Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Beregningene utført i dette prosjektet ga som vist stor variasjon og understreker i høyeste grad usikkerhetene som ligger i beregninger av stofftransport. Det anbefales å videreføre den sammenlignende prøvetakingen i vassdraget, slik at denne også kan dekke et mer normalt år mht. nedbør og avløpsforhold. På sikt anbefales det å øke prøvetakingsfrekvensen i det igangværende programmet hos Fylkesmannen i Østfold (FMOS) til en gang pr uke med mulighet for hyppigere uttak i flomepisoder. Samtidig bør en ringtest for laboratoriene utføres, da denne undersøkelsen har vist store avvik i resultater fra prøver tatt på samme sted og tid av FMOS og Bