Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Abstract
Bladskimmel utgjør et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. Dette prosjektet har hatt fokus på bladskimmel i salat, løk og agurk, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. I tillegg ble det tatt med en generell kartlegging av sjukdommer i frilandsagurk. I salat ble varslingsmodellen Modell-Analys (MA) og en justert versjon av MA testet i feltforsøk i Lier og Ås. I tillegg ble det tatt i bruk sporefeller i salatfelt i Ås og Ullensvang for å få et sammenligningsgrunnlag mellom varslingsperioder og frigitte sporer av B. lactucae. Sporefellene ga verdifull informasjon og bekreftet at varslingsmodellen MA er et godt utgangspunkt for varsling av infeksjonsperioder for B. lactucae i Norge. I vårløk ble varslingsmodellene MA og DOWNCAST testet i et feltforsøk i Vestfold for å vurdere om disse modellene kan brukes under norske forhold. Flere aktuelle fungicider mot P. destructor ble også prøvd i dette feltet. Begge varslingsmodellene ga varsler som var troverdige i forhold til observasjoner i felt. Acrobat hadde best effekt mot løkbladskimmel av de prøvde fungicidene. I frilandsagurk ble det gjennomført et sortsforsøk og et fungicidforsøk hvor effekten på flere sjukdommer ble vurdert. Hovedproblemene i agurk denne sesongen var bladflekker, og symptomer som lignet agurksvartprikkråte. Signum og Amistar hadde best effekt mot bladflekker, mens ingen av de prøvde midlene hadde effekt mot symptomer på agurksvartprikkråte. Dagens hovedsort "Servus" viste seg å være en av de beste sortene med hensyn på bladflekker. Ved innsamling av prøver ble det konstatert at Ulocladium cucurbitae var den vanligste årsaken til bladflekker. Til tross for mange prøver med symptomer på agurksvartprikkråte var ikke mulig å påvise Didymella bryoniae i prøvene, og det er derfor uklart om det var denne soppen som var den virkelige skadegjøreren. Totalt sett var 2005 et år med forholdsvis lite problemer med bladskimmel. Agurksbladskimmel ble ikke observert og salatbladskimmel ble ikke funnet før seint i sesongen i Lier. Løkbladskimmel medførte store problemer i Vestfold i 2005, mens andre områder med løkproduksjon bare hadde sporadiske forekomster av denne skadegjøreren. Rasetesting av salatbladskimmel bekrefter at det er stor variasjon i den norske populasjonen av denne skadegjøreren.
Authors
A.P. Maerere E.R. Mgembe S. Mwaitulo M.W. Mwatawala L.T. Nsemwa A. Ndunguru Carl Jonas Jorge Spetz May-Guri Saethre E.M. Senkondo E. Rwambali K.K. MwajombeAbstract
A survey was conducted in Morogoro, Mbeya and Coast regions, using a structured questionnaire and field visits, to evaluate the diversity of banana grown, distribution systems of banana planting materials, agronomic and pest management practices and gender characteristics of banana production. A total of 108 households were interviewed in 11 villages. The interviewees consisted of 78.7% males and 21.3% females. Banana cultivars grown were diverse and use being different and more or less location specific. 24.3% of respondents grow cultivar Mtwike and 18.7% grow cultivars Mzuzu as their most important varieties, 16.7%, 9.8%, and 14.7% grow Mzuzu, Mtwike and Uganda, respectively, as their second most important varieties. In respect to variety characteristics, 22.9% preferred varieties with big bunches, 19% early maturing, 14.3% marketable, 10.5% long fingers and 9.5% with high resistance to pests. The main sources of banana planting materials for farmers are neighbours (60%) and Sokoine University of Agriculture (22.4%). About 17.3% obtain planting materials from their own fields, 19.6% use in-vitro materials and 80.4% use conventional materials. Few farmers (37.2%) received training on banana production with 22.7% trained at SUA. Farmers were not able to name pests attacking the crop. However, cultivars Mtwike, Kambani, Uganda and Matoke are considered to be more prone to pests. About 54.5% of the farmers use uprooting as a major pests control measure while 27.3% and 9.1% use chemicals and field sanitation measures, respectively. 51.1% apply organic fertilizers, 56.2% use bamboo as propping material. Gender role is very much pronounced in decision-making. For most activities, men featured as the decision makers. Land preparation is men"s activity (69.3%). Introduction of new cultivars that will be resistant to pests, training in cultural practices and establishment of centres for distribution of appropriate planting materials were considered to be important interventions required by farmers.
