seg raskt til stort volum som er vanskeligere å håndtere, legger hun til.

Problem løst?

Tørket fiskeslam er altså bedre egnet til gjødsel enn biorest basert på fiskeslam og husdyrgjødsel, og det er dessuten enklere og billigere å frakte det over store avstander. Da gjenstår det vel bare for settefiskanleggene å begynne å produsere det for salg til gjødselformål? Dessverre er det ikke så enkelt.

– Tørket fiskeslam er relativt ukjent som potensielt gjødselprodukt. Dessuten må det registreres av Mattilsynet før spredning. Foreløpig er det nok vanskelig for settefiskanleggene å kvitte seg med det, sier Brod.

Dette er problematisk på flere måter. Tørket slam tar opp mye plass på anlegget i tillegg til at lagring av fiskeslam er å anse som deponering av organisk materiale, noe som etter norsk lov ikke er tillatt.

– Jeg mener ting skjer i feil rekkefølge her. Myndighetene krever at settefiskanleggene renser vannet sitt, men da dette ble bestemt i sin tid fantes det ikke løsninger for hvordan fiskeslammet skulle behandles. Videre har det ikke blitt tatt stilling til hva man skal ha lov å bruke fiskeslammet til når det først er samlet opp, sier Brod.

Markedet bestemmer

Til tross for manglende politiske føringer, viser resultatene fra NIBIO-forsøkene at når settefiskanlegg skal velge en behandlingsteknologi, bør de gå for tørking i stedet for frakt av slam til biogassanlegg.

– Det er kostnadene som er motivasjonsdriveren til settefiskanleggene. Slik det er i dag, må nye settefiskanlegg betale for å sende ubehandlet fiskeslam til biogassanleggene som tar det imot. Fraktkostnadene er gigantiske og gjødseleffekten av bioresten minimal, sier Brod.

Ved å produsere tørket fiskeslam til gjødselformål, kan settefiskanleggene kvitte seg med slammet på en enkel og samtidig bærekraftig måte. Produksjonen kan dessuten vise seg å være økonomisk lønnsom for anleggene, selvsagt avhengig av pris og etterspørsel.

– Det er markedet som til syvende og sist bestemmer hvilken behandlingsmåte for fiskeslam settefiskanleggene går for. Er det ikke etterspørsel for tørket fiskeslam, er det jo heller ikke noe poeng å produsere det. Mitt håp er imidlertid at landbruket får øynene opp for dette produktet og at fiskeslammets næringsrike potensial dermed blir utnyttet til det fulle, avslutter Eva Brod.