Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens G Hansen Arne Hermansen Leontine T Colon David E L Cooke Björn Andersson Bent Nielsen Ulrich Darsow Jozsef Bakonyi Poul Lassen Alison K LeesSammendrag
The Concerted Action on potato late blight `Eucablight" (www.eucablight.org) was launched in 2003 to promote collaboration between researchers across Europe and to collate the previously fragmented data on host resistance to late blight and characterization of its causal pathogen, Phytophthora infestans. Central to the project was the development of standardized protocols, databases and data collection tools with which data from across Europe could be centralized. The ultimate aim was to capitalize on the vast resource of data available in order to allow a pan-European analysis to be conducted. The P. infestans database is currently populated with information relating to over 13,800 isolates from 20 European countries. The host resistance database holds primary disease data and derived statistics from more than 50 field trials assessing mainly foliage blight resistance. The use of seven standard cultivars in these trials facilitated the comparison of resistance information across years and regions. The host database is structured, and made accessible, in such a way that DSS builders can access the model parameters they need to construct locally adapted forecasting systems. In this presentation we describe the data collection and data analyzing tools that have been developed in this project and how they are directly applicable to other host-pathogen systems.
Sammendrag
Light is a common component of forecasting models for downy mildews because its presence is assumed to suppress sporulation. Our objectives were to evaluate the effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce downy mildew. We found that the suppressive effect of light on sporulation was strongly dependent upon temperature; there was little suppression of sporulation by light at " 10 ºC. At temperatures where light suppressed sporulation, light in the range from 450-500 nm had the most suppressive effect, although a lesser effect of the wavebands from 450-500 nm was detected. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. In current forecasting models, the time of sunrise and sunset are used to delimit the dark period when leaf wetness and high RH can induce sporulation. In Nordic countries the effects of short nights and extended twilight conditions should be incorporated into forecasting models. Also, since sporulation may be greatly reduced by light at temperatures above 15-20 ºC, this should be used to modify model predictions of sporulation during the time of day when sporulation can occur. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.
Sammendrag
Norsk gartnerinæring bruker anslagsvis 1 000 GWh per år. Planteproduksjon i veksthus her i landet har stort behov for elektrisk energi og avhengig av kultur og produksjonsopplegg varierer andelen elektrisk energi fra 50-80 %.. Naturgass er blitt et supplement til elektrisk energi i Rogaland de siste årene. I arbeidet med å sikre veksthusnæringen tilgang på elektrisk kraft kan kraft/varme-anlegg være et alternativ, ettersom plantene kan nyttiggjøre seg CO2 i avgassen. I utredningen er det skissert et forsøksanlegg for testing av energiløsninger for veksthus basert på naturgass og aktuelt utstyr for produksjon og oppsamling av energi for senere bruk.
Sammendrag
I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Endringer i jordas moldinnhold er presentert for en 250 daa forsningsstasjon, basert på målinger i 1952, 1976, 1986 og 2002, og for 291 åpenåkerskifer i sørøst Norge, som ble samplet omkring 1991 og igjen i 2001. Store nedganger ble funnet på forskningsstasjonen, spesielt på jord som hadde et høyt moldinnhold opprinnelig. Nedgangen mellom 1952 og 1976 hadde trolig delvis sammenheng med økt pløyedybde og grøfting, mens nedgangen de senere årene kan delvis være forårsaket av klimaendringer. Nedganger ble også funnet etter 1990 i de fleste av åpenåkerdistriktene, også her proporsjonalt med det opprinnelige moldnivået. Ingen enkel forklaring ble funnet, men andelen av høstjordarbeiding og av radkulturer kan begge være involvert. Det var en midlere relativ nedgang på ca.1% pr. år i forhold til det opprinnelige nivået, både på forskningsstasjonen og i åpenåkerdistriktene. Det kunne dessuten se ut til at den relative årlige nedgangen var omkring en tidel av det opprinnelige prosentnivået. Disse alternativene tyder på at jord med hhv. 4%, 6% og 10% moldinnhold idag, kan komme på et mulig "kritisk lavt" nivå av 3%, om hhv.30-80, 70-165 og 120-230 år fra idag.
