Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Steinar Dragland Rune BlomhoffSammendrag
Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var å klarlegge hvor stor variasjon en kan forvente innenfor samme planteart. Ved å høste viltvoksende planter vil en både få variasjon som skyldes vekstforholdene og variasjon som skyldes arvelige egenskaper. Ved å høste plantene fra 25 steder fordelt fra sør til nord, kunne en forvente at dersom daglengden/lysfor-holdene hadde betydning for konsentrasjonen av antioksidanter, så ville det føre til en trend i resultatene.
Forfattere
Åshild T. Randby Sophie J. KrizsanSammendrag
I løpet av ensileringsprosessen omdannes deler av plantematerialets lettløselige karbohydrater og ekte protein til syrer, nedbrytningsprodukter av protein, og til en rekke mindre kjente gjæringsprodukter, som estere, aldehyder og alkoholer. Gjæringsproduktene regnes som hovedårsak til at surfôr vanligvis spises i mindre mengder enn det opprinnelige plantematerialet. Likevel oppnås sjelden målbar respons på totalt TS-opptak når de enkelte gjæringsprodukter fôres eller infunderes i vom alene, i konsentrasjoner som normalt finnes i surfôr. Det er særlig når flere gjæringsprodukter virker sammen at redusert fôropptak kan påvises. Endringene som skjer i plantematerialet i ensileringsprosessen er høyst variable, og kan begrenses ved å nytte de beste ensileringsmetodene. Hurtig fortørking, tilsetting av effektive ensileringsmidler, samt rask og fullstendig utestenging av luft kan gi surfôr med praktisk talt samme verdi i fôringa som det opprinnelige grasmaterialet.
Forfattere
Steinar Dragland Olav SkarpaasSammendrag
Østersurt, oyster plant eller oyster leaf, - bare navnet kan sette i gang produksjonen av fordøyelsesvæsker i munn og mage. De saftige blågrønne bladene hevdes å smake som østers, og det skiller produktet fra de andre grønnsakene som vi dyrker. Østersurten skiller seg også ut ved at den ikke er innført fra sørligere breddegrader, men tvert i mot hører heime langt mot nord. Den synes å ha sin sørgrense på nordspissen av Danmark. I Danmark er forresten østersurt fredet. Hos oss er den mest vanlig langs kysten i Nord-Norge, men finnes også på Vestlandet og til og med ved Oslofjorden. En slik eksotisk grønnsak fra arktiske områder, bør ha mulighet til å bli en etterspurt gourmetbit ikke bare i vesten, men kanskje spesielt i de asiatiske landene… Nedlagt i saltlake på små glass, sammen med noen rødsprakende tyttebær… Det må være et ideelt grunnlag for en fantasifull kokk som ønsker å lage en spennende forrett, eller trenger pynt på fatet til hovedretten.
Sammendrag
Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 og 2005 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Faust og Integra er tidlige og yterike sorter. Begge sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Både tidlighet og god bestandshøyde ved høsting er viktige sortsegenskaper for økt dyrkingssikkerhet i erter. Integra er mer storfrøa enn Faust og Pinochio, mens Faust har det klart laveste proteininnholdet av de tre markedssortene. Av nyere sortsmateriale ser Tinker ut til å være mest lovende. Ingen av sesongene i forsøksperioden var svært problematiske, og bruk av støttevekster er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold annet enn på Kvithamar i 2005. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete eller laveste innblanding av havre har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er å dyrke erter, ikke å produsere en ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre omtrent samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var disse siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 – 5 kg pr. daa av havre, eventuelt en noe større mengde med hvete. Bruk av korn som støttevekst vil gi en mer stabil totalavling, da kornet vil dominere mer i år der ertene har problemer i begynnelsen av sesongen.
Sammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper. Så langt er det i Norge påvist den vanlige havrecystenematoden (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae svensk patotype ”Våxtorp” og rugcystenematoden (H. filipjevi) svensk patotype ”Vest”. Biotest med disse patotypene ble gjennomført i 2004 og 2005 ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp. Tester i veksthus av 63 kornsorter viste at de fleste sortene i testen var mottakelige for Ha 11 og Ha Våxtorp. Dette var også tilfelle i tester med H. filipjevi Vest for sorter av bygg og vårhvete, mens et flertall av havresortene var mer eller mindre resistente. Resultatene viser også at det finnes flere sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå. I bygg var Frisko, Helium Meltan, Otira og Simba resistente mot Ha 11. For Ha Våxtorp viste ingen av de testede sortene seg å være resistente. Byggsortene Antaria, Frisko, Gunilla, Iver, Pernilla og Sunnita var resistente mot H. filipjevi Vest. I havre viste sortene Sanna, Gunhild og Vital resistens mot Ha 11, og mot Ha Våxtorp var sortene Gunhild, NK98059, Sanna og Vital resistente. Mot H. filipjevi Vest var Bikini, Bessin, Gunhild, Kerstin, Liberto, Matilda, NK 98008, NK980591, Olram, Pol, Sanna, SW 98195 og Vital resistente.
Sammendrag
Resultater fra forsøkene viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten mjøldoggresistens. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003-2005 var økningen i lønnsomhet ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I 25 % av forsøkene i perioden var det ikke behov for behandling. Tre ganger behandling var ikke lønnsomt i forsøkene. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. Riktig tidspunkt for 2. gangs behandling må vurderes i forhold til værprognosene. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress, og der årkeren har et høyt avlingspotensiale. Kartleggingen av sjukdommer i feltene har vist at det er en rekke sjukdommer til stedet i hveteåkrene, og at sjukdomsfloraen varierer noe fra felt til felt. Dette kan være en årsak til utslag som kan være vanskelig å forklare. Kartleggingen av hvilke bladflekksjukdommer som er til stede i forsøksfeltene er viktig for å kunne differensiere anbefalingene om bekjempelse bedre.
Sammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene ’Annabell’, ’Edel’ og ’Iver’ (bygg) og ’Bastian’, ’Bjarne’ og ’’Zebra’ (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (bygg– sortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til ’Annabell’ i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene ’Iver’ og ’Edel’. Av hvetesortene kom ’Bastian’ signifikant dårligere ut avlingsmessig enn ’Bjarne’ (23%) og ’Zebra’ (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt ’Zebra’ vårhvete og ’Annabell’ bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert så– mengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at ’Zebra’ og ’Annabell’ kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhveteog byggsortene. På rutene med ’Annabell’ ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ’’Zebra’’ hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Forfattere
Tor Håkon Sivertsen Janis GailisSammendrag
A web-base system for administrating data from a network of agro meteorological stations is presented, especially the module containing the documentation of the instruments. The quality concept of meteorological data is presented. The system development practice is recently changing from a traditional in-house and vendor controlled system to the global software development in a highly distributed and heterogeneous environments. This can be highly challenging for system development practices related to specific domain activities like collection, control and correction of meteorological and biological data, since the number of involved actor-networks can become large and the interactions between actor-networks then tends to be complex. To utilize the meteorological and biological data in scientific models that has practical implications for the users, and to make the data accessible and representative in different contexts, a large set of actor-networks has to be considered. To illustrate the variety of interactions between actor-networks in the process of the development of a web-based system, the actor-network theory , ANT, (Law, 1992; Latour, 2005; Latour and Woolgar, 1986) is shortly introduced. The actor-network dealing with collection, administration, control, correction and presentation of values of both measured ( by sensors) and derived parameters, is described in a detailed manner. Also the role of the formal and informal specifications is discussed ( Frias et al., 