Abstract
Feed fatty acid (FA) composition influences the FA composition of cow milk. In a continuous production experiment with 32 Norwegian red dairy cows fishmeal (FM) was compared to peameal (PM) as protein supplement to home-grown cereals and grass silage in organic farming. The protein supplements were together with cereals formulated to be isonitrogeneous and isoenergetic (NEL) and were compared at high (HC) and low concentrate (LC) level. The concentrate rations did not affect the intake of silage. Fishmeal resulted in significantly higher milk yield (kg) with a lower fat concentration (HC) compared to PM. Lower concentrations of urea and FFA were found in milk produced with FM compared to PM. Milk flavour and odour was equal or better when FM rather than PM was fed. Fishmeal diets increased significantly the proportions of several long-chain FAs: oleic acid (C18:1c9), vaccenic acid (C18:1c11), CLA (C18:2c9,t11, not significant at HC), C20:0, C18:1t10, and DHA (C22:6 n-3) in milk fat compared to PM. DHA, which is found in high concentrations in FM (14 g/100g FAME), had the most significant increase. The proportion of C18:3 n-3 (ALA) was significantly lower when FM was fed compared to PM. The percentage of saturated FA was significantly lower and the percentage of monounsaturated FA was higher when FM rather than PM was fed. For cows on HC the n-6/n-3 ratio was lower in the FM group than in the PM group, and the ratio was lower at LC than at HC (p = 0.006, interaction p = 0.02). Fishmeal diets included higher proportions of oats than PM diets. Oats have high content of oleic acid and may therefore have influenced the composition of FAs in milk fat as well as the protein supplements. Fishmeal increased the proportion of beneficial FAs without reducing the sensoric quality of milk. It remains unclear whether this is an effect of protein source or an effect of the higher oat proportions in FM diets.
Authors
Anne S. Halstensen Karl-Christian Nordby Sonja Klemsdal Oleif Elen Per Erik Clasen Weijnand EduardAbstract
Trichothecenes are immunosuppressive mycotoxins produced mainly by Fusarium spp. and often are detected as natural contaminants of grain and other agricultural products. Exposure to trichothecenes through inhalation during grain work may represent possible health risks for grain farmers. We aimed, therefore, to investigate the level of Fusarium spp. and trichothecenes in settled grain dust collected during work on 92 Norwegian farms. Mycotoxins were determined by gas chromatography-mass spectrometry, whereas the Fusarium spp. were identified and quantified both by species-specific semiquantitative polymerase chain reaction (PCR) and by cultivation. All potential trichothecene-producing molds in the grain dust were quantified using a PCR assay specific for tri5, the gene coding for trichodiene synthase that catalyzes the first step in the trichothecene biosynthesis. We performed correlation analysis between mold-DNA and mycotoxins to assess whether the PCR-detected DNA could be used as indicators of the mycotoxins. The methodological problem of detecting small amounts of airborne mycotoxins during grain work may then be avoided. Whereas the trichothecene-producing Fusarium species in grain dust could not be identified or quantified to a sufficient extent by cultivation, all investigated Fusarium spp. could be specifically detected by PCR and quantified from the DNA agarose gel band intensities. Furthermore, we observed a strong correlation between the trichothecenes HT-2 toxin (HT-2) or T-2 toxin (T-2) and DNA specific for tri5 (r = 0.68 for HT-2 and r = 0.50 for T-2; p < 0.001), F. langsethiae (r = 0.77 for HT-2 and r = 0.59 for T-2; p < 0.001), or F. poae (r = 0.41 for HT-2 and r = 0.35 for T-2; p < 0.001). However, only a moderate correlation was observed between the trichothecene deoxynivalenol ( DON) and the combination of its producers, F. culmorum and F. graminearum (r = 0.24, p = 0.02), and no significant correlation was observed between DON and tri5. PCR clearly improved the detection of toxigenic Fusaria as potential sources of health risks for farmers inhaling grain dust during work, but the use of Fusarium-DNA as indicators for trichothecenes should be used cautiously.
