Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Helge Bonesmo Stein Rune Karlsen Anne Kjersti Bakken Kjell Arild HøgdaSammendrag
Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVIkurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.
Sammendrag
Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVI-kurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Joralv Saur Anne Kjersti Bakken Thorbjørn Wikmark Tori FjeldSammendrag
I flerårige, fastliggende forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker vi hva traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte ved pløying har å si for mellom anna flerårig ugras. Etter to år er det pløyedybde som har gitt størst utslag. Dyp pløying har gitt mindre ugras enn grunn pløying, men effekten er avhengig av ugrasart. Pløyemåte og traktortyngde, i motsetning til pløyedybde, vil virke mest indirekte på ugraset gjennom å påvirke fysiske og biologisk forhold i jorda. Vi har fått enkelte utslag også for treaktortyngde og pløyemåte, men vi vil avvente denne diskusjonen fram til vi har mer resultat.
Sammendrag
Up to ca. 1960, the forest sector was the largest export sector in Norway. Since then its importance has decreased, until in 2003 the export value totalled only 2,5 % of the export sector. The import of forest products constituted a relatively higher share of the total import value than the export (about 3,3%). Pulp and paper, mainly newsprint, is the most important export product. The annual cut has declined 30 per cent over the last decade and in 2003 totalled about 7.5 million cubic metres. The reasons for this decline are not fully understood, but changes in ownership structure, low unemployment rates and good job opportunities outside of the forest sector and the abolition of cost-share programs are certainly some of the explanation. Private non industrial owners own 78,5 % of the forest area and the average size of a forest property is 57 hectares. Almost all fellings are certified, and there is an intensive ongoing debate on the need for protection of a larger forest area. There is a large potential for developing non-wood products and services, and the forest owners association have companies and organisations dealing with this. There is a demand from both domestic and foreign customers for non-wood products and services but the cooperation with the domestic tourist industry still has to be improved to coordinate this effectively. There is a weak entrepreneurship culture in the forest products industry, with a few regional exceptions. The culture is mainly production oriented and market competence and international orientation is needed. Compared with other industries in Norway the level of education is low in the forest products industry. A large public program was started in 2002 to stimulate innovation and competence building activities in the forest products sector.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Mekjell Meland Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Ein har studert samanhengen mellom avling, klimafaktorar og fruktkvalitet i plomme. Avling vart vurdert etter ein 1-5 skala, ein har nytta klimaparametrane månadsgjennomsnittstemperatur og månadssumnedbør og fruktkvalitet er målt som innhald av oppløyst turrstoff. Målingane er gjort i 19 år og omfattar 11 sortar. Hjå 8 av 11 sortar var det ein sterk negativ korrelasjon mellom avling og fruktkvalitet. Fruktkvaliteten var positivt relatert til varmt turt ver i april og juni, og til kjølig vått ver i mai. I forsøket på Ås fann ein negativ korrelasjon mellom julitemeperatur og fruktkvalitet, medan ein i Hardanger fann at varmt turt ver i juli betra fruktkvaliteten.
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Ingen av sesongene var imidlertid svært problematiske. Støttevekstene er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er jo å dyrke erter, ikke ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett ut i fra disse tre forsøksårene, blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var de tre siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 - 5 kg havre, eventuelt en noe større mengde med hvete.