2005) for the actor-networks involved in the process of development. A heterogeneous engineering approach is suggested for the further development of the web-based system, especially the control and correction of the meteorological and biological data. Some features of another system for documentation of instruments, called `Sensor Model Language" is didcussed and commented. We ask, if using ANT to describe the social patterns uncovered during the system development process, can this increase the usability and dynamical features for various actor-networks involved? References: Latour, B., & Woolgar, S.,(1986), Laboratory Life : The construction of scientific facts; Princeton; Princetn university Press. Fries, A. F., Lopez Pombo, C.G., Baum, G.A., Aguirre, N.M., & Maibaum, T.S.E., (2005), Reasoning about static and dynamic properties in alloy: A purely relational approach, ACM Transactions on software engineering and methology, Vol. 14., No 4, October 2005, p. 478-526 Law, J., (1992), Notes on the theory of the actor-network: Ordering, strategy, and heterogeneity, systemiv practice and action research,Springer Netherlands, ISSN: 1094-429x ( Paper) 1573-9295 ( online), D01: 10.1007/BF01059830, Issue: Volume 5, Number 4, August 1992, p. 379-393 Latour, B., (2005), Reassembling the social: An introduction to Actor-network theory; Oxford; Oxford University Press Sivertsen, T.H., 2005, Implementation of a General Documentation System for web-based administration and use of historical series of meteorological and biological data, Physics and Chemistry of the Earth Special Issue: Agrometeorology 2003, Vol 30/1-3 pp 217-222 Sivertsen, T.H., 2005, Discussing scientific methods and the quality of meteorological data, in `Use and Availability of Meteorological Information from Different Sources as Input in Agrometeorological Models", COST ACTIONS 718 `Meteorological Applications for Agriculture", Edited by G. Maracchi, A. Mestre, L. Toulios and B. Gozzini. Sivertsen, T.H, 2005, ", Reflections on the Theme of Classifying, Documenting and Exchanging Meteorological Data", Atmospheric Science Letters, Vol.6 , Issue 3, p 171-175, John Wiley & Son
Forfattere
Abdelhameed Elameen Solveig Haukeland Christer Magnusson Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
The pine wood nematode, Bursaphelenchus xylophilus, which is indigenous to North America, was introduced to Asia in the early 1900 and now causes severe damage to susceptible pine species in Japan, China, Korea and Taiwan. B. xylophilus was included in the A1 list of quarantine organisms by EPPO (European Plant Protection Organization) in 1985. B. xylophilus was reported for the first time in Europe in Portugal in 1999. There are more than 50 described species within the genus Bursaphelenchus worldwide, that are associated with coniferous and deciduous trees and spread by insect vectors. Within this genus is a group of morphologically very similar species; B. xylophilus, B. mucronatus, B. fraudulentus, B. kolymensis, B. conicaudatus and B. luxuriosae. This group of species is often referred to as the "B. xylophilus group". Due to the morphological similarity of the species, identification of Bursaphelenchus species in the B. xylophilus group is difficult. The common method of molecular identification for separating species within the B. xylophilus group is the use of ITS-RFLP (Hoyer et al. 1998). We have developed a multiplex polymerase chain reaction (PCR) method with specific primers, and the primers amplified product were 740, 340 and 300 bp for B. xylophilus, B. fraudulentus and B. mucronatus respectively. No cross reactions on the three studied species were observed. In contrast to the previously described PCR-RFLP method, this new method allows detection not only on pure isolates, but also on crude nematode suspensions from wood samples, and it could be very useful for quarantine purposes. References Hoyer U, Burgermeister W, Braasch H 1998 Identification of Bursaphelenchus species (Nematoda, Aphelenchoididae) on the basis of amplified ribosomal DNA (ITS-RFLP). Nachrichtenbl. Deut. Pflanzenschutzd. 50:273-27. Mota M M, Braasch H, Bravo M A, Penas A C, Burgermeister W, Metge K, and Sousa E 1999. First report of Bursaphelenchus xylophilus in Portugal and in Europe. Nematology 1:727-734. Smith, I. M. 1985. Pests and disease problems in European forests. FAO Plant Prot. Bull. 33:159-164. Yi C, Park J, and Chang K 1989. Occurrence of pinewood nematode, Bursaphelenchus xylophilus (Steiner & Buhrer) Nickle, and its vector, Monochamus alternatus Hope, in Korea. Pages 183-193 in: Proc. IUFRO Reg. Workshop For. Insect Pests and Tree Dis. in NE Asia. For. Prod. Res. Inst., Tsukuba, Japan.