Abstract
Disposal of domestic sewage effluents in soil has been used for several decades in Norway and more than 100000 constructed systems for wastewater purification have been built with capacities between 5 and 8000 pe (person equivalent). However, the infiltration of wastewater effluents into soils and the estimation of application rates for a given system design and environmental setting are extremely complex and often poorly understood and oversimplified (Siegrist, 2004). The infiltration system presented here consists of 26 horizontal distribution pipes separated by 1.25 m over an area of 1100m2. The distribution pipes are placed in a coarse stone/gravel distribution layer at about 1m depth. A pump ensures regular injection of wastewater into the system. Below the distribution layer there is a 20 cm thick layer of local natural soil, which is a coarse gravely sandy soil, followed by a 25 cm thick layer of light weight aggregates (LWA). Below the LWA layer there is natural soil and the water drains freely to the groundwater at about 5m depth. Hence the retention time and flow pattern are key factors determining whether phosphates are retained and organic components are degraded before water leaves the filter system or enters the phreatic level. In this study a combination of time lapse electrical resistivity (ER) measurements and numerical modelling of an unsaturated system have been performed in order to examine the wastewater distribution and its potential effect on flow and transport in a 2D unsaturated layered profile. Measurements were performed in June 2005. In addition to the ER measurements, an inactive tracer was applied and the breakthrough curve monitored at three depths below the constructed filter. Changes in electrical resistivity with time revealed a distribution of water coinciding with the distribution pipes. The re is some consistency between measured changes in resistivity and changes estimated from unsaturated numerical simulations. Although a forward modelling based on the simulations were not done for this paper. The difference between the simulations and the field measurements indicate that the flow and transport in the system may be non uniform over the area, hence causing preferential flow paths in the filter system.
Authors
Stine Marie VandsembAbstract
I det nasjonale overvåkingsprogram, Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) måles og kvantifiseres avrenning av nitrogen (N), fosfor (P) og erosjon (suspendert stoff, SS) fra nedbørfelt dominert av jordbruk. Formålet med overvåkingen er å kvantifisere avrenningen fra jordbruksarealer. I enkelte av nedbørfeltene kvantifiseres også avrenning fra annet areal utenom jordbruk. Dette er nyttig for bl.a. å kunne beregne det spesifikke bidrag fra jordbruket. Arealene, der det ikke er jordbruk, består av skog, myr, fjell i dagen, impediment, veger, fortau, gårdstun, andre boligområder, parkeringsplasser og andre typer arealer som ikke er rene jordbruksarealer. Utmark omfatter skog, myr, fjell i dagen og impediment. I JOVA-feltene varierer andelen jordbruksareal fra 42-84%. Det resterende arealet, ikke-jordbruksareal, består av varierende andel utmark. I JOVA-feltene utgjør utmarksarealet vanligvis en stor andel av ikke-jordbruksarealet. I JOVA-programmet har spesifikk avrenning av næringsstoffer og erosjon fra ikke-jordbruksareal blitt beregnet ut fra standardverdier. Disse verdiene ble på begynnelsen av 1990-tallet fastsatt til 6 g/daa for P og 0 kg/daa for erosjon (SS). For N er det regnet med at tapet fra ikke-jordbruksareal utgjør 10 % av tapet fra jordbruksarealet i samme område. For JOVA-feltene betyr dette at N-avrenningen fra ikke-jordbruksareal er beregnet til ca. 200-1000 g total N/daa. Formålet med denne rapporten er å vurdere standardverdiene for ikke-jordbruksareal i forhold til andre norske målinger som er gjennomført på avrenning fra ikke-jordbruksareal. Resultatene viser at avrenningen fra ikke-jordbruksareal i norske undersøkelser varierer mellom ca. 100 og 3800 g total N/daa, med et gjennomsnitt for alle felt på 700 g/daa. Fosforavrenningen varierer mellom 0,31 og 13,9 g total P/daa med et gjennomsnitt for alle felt på 7,5 g/daa. Avrenningen av SS varierte mellom 1,1 og 2,2 kg/daa med et gjennomsnitt på 1,5 kg SS/daa. På bakgrunn av de data som finnes for avrenning av N og P fra utmarksarealer, er det dermed ikke grunnlag for å gjøre endringer i de standardverdiene for avrenning fra ikke-jordbruksareal som har vært brukt i JOVAprogrammet. Erosjon fra ikke-jordbruksareal er muligvis underestimert i JOVA-beregningene. Det bør sees nærmere på dette ut fra spesifikke nedbørfeltforhold.
Authors
Carl Einar Amundsen Thomas HartnikAbstract
Denne veilederen består av en generell del som omhandler jordvæske og ulike metoder for å ta prøver av jordvæske, deretter en del som omhandler hvilke faktorer som er viktig ved prøvetaking av forurenset grunn og hvilken type prøvetakere som anbefales for dette formålet. Den siste delen av veilederen tar for seg hvilket utstyr som bør brukes, installering av utstyr for prøvetaking av jordvæske og om hvordan utstyret bør vedlikeholdes. Konsentrasjonen av forurensninger i jordvæske gir informasjon om den andelen av forurensningene som finnes i jord og spres med vannfasen. Sammensetningen av jordvæske gir en indikasjon på hvilke konsentrasjoner som er biotilgjengelige for planter, mikroorganismer og andre jordlevende organismer. Innsamling og analyser av jordvæske kan på denne måten være nyttig i spredningsundersøkelser (bl.a. overvåking), validering av spredningsmodeller, samt i vurderinger av biotilgjengelighet av ulike forurensninger. Bruk av jordvæskeprøvetakere som bruker undertrykk, synes å være det mest gunstige prinsippet for prøvetaking av jordvæske. Slike jordvæskesugere gir mindre forstyrrelser av jorda, samtidig som de finnes i utforminger og materialer som gjør at de tåler støt og trykk og kjemisk påvirkning. Jordvæskesugere er de lettest tilgjengelige prøvetakerne for jordvæske og samtidig de som er mest utprøvd. Ulike typer plate-lysimetere eller plate-lysimetere hvor det etableres undertrykk, kan være et godt alternativ til jordvæskesugere dersom jorda har en bruddstyrke som gjør at installeringen ikke forstyrrer overliggende jordsjikt. Platelysimetere er meget godt egnet til å ta prøver av perkolerende vann i jord. Det anbefales å installere jordvæskesugere horisontalt i sjaktveggen ved undersøkelser av forurenset grunn. Jordvæskesugere har flere begrensninger. Prøvetaking av jordvæske kan være problematisk i leirholdig jord. Samtidig er disse ikke egnet til å ta prøver av flyktige organiske forbindelser (KH > 10-2 Pa m3 mol-1).
Authors
Svanhild BakkeAbstract
Årsakene til tap av lam som ikke skyldes rovdyr ble registrert årene 1999 og 2000 i seks besetninger tilhørende Kvikne Vestfjell Saubeitelag, Tynset kommune. Det ble brukt dødsvarslere i begge år. Henholdsvis 300 og 290 lam av totalt 1192 og 1217 lam fikk påsatt varslere. Av de 26 lammene med dødsvarsler som ble funnet døde i de to årene, ble 15 (55 %) tatt av fredet rovvilt, 4 (19 %) døde av mage – og tarmbetennelse, 2 (7 %) døde av lungebetennelse, 1 (4 %) av blodforgiftning, 1 (4 %) av ulykke, mens 3 (11 %) havnet i gruppen som ”ukjent dødsårsak”. Lammetapet for de seks gårdene varierte fra 1,62 % til 12,74 % i 1999 og fra 4,6 % til 13,58 % i år 2000. Det var en signifikant forskjell mellom gårdene (p < 0,05) med hensyn til tap på sommerbeite. Hovedsakelig skyldes forskjellene mellom gårdene jervens aktivitet i beiteområdet. Lam som ble dokumentert tatt av rovdyr ble utelatt fra beregningene. Lam som døde på sommerbeite hadde en signifikant lavere tilvekst om våren (p < 0,05) enn lam som kom hjem om høsten. Ved to gårder var det sikker forskjell på tilveksten om våren mellom tapte og hjemkomne lam (innen gård). Det var tendens til at de lammene som ble borte på beite var noe yngre ved slipp på sommerbeite enn de lammene som kom hjem om høsten. Gårdene inkluderte undersettinger i sitt driftsopplegg. Ved to gårder ble mellom 3 og 5 % av lammene hvert år satt under andre søyer. Tapet av undersettinger utgjorde, i det andre året, 20 % av de tapte lamma på sommerbeite ved den ene gården. Det ble tapt flere lam etter ett- og toåringer, men alder til mor hadde ikke signifikant effekt på tapet av lam på sommerbeite. Holdet til søyer seks uker før lamming ser ut til å ha betydning for vårvekten til lammene, men det var ikke sikre forskjeller mellom holdet til søya og tapet av lam. Verken rase, vekt til mor, kjønn, burd, fødselsvekt, vårvekt til lam (til sommerbeitet) eller kullstørrelse til fjellet gav signifikant effekt på dødligheten hos lam på sommerbeite.
2005
Authors
Land, AnitaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Popular science – 100 % økologisk fôr i økologiske mjølkekubesetninger
Ebbesvik, Martha Strøm, Turid
Authors
Ebbesvik, Martha Strøm, TuridAbstract
Det er ikke registrert sammendrag