Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Authors
Tor J. JohansenAbstract
De første sikre opplysninger om potetdyrking i Nord-Norge er fra 1760-1770. Men først utover 1800-tallet ble poteten utbredt hos "almuen" og fikk betydning i kostholdet. Noen av de tidligste sortene var det vi i dag kaller Gammel Svensk Rød, Rød Kvæfjord, Lang Svenske, Blåpotet/Svartpotet og Rød Mandel. Utover 1900-tallet gjorde vanlig Mandel og Gullauge sitt inntog og er de eneste av gammelsortene som dyrkes kommersielt i dag.
Authors
Anette SundbyeAbstract
Insekter og -midd kan angripe og gjøre stor skade på planter som dyrkes inne- og utendørs, og det er ofte nødvendig med tiltak for å bli kvitt skadedyrene. Alle som vil kjøpe eller bruke kjemiske plantevernmidler må ha gyldig autorisasjonsbevis, men dette gjelder ikke for preparater med nyttedyr eller for kjemiske hobbypreparater merket med "Tillatt brukt i småhager". Per i dag er det godkjent 14 kjemiske hobbypreparater mot ulike skadedyr på planter inne- og utendørs. Det finnes også hobbypakninger med nyttedyr beregnet mot skadedyr på planter innendørs.
Authors
Liv OstremAbstract
Det finst i dag mange frøblandingar til ulike føremål og vekstområde. Artane og sortane i blandingane finst også som reinfrø om ein vil prøva sortane åleine eller laga sine eigne blandingar. I dei siste åra er det også kome nye sortar på marknaden som det er viktig å kjenna eigenskapane til.
Authors
Trond HaraldsenAbstract
Hagesentrene tilbyr et stort antall ulike gjødseltyper beregnet på hagevekster. Noen lover å gjødsle og kalke samtidig, mens andre skal inneholde alle næringsstoffer som plantene trenger. Det er ikke lett å vite hvordan de ulike gjødseltypene virker, og det finnes få sammenlignende undersøkelser av slik gjødsel. Vår test viste at du kan risikere å betale dyrt for noe som har liten virkning.
Abstract
Hagtornrust har tvunge vertskifte mellom einer og hagtorn. Våren 2006, var det svært mykje hagtornrust på einer i Ås-området. Barken på stamme og greiner var delvis dekka av oransje, geleaktige utvekstar/"horn". Soppen overvintrar berre på einer, der det vert danna fleirårig mycel (nettverk av sopptrådar). Dei oransje "horna" vert danna når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmar opp. Teleutosporar spirer og gir opphav til nye sporar (basidiesporar) som spreiar seg med vind til hagtorn. Basidiesporane spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilkar, årsskot, blomar og frukter svell opp.
Authors
Birgitte HenriksenAbstract
Endringer i klimaet om høsten og vinteren kan ha direkte innvirkning på herding og overvintring av høsthvete og gras. Snømugg (Microdochium nivale) er først og fremst et problem ved lengre tids snødekke, men plantenes veksthorhold og herdingsstatus om høsten har også betydning for plantenes resistens mot snømugg-angrep og skadene det forårsaker.
Authors
Åsmund Austarheim Harald Urstad Lars Helge Frivold Samson ØpstadAbstract
Skadar av hjort på granskog har vorte eit problem for mange skogeigarar. Skadeomfanget viser store lokale variasjonar. " Kvifor øydelegg han skogen min medan skogen til naboen får stå i fred, undrar mange skogeigarar. Store ressursar står på spel, og kostnadene hjorten påfører skogbruket er skeivt fordelt i forhold til inntektene hjorten gir.
Authors
Harald Urstad Åsmund AustarheimAbstract
Hjorten skader granskogen mange steder på Vestlandet. Barkgnag fører til råte, nedsatt verdi på tømmeret og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. Hvor i skogen er de største hjorteskadene? Hvilket omfang og følger har de? Kan forvaltningsproblemet løses?
Authors
Sverre Kobro Trond RafossAbstract
The presence of multiple phenological forms has previously made adults of Hoplothrips species difficult to identify. We present a set of diagnostic metric characters by which the 8 species recorded from Norway can be recognised.Some biological interpretations are also given.
Authors
Claudia Melis Astrid Buset Per Arild Aarrestad Oddvar Hanssen Erling Meisingset Reidar Andersen Arne Moksnes Eivin RøskaftAbstract
Det er ikke registrert sammendrag