Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen Stein Kise John Ingar Øverland Åge Susort Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
1. Frøeng av Klett rødsvingel skal ikke vekstreguleres ved begynnende strekningsvekst. I stedet bør vi vurdere behovet og eventuelt sprøyte med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. I middel for tre forsøk i 2003 og 2005 har denne behandlinga gitt 15% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. 2. Inntil flere data foreligger bør frøeng av Frigg vekstreguleres på samme måte som frøeng av Klett. 3. I to forsøk i 2005 gav soppsprøyting med Amistar Duo usikre meravlinger på 13% i frøeng av Klett og 14% i frøeng av Frigg. Denne behandlinga er ikke tillatt og vi trenger flere forsøk før eventuell anbefaling kan gis.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen Stein Kise Per Ove Lindemark Åge Susort Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
I frøeng av Knut engrapp som er sprøyta med Hussar kort tid etter vekststart, må en vente med vekstregulering til veksten er kommet godt i gang og plantehøyden er minst 15 cm. Vekstreguleringa kan foretas med liten dose Cycocel 750 (133 ml/daa + klebemiddel eller tilsvarende av annet CCC-preparat) eller Moddus 250 EC (30 ml/daa). Vekstregulering reduserer legda, men har liten virkning på plantehøyden i engrapp. For å unngå reduksjon i spirehastighet eller spireevne, bør vekstregulert engrappfrøeng treskes 2-3 dager seinere enn usprøyta frøeng. I middel for to forsøk i 2005 gav Amistar Duo en usikker avlingsauke på 8%, til tross for at det ikke var synlig mjøldoggangrep i frøenga. Behovet for soppsprøyting i engrappfrøeng bør undersøkes nærmere.
Forfattere
Ragnar Eltun Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
Vekstskifteforsøkene har vist at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. Av kornartene setter bygg størst krav til næring og jordstruktur og bør fortrinnsvis dyrkes på jord i god hevd og med bruk av husdyrgjødsel. Bygg egner seg derfor ikke som dekkvekst for gjenlegg med rødkløver og gras på jord med liten næringstilgang. Dette skyldes for sterk konkurranse med gjenleggsveksten. Under slike forhold bør havre velges som dekkvekst. Underkultur med hvitkløver konkurrerer mindre med kornet enn rødkløver og egner seg godt som underkulturvekst i alle kornarter. Forgrødevirkningen av erter er dårligere enn for grønngjødslingsvekster, og den varierer med utvaskingsforholdene det enkelte år. En blanding med havre og erter har gitt store og stabile avlinger. For å redusere avlingsvariasjoner må en kunne kontrollere næringstilgangen og ugraset.
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Thor Johannes Rogneby Hanna Arvidsson Lars Ericson Ragnar EltunSammendrag
Det kan vere grunn til å forvente at pløyetidspunktet for eng kan ha betydning for omsetning og frigjering av næringsstoff i jorda. I åtte forsøksfelt i Norge innanfor "Storskalaprosjektet" (Rogneby et al. 2005) vart tidleg (15. september) og sein haustpløying (15. oktober) samanlikna med vårpløying av eng. Pløyetidspunktet hadde ingen statistisk sikker verknad på avling og ugrasmengde, men det var tendens til høgare vassinnhald (seinare modning) og høgare proteininnhald etter vårpløying. Heller ikkje i tre av fire forsøk som vart gjennomført i eit Interreg-prosjekt (2 felt i Jämtland, 2 felt i Trøndelag) kunne det påvisast avlingsskilnader mellom ulike pløyetidspunkt. Men på eitt felt på Forskningsstationen Ås i Östersund i 2005 var det større avling etter tidleg haustpløying enn etter pløying seinare på hausten. Det kunne også påvisast ved hjelp av jordprøver at det var meir lettilgjengeleg nitrogen på dei rutene som gav størst avling.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
Epleavlingane varierer frå år til år på grunn av vekselbering der avlinga i bereåret er mykje større og ofte med redusert fruktstorleik og kvalitet enn i kvileåret. Avlinga kan regulerast med kjemiske middel eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet. I det 3-årige prosjektet” Vekselbering i eple - årsaker og tiltak” vart det gjennomført mange feltforsøk med å etablera optimale avlingar med hand eller kjemisk. Indre Hardanger Forsøksring var prosjekteigar og med Planteforsk Ullensvang som fagleg prosjektleiar. Fire ulike avlingsnivå vart etablerte med hand under både blomstringa og ein månad seinare i tre samanhengande år på dei same trea på eplesortane Summered og Aroma. Dei trea der avlingspotensialet vart fjerna heilt anten ved å ta bort alle blomane eller karten, gav flest blomeklasar pr tre året etter jamført med tre som hadde avling. Blometalet pr. tre vart sterkast redusert året etter di høgare avlingsnivået var og di seinare avlingsreguleringa vart utført. Fruktene var størst ved tynning under blomstringa. Fruktvekta og mengda av oppløyst tørrstoff i fruktene vart redusert med aukande avlingsnivå på trea. Høveleg avlingsnivå med god fruktkvalitet for eplesortane Aroma og Summered poda på grunnstamma M9 er om lag 6 frukter pr. cm2 stammetverrmål. Dette svarar til eit frukttal pr. tre som er om lag lik planteavstanden mellom trea i cm. Tynningsmidlane Cerone (ethephon), ATS (ammoniumthiosulfat), soyaolje og MaxCel (plantehormonet 6-benzyladenin) vart prøvde til fleire eplesortar. Cerone regulerte avlinga ved sprøyting både under blomstringa og på karten. Kvaliteten vart heva og mengda med blomsterknoppar vart auka på trea året etter. Middelet er krevjande i bruk med krav til rett dosering og temperatur og eplesortane har ulike doseringskrav. ATS gav variabelt tynningsresultat med i tillegg noko skade (sviding) av bladkantar. Både soyaolje og MaxCel gav for svak tynningseffekt.
Forfattere
May Sæthre Arne Hermansen Ragnhild NærstadSammendrag
The western flower thrips, Frankliniella occidentalis (Pergande), is a highly polyphagous species with a host range including over 250 species of herbaceous and woody plants belonging to 62 families. F. occidentalis originates in western USA but has spread, since 1970, into many countries in Asia, Africa, Central and South America, Europe and Oceania. In southern regions of Europe the pest is found outdoors attacking the flowers of a number of host plants. In northern European countries it is a pest mainly in protected crops (i.e. glasshouses) attacking a number of ornamentals and vegetables. F. occidentalis is a vector of Tomato spotted wilt virus (TSWV) and several other viruses. Both these organisms are regulated as quarantine pests in the EPPO region (European and Mediterranean Plant Protection Organization). The first report of F. occidentalis in Norway was in 1986 and it spread very quickly within greenhouse environments. In 1987 the species was added to the A-list (quarantine pests with zero-tolerance on import to Norway) and a comprehensive spraying program to eradicate the introduced pest and stop further spread was developed. The thrips, however, continued to spread and in 1991 about 40% of all greenhouses in Norway were infested with F. occidentalis. A plan of action (Trips-aksjonen) to combat and eradicate F. occidentalis from Norway was executed in 1991. In spite of extensive efforts by growers and authorities they did not succeed in eradicating or stopping further spread of F. occidentalis. In 1997 the species was considered established in Norwegian greenhouses and it was therefore deleted from the Norwegian A-list. It is now under surveillance as a vector for TSWV (an A-list pest) and is treated as a quarantine pest if discovered in connection with TSWV. The introduction and establishment of F. occidentalis in Norwegian greenhouses has been a burden to both growers and the society. Growers have suffered financial losses in terms of costs of carrying out comprehensive quarantine instructions (1986-1996) as well as through direct crop loss and costs of control measures (1986-2006). Indirect economic impacts of F. occidentalis include the implications for growers due to the quarantine instructions (1987- 1996) such as increased labour to carry out the instructions; cost of pesticides; loss of production time during the quarantine and eradication period; loss of contracts when not able to deliver plants and seedlings on time; loss of reputation; and perhaps as a combination of the others also loss of future contracts. Growers have also suffered in terms of health risks as they have used pesticides more frequently and thereby been exposed to pesticides more often. Very rough estimates and assessments to predict potential crop loss caused by F. occidentalis suggests a worst case scenario (or 100% crop loss) to be about 1454.4 mill NOK per year (2003-numbers). Assuming that the proportion of infested greenhouses at any given time during the year is somewhere between 30-40%, then potential crop losses would be between 436-582 mill NOK per year. It should be underlined that these numbers are rough estimates only, not accurate measurements. Introduction/establishment of the species has resulted in an increased effort from extension service, phytosanitary authorities, and scientists, the costs involved are, however, difficult to assess. […]
Sammendrag
During 2005 and 2006, 12 different fertilizer/biostimulant products or product families were evaluated on a new USGA green, a new sand-based football field, and/or a two to three year old USGA green at Bioforsk"s research units Landvik, Særheim and Apelsvoll in Southern Norway. Within each trial, all treatments were adjusted to the same total nitrogen rate per year (3.0/2.8, 2.5/1.7, and 1.75/1.75 kg N/100 m2 on the football field, new and established golf green in 2005/2006, respectively). Inputs of other nutrients varied among treatments. Application intervals varied among treatments in 2005, but most products were applied at biweekly intervals in 2006. Mineral fertilizers Arena® (small granules) and Fullgjødsel® were included as control treatments on golf greens and the football field, respectively. The mostly animal-based organic product families Suståne resulted in faster grow-in of the creeping bentgrass green at Landvik, while the products familiy ProGreen and ProGreen plus Activo had a similar effect on the football field established on straight sand at Særheim. When used as the only fertilizer source, neither these product families nor the animal-based product family Bio Kombi showed any advantage for maintenance of established turf The only product family resulting in a general improvement in turfgrass quality over the whole experimental period was Gro-Power®. This product family is based on humus, with all of its nitrogen in an easily available form. Unlike most other organic product families, it was tested in combination with mineral fertilizer Arena® as used in the control treatment. When used as the only fertilizer source, the seaweed product Golf Algin resulted in slower grow-in and more diseases in autumn than the control treatment. Used as maintenance fertilizer during summer, the visual ratings of Golf Algin plots were equal to or higher than the visual ratings of control plots. The liquid organic fertilizer Flex" resulted in slow establishment at Landvik and Særheim. In summer, the visual ratings of Flex" plots at these locations were mostly on level with or higher than control plots, but in autumn, the turf at Landvik became very light green, perhaps due to leaching losses. Like Golf Algin, Flex" seems to be a good maintenance fertilizer for the summer period. The seaweed product Maxicrop" had no effect on turf quality at Landvik. The biostimulant GoGreen improved turfgrass colour in autumn, but had no effect on winter diseases after almost five months of snow cover at Apelsvoll. By contrast, replacement of some of the Arena® fertilizer with ammoniumsulfate resulted in significantly better winter survival, root development and overall turfgrass quality in the same experiment. In conclusion, we recommend that fertilization of sand-based golf greens and football fields are primarily based on light and frequent applications of mineral fertilizer throughout the growing season. Organic fertilizers and biostimulants can never replace mineral fertilizer, but they are important supplements that warrant further research for optimal use.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Nye jordbærsortar og ein del lovande seleksjonar vert kontinuerleg prøvde i dyrkingsforsøk ved Planteforsk Kise. Etter eitt eller to år vert nokre av dei mest interessante i tillegg prøvde i litt større omfang hjå aktive dyrkarar. Sortane vert ved første prøving vurderte for viktige eigenskapar for dyrking, resistens mot viktige skadegjerarar, avlingsevne og kvalitet. Dei siste åra har ’Florence’ og ’Frida’ vorte tilrådd for vidare prøving i praktisk dyrking. ’Florence’ er om lag 10 dagar seinare enn ’Korona’ og har vore godt motteken i marknaden for friske bær. Sorten har store bær som held seg godt i omsetnaden, og dei næraste åra vil syna om sorten vert viktig for næringa. ’Frida’ er tidleg med stor avling og svært store bær, men det er diverre funne at også den sorten får åtak av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) når plantene vert dyrka utan sprøyting. Smakskvaliteten er til no vurdert frå svært fin til middels. På grunn av fargen, er ingen av sortane aktuelle for industrien. ’Yamaska’ er ein sein, canadisk sort som bør prøvast i praktisk dyrking. ’Kimberley’ er svært svak for jordbærsvartflekk (Colletotrichum aucutatum) og bør difor ikkje dyrkast. ’Symphony’ har liten verdi fordi bæra er lite faste og kvaliteten for svak. Stabburet AS har prøvd fleire nye og eldre sortar som råstoff for kokt og rørt syltetøy. Seleksjonen PK97.48.1 frå Planteforsk sitt foredlingsprogram var den beste for begge produkta og bær av sorten vart sist sommar prøvd for nye og eldre produkt i større omfang. Forsøka synte at sortane ’Frida’, ’Korona’ og ’Florence’ var svake som råstoff for industrien.