Sammendrag
Myrjord dekker 2-3 % av verdens landareal og inneholder ca en tredel av jordas lager av organisk karbon og omtrent like mye carbon som i atmosfæren. Drenering og dyrking av myr fører til en mineralisering av organisk materiale. Denne artikkelen omhandler emisjon av drivhusgasser fra dyrket myr i Nord-Norge. CO2-emisjonen økte med temperaturen, mens tilsvarende effekt ikke kunne påvises for N2O- og CH4-emisjonen. Estimert netto emisjon av drivhusgasser fra rør-grøftet myr var ca 2,2 kg for CO2, 0,03 kg for CH4 og 0,13 kg for N2O, uttrykt i CO2-ekvivalenter. Netto C-tap var ca 0,6 kg C per m2 og år. Karbontap kan derfor betraktes som jordforringelse når en tar hensyn til klimagassemisjonen. Resultatene viste betydningen av CO2-emisjonen fra dyrket myr i nord, som var ca 17 ganger høyere enn N2O-emisjonen som CO2-ekvivalenter.
Forfattere
Erland Kjesbu Otto Sjelmo Svein Olav HolienSammendrag
Hensikten med prosjektet har vært å beregne jordbrukets omsetning, verdiskaping og sysselsetting på kommunenivå i Nord-Trøndelag fylke. Videre har det vært en målsetting å videreutvikle beregningsmodellen slik at den kan benyttes til å oppdatere tallene i framtida samt i forbindelse med konsekvensanalyser knyttet til endringer i landbrukets rammevilkår både på kommune- og fylkesnivå. Fram til i dag har ikke slike modeller og analyseverktøy vært tilgjengelig i en form som muliggjør beregninger uten for stor ressursinnsats. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra tradisjonell produksjon av jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker. Omsetningen i jordbruket i Nord- Trøndelag er beregnet til å være i overkant av 2,9 mrd. kroner, noe som gir en verdiskaping i overkant av 1,1 mrd. kroner målt som nettoprodukt. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir nesten 1,4 mrd. kroner. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. For øvrig i notatet er nettoprodukt inkludert tilskudd brukt som mål på verdiskapingen. Sysselsettingen i jordbruket er beregnet til 5 461 årsverk à 1 845 timer for fylket, og består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Steinkjer kommune har et jordbruksareal på i overkant av 160 000 dekar, har Røyrvik et jordbruksareal på i underkant av 5 000 dekar. Dette gjør utslag for verdiskapingen. Omsetning, verdiskaping og sysselsetting per dekar for kommunene bestemmes imidlertid av flere forhold og ressurser, blant annet utbredelse og sammensetning av de ulike produksjonene. Vi har beregnet at Frosta har en verdiskaping på over 2 700 kroner per dekar, mens Røyrvik får en beregnet verdiskaping på i underkant av 700 kroner per dekar. Den gjennomsnittelige verdiskapingen per dekar for Nord-Trøndelag ligger på 1 250 kroner per dekar. Hvert dekar gir i gjennomsnitt en sysselsetting på 11 timer. […]
Forfattere
A.P. Maerere E.R. Mgembe S. Mwaitulo M.W. Mwatawala L.T. Nsemwa A. Ndunguru Carl Jonas Jorge Spetz May-Guri Saethre E.M. Senkondo E. Rwambali K.K. MwajombeSammendrag
A survey was conducted in Morogoro, Mbeya and Coast regions, using a structured questionnaire and field visits, to evaluate the diversity of banana grown, distribution systems of banana planting materials, agronomic and pest management practices and gender characteristics of banana production. A total of 108 households were interviewed in 11 villages. The interviewees consisted of 78.7% males and 21.3% females. Banana cultivars grown were diverse and use being different and more or less location specific. 24.3% of respondents grow cultivar Mtwike and 18.7% grow cultivars Mzuzu as their most important varieties, 16.7%, 9.8%, and 14.7% grow Mzuzu, Mtwike and Uganda, respectively, as their second most important varieties. In respect to variety characteristics, 22.9% preferred varieties with big bunches, 19% early maturing, 14.3% marketable, 10.5% long fingers and 9.5% with high resistance to pests. The main sources of banana planting materials for farmers are neighbours (60%) and Sokoine University of Agriculture (22.4%). About 17.3% obtain planting materials from their own fields, 19.6% use in-vitro materials and 80.4% use conventional materials. Few farmers (37.2%) received training on banana production with 22.7% trained at SUA. Farmers were not able to name pests attacking the crop. However, cultivars Mtwike, Kambani, Uganda and Matoke are considered to be more prone to pests. About 54.5% of the farmers use uprooting as a major pests control measure while 27.3% and 9.1% use chemicals and field sanitation measures, respectively. 51.1% apply organic fertilizers, 56.2% use bamboo as propping material. Gender role is very much pronounced in decision-making. For most activities, men featured as the decision makers. Land preparation is men"s activity (69.3%). Introduction of new cultivars that will be resistant to pests, training in cultural practices and establishment of centres for distribution of appropriate planting materials were considered to be important interventions required by farmers.