Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Populærvitenskapelig – Ny omfattende håndbok om plantevern i økologisk landbruk
Lars Olav Brandsæter
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
I et omfattende formidlingsprosjekt har vi laget 4 bøker om plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Det første bindet er av generell karakter og omhandler i tillegg til stoff om bakgrunnen for økologisk landbruk og plantevern i denne produksjonsformen, kapittel om de ulike skadegjøreres biologi og aktuelle forbyggende og direkte tiltak. De 3 andre bindene er mer anvendte i sin karakter og er vinklet mer mot praktiske dyrkingsråd for kontroll av skadegjørere i de utvalgte kulturene.
Sammendrag
Klumprot er den mest skadelige sykdommen på korsblomstrede kulturplanter. Påvisning av klumprotsmitte i jord og vann er vanskelig og krever omfattende planteforsøk (bioassay) som det tar minimum 6-8 uker å gjennomføre. Vi har utviklet en hurtigtest for påvisning av klumprotsmitte i småplanteproduksjon og i felt av korsblomstrede kulturplanter.
Sammendrag
Potato mop-top virus (PMTV) is the type member of the genus Pomovirus. PMTV is one of the most damaging potato infecting viruses due to the symptoms induced in the tubers. The symptoms caused by PMTV can be similar to the ones induced by another potato infecting virus, Tobacco rattle virus (TRV). Both viruses are known to generate great economic losses in Norway. Since the beginning of 2005, NCRI has as one of its objectives to enhance research on PMTV and will subsequently initiate studies on TRV as well.
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
En systematisk utnyttelse av ressursene som finnes i våtorganisk avfall gir betydelige miljøgevinster, og har en rekke andre positive egenskaper som kan bidra til bedre jordkvalitet, miljøvennlig energi, redusert utslipp av drivhusgasser og mindre forbruk av ikke fornybare ressurser.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Planteforsk har hatt administrativt ansvar for vårt nasjonale program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser siden 2001. Det er gjennomført kartlegginger av genetisk mangfold i mange nytteplanter og det er sørget for at sorter og andre genetiske varianter blir tatt vare på. Nå er logoen og varemerket PLANTEARVEN® opprettet for å øke bruken av mangfoldet. Se også www.genressurser.no/planter og www.plantearven.no
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Grunnlaget for utviklingen av gode jordprodukter basert på slam og kompost, er utgangsmaterialer av god kvalitet. Videre må egenskapene til produktene en utvikler være godt tilpasset bruksområdene i grøntanlegg, jord- og hagebruk.
Sammendrag
Markedet blir stadig presentert for nye gjødseltyper. Den tyske gjødsla Entec er en slik ny gjødseltype, og fås både som NPK-gjødsel og som ren N-gjødsel. Gjennom forsøk i tre år er den blitt prøvd i kulturene løk, purre og salat ved Planteforsk Landvik. Styrt næringsforsyning gjennom dryppvanning er blitt vanlig på frilandskulturer i bær, men forsøk de senere år viser at bruk av samme teknikk kan være avgjørende for utbytte og kvalitet hos frilandssalat.
Sammendrag
I 2005 blei det utført forsøk for å evaluere utgåva av VIPS-Ugras som vi har utarbeidd for vårsprøyting mot ugras i haustkorn. Tre norske prototypar av det danske systemet Plantevern Online (Rydahl 2003) blei testa i til saman 9 feltforsøk. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn.
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Denne presentasjonen gir ein oversikt over ugrasmiddel som er godkjente i dei ulike grønsakskulturane i Noreg, der det er gitt tidsavgrensa dispensasjonar og der det kan ligga til rette for bruk, enten ved dispensasjon eller off-label godkjenning. Stomp som enno ikkje er godkjent, men utprøvd i mange kulturar, blir også trekt inn i oversikten.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
Tidligpotet i denne sammenheng vil si potet høstet før de blir skallfaste. Disse knollene må behandles og omsettes som en ferskvare. Med krav til vasking og ulike typer forpakninger blir det stilt andre krav til kvalitet for disse enn for uvaska vare og skallfaste potet. Håndteringa av umodne potetknoller blir omfattende, med fare for både ytre og innvendige skader. Potetkvalitet er avhengig av en rekke forhold. Sortsvalg er uten tvil den viktigste faktoren også i tidligpotet, men gjødsling har sjølsagt svært stor betydning.