Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2004 - 1/5 2005 var sett under ett relativt varm (3,5 °C mot normalt 1,6 °C) og det kom litt mindre nedbør (561 mm) enn normalen (575 mm). Nesten 90 % av jordbruksarealet var i 2004 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er på linje med gjennomsnittet for tidligere år. Jordarbeiding ble utført på ca 15 % av arealet, mest på våren. Andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødslingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,9, 1,8 og 8,2 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er nært gjennomsnittet for tidligere år (12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er gjødseldyrenheter i feltet gått ned over 30 % (særlig reduksjon i antall sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 204 mm var mindre enn gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2004. Dette skyldes vesentlig tidspunkt for snøsmelting relativt til 1.mai. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,0 kg siste rapporteringsår, og dette er mindre enn gjennomsnittet på 2.4 kg per dekar for perioden 1993 til 2004. Avviket kan knyttes til tidspunkt for snøsmelting. Nitrogentap knyttet til snøsmelting har gjerne vært 70-80 % av totale årlige tap. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 21 g siste år, mot gjennomsnittet på 37 g for perioden 1993 til 2004. Snøsmelting på jord med lite tele, med liten overflateavrenning, er sannsynlig forklaring på lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 3,8 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2004.
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
Planteforsk Pesticidlaboratoriet utfører alle analyser for Mattilsynets årlige overvåkingsprogram for rester av plantevernmidler i frukt, bær og grønnsaker. Av overvåkingsprogrammets rundt 2400 årlige prøver er det blitt tatt ut mellom 81 og 136 prøver av norske jordbær pr år i perioden 1997 til 2004. Jordbær er det enkeltprodukt det er blitt tatt ut flest prøver av. Antallet prøver av importerte jordbær har vært mellom 22 og 60 i samme periode. Det totale antallet jordbærprøver er blitt sterkt redusert de senere år, fra toppåret 2000 med 162 prøver til 116 i 2004.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Foreløpige resultater fra et kløverunderkulturforsøk med korn som dekkvekst, viser at frøbanken (summen av levedyktige ugrasfrø på jordoverflaten og nedi bakken) varierer mye mellom år, skifter og forsøkssteder. Den virkelige framveksten av ugraset i de ulike kulturene er til en viss grad korrelert med frøbanken, men det er tiltakene en gjør mot ugraset, som for eksempel harving og innsåing av underkultur, som er avgjørende for hvor stor ugrasframveksten blir.
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Åtte sortar av kryddertimin har vore prøvd ved Planteforsk Kise i Hedmark, i fleire forsøksringar og hjå dyrkarar i åra 2000 til 2004. Overlevinga av kryddertimian vintrane frå 2001 til 2004 var god ved Planteforsk Kise. Derimot døde alle plantene vinteren 2000 til 2001. Men på dei beste klimatiske voksestadene kan kryddertimian dyrkast med godt resultat i fleire år. Avlingsnivået for tørrstoffavling varierte mykje, men ved Planteforsk Kise var avlingane frå 100 til 230 kg per dekar første dyrkingsår, og frå 70 til 550 kg andre dyrkingsår. Middelverdiane for konsentrasjon av eterisk olje låg på 3,5 % (1,5-6,3). Tilrådde sortar:`English Thyme`og `German Winter`.
Forfattere
Lars Nesheim Gustav Fystro Olav HarboSammendrag
På tre forsøksfelt i ung eng vart det årleg tilført frå 0 til 5 kg fosfor per dekar i dinatriumhydrogenfosfat (Na2HPO4 x 2H2O). Dette stoffet vart nytta for å unngå samanblanding av verknad av svovel i superfosfat, som er mykje brukt i tidlegare gjødslingsforsøk med fosfor. Målsettinga med feltforsøka var å finne kritiske verdiar for fosforinnhald med omsyn på plantevekst under praktiske tilhøve. Sjølv til dels sterk P-gjødsling førte berre til liten auke i opptak av P i planter, og også til små avlingsutslag, på jord med relativt lite tilgjengeleg fosfor. Slike uventa små utslag medførte at samanhengen mellom plantene sin P-status og avlingsutslag vart dårleg bestemt. Det vart likevel observert ein trend til avlingsreduksjon ved låge P/N-verdiar. Av i alt 10 kg tilført P i gjødsel over to år vart berre 9 % funne att i avlinga.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Olav Breivik Kari BysveenSammendrag
Forsøk i perioden 2001-2005 har vist at den den øko-driftsmiddel-godkjente kyllinggjødsla Groplex 8-2-5 er et godt alternativ eller supplement til blautgjødsel til økologisk frøavl av engsvingel. Groplex-gjødsla er brukervennlig, og i middel for fire felt var frøavlinga bare 7% lavere på ruter gjødsla med Groplex enn på ruter gjødsla med Fullgjødsel. Ved økologisk frøavl av engsvingel anbefales at den total nitrogenkvoten på 8 kg total-N pr daa og år fordeles med 3 kg N/daa om høsten og 5 kg N/daa om våren.
Forfattere
Lars Nesheim Steinar BøSammendrag
Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med husdyrgjødsel og mineralgjødsel vart undersøkt i 12 forsøksfelt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I attlegget verka 10 kg nitrogen per dekar lite hemmande på etableringa av kløveren. Men attlegget vart like bra og avlinga mest like god med berre 5 kg nitrogen per dekar. I sum for attleggsåret og engåra vart det størst avling med bruk av dekkvekst, men det første engåret hadde eng etablert utan dekkvekst størst avling. For å ha minst 30 % raudkløver i enga i meir enn to år måtte ein gjødsle med høgst 5 kg nitrogen per dekar. I forhold til normgjødsling av eng med mindre enn 10 % kløver førte det til mykje mindre avling. Reduksjon av nitrogengjødsla i forhold til aukande kløverinnhald førte til tilsvarande avlingsreduksjon utan at raudkløveren varte meir enn to år likevel. Spørsmål om dette er ein god gjødslingsstrategi blir reist. På felt med høgt avlingsnivå vart det lite meiravling utover om lag 15 kg nitrogen. Ved moderat avlingsnivå var det større meiravling av mineralgjødsla og avlingsauke på 7-11 kg tørrstoff per kg nitrogen frå 15 til 22 kg nitrogen per dekar. Fem tonn husdyrgjødsel verka likt ved begge avlingsnivåa. Erstatningsverdien av nedmolda husdyrgjødsel i attlegget var 0,9-1,1 kg nitrogen per tonn, avhengig av utrekningsmetode. Dette er mindre enn det blir rekna med i offisiell gjødselplanlegging. Ved overflatespreidd 3 + 2 tonn husdyrgjødsel i engåra var erstatningsverdien 0,9 kg nitrogen per tonn, om lag den same som blir brukt i gjødselplanlegginga.
Forfattere
Lars Nesheim Steinar BøSammendrag
Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med husdyrgjødsel og mineralgjødsel vart undersøkt i 12 forsøksfelt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I attlegget verka 10 kg nitrogen per dekar lite hemmande på etableringa av kløveren. Men attlegget vart like bra og avlinga mest like god med berre 5 kg nitrogen per dekar. I sum for attleggsåret og engåra vart det størst avling med bruk av dekkvekst, men det første engåret hadde eng etablert utan dekkvekst størst avling. For å ha minst 30 % raudkløver i enga i meir enn to år måtte ein gjødsle med høgst 5 kg nitrogen per dekar. I forhold til normgjødsling av eng med mindre enn 10 % kløver førte det til mykje mindre avling. Reduksjon av nitrogengjødsla i forhold til aukande kløverinnhald førte til tilsvarande avlingsreduksjon utan at raudkløveren varte meir enn to år likevel. Spørsmål om dette er ein god gjødslingsstrategi blir reist. På felt med høgt avlingsnivå vart det lite meiravling utover om lag 15 kg nitrogen. Ved moderat avlingsnivå var det større meiravling av mineralgjødsla og avlingsauke på 7-11 kg tørrstoff per kg nitrogen frå 15 til 22 kg nitrogen per dekar. Fem tonn husdyrgjødsel verka likt ved begge avlingsnivåa. Erstatningsverdien av nedmolda husdyrgjødsel i attlegget var 0,9-1,1 kg nitrogen per tonn, avhengig av utrekningsmetode. Dette er mindre enn det blir rekna med i offisiell gjødselplanlegging. Ved overflatespreidd 3 + 2 tonn husdyrgjødsel i engåra var erstatningsverdien 0,9 kg nitrogen per tonn, om lag den same som blir brukt i gjødselplanlegginga.