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Basert på skogregistreringer i 22 lauvskogfelter i Hordaland fylke er det gjort en analyse av potensialet for å kunne utnytte skogen på gjengroingsarealer til bioenergiformål, enten i form av flisvirke eller som ved. De siste arealoppgaver fra Landskogtakseringen angir at det i Hordaland fylke finnes om lag 1 million dekar med lauvskog, og at disse ressursene de siste tiårene har hatt en årlig økning på 45-50 000 dekar, først og fremst på bekostning av snaumark. Lauvskogen og særlig bjørkeskogen synes dominerende i den første gjengroingsfasen. I gjennomsnitt er alderen av trærne på feltene 38 år, stående volum 10,4 m3/dekar og årlig middeltilvekst er på 0,27 m3/dekar. Overjordisk stamme-, grein- og kvistmasse som kan utnyttes til energiflis utgjør i snitt 7,2 tonn tørrstoff per dekar. Energi som praktisk kan hentes ut fra feltene ved snauhogst i dag utgjør fra ca. 5.000 til 86.000 kWh per dekar. Basert på enkle pris- og kostnadsvurderinger er rånetto beregnet ved en snauhogst gjennomført i dag for bioenergiformål, i form av flis- eller veddrift. Analysene angir at kun tre av tjueto felter viser rånetto ved uttak av ved eller flis i størrelsesorden 2000 kr eller mer per dekar. Om lag en tredjedel av feltene viser negativ rånetto. Med anførte forutsetninger indikeres det at man bør utvise tilbakeholdenhet med foryngelseshogster på arealer der stående volum er lavere enn 15 m3 per dekar. For en mer profitabel utnyttelse av arealene til bioenergiformål anbefales det at skogen får anledning til å vokse seg frem til 50-70 års alder før foryngelseshogst gjennomføres. Noen aktuelle skogskjøtselstiltak på gjengroingsarealer er diskutert.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Litteratur om foryngelse av gran og furu i den midtnorske barskogregionen, Trøndelag og Helgeland, er gitt en samlet analyse. Gjenplanting av gran på snauflater eller nyplanting med gran under glissen bjørkeskjerm fremstår fra en rekke forsøk og årlige foryngelseskontroller i fylkene som den mest velprøvde og sikreste foryngelsesmetode. Den viktigste fordel med planting er at det uten særlig ventetid kan fremskaffes tette, høytytende bestand etter en foryngelseshogst. Snauhogst og gjenplanting synes mindre velegnet på steder som er utsatt for hyppig sommerfrost eller på lokaliteter utsatt for sterke angrep av snutebiller eller smågnagere. Alternative hogst- og foryngelsesmetoder bør særlig vurderes på slike arealer. En skogbehandling basert på naturlig foryngelse synes fullt ut mulig gjennom taktiske inngrep, men det vitenskapelige grunnlaget for å kunne gi tilrådinger om hogstføring fremstår som sterkt mangelfullt. De få hogst- og foryngelsesforsøk i gran som er basert på naturlig foryngelse er gjennomgående lagt ut i bestand som har rikelig med dvergplanter (forhåndsgjenvekst). Til tross for denne utvalgsskjevheten er foryngelsesresultatet etter skjermstillinger, gruppehogster, kanthogster og bledningspregede hogster (inkl. fjellskoghogst) svært varierende. Med mindre rikelig reaksjonsdyktig forhåndsgjenvekst overlever foryngelseshogsten, må ventetid påregnes ved naturlig foryngelse. På steder med frisk fuktighet og liten vegetasjonskonkurranse er ventetid på 5-20 år ikke uvanlig, på steder med høgvokst urte- og bregnevegetasjon og/eller en ny suksesjonsfase med bjørk er ventetid på mer enn 40 år angitt. På generell basis angir de vitenskapelige arbeidene at et tilfredsstillende foryngelsesresultat ved naturlig foryngelse i barskogene er knyttet til: at markdekket er blitt såret fra vindfall eller fra utdrift av tømmer og det finnes mange gode spireplasser (råtnende stubber og læger, blottet mineraljord) at det går kort tid til brukbare frøår etter hogst(ene) at tettheten i gjenstående skog er så høg at vegetasjonen i felt- og bunnsjikt dempes, og slik at spireplanter kan etablere seg at tettheten i gjenstående skog er så lav at gjenveksten kan utvikle seg fra småplantestadiet. For furu er glissen frøtrestilling den foryngelsesmetode som er mest velprøvd, og metoden har gjennomgående gitt et tilfredsstillende foryngelsesresultat på de svakeste markslagene. Vinterbeiteskader fra elg fremstår lokalt som et betydelig problem for gjenveksten av furu, på visse steder er det rapportert beiteskader på gran. Særlig i forkant av gode frøår er markberedning som hjelpetiltak rapportert å kunne lette etableringen, både i gran- og furuskog. Såing som kulturmetode viser varierende resultater.
Sammendrag
Effekten av tørket eller ensilert bygg (Arve) på fôropptak, melkeproduksjon og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i to eksperimenter i Nord-Norge. I det første forsøket fikk to grupper enten 40% eller 10% kraftfôr (bygg) per ku og år beregnet på energibasis. Grassurfôr ble gitt etter apetitt. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt og resulterte i omtrent samme fôropptak og melkeproduksjon. Kyr i gruppen med 10% bygg hadde lavere konsentrasjon av protein i melka enn kyr med 40% bygg. Smakeligheten av bygg var generelt lav og flere kyr hadde rester i hele forsøksperioden. Det andre forsøket var designet som et latinsk kvadrat med tre behandlinger. Eksperimentet ble gjennomført for å vurdere effekten av konserveringsmetode for bygg på melkekvalitet. Kyrne fikk grassurfôr ad libitum og 5,8 kg TS av bygg konservert ved enten tørking, ensilering med melasse eller ensilering med konserveringsmiddel som inneholdt propionsyre. Alle metodene konserverte bygget godt og ingen negative effekter av ensilert bygg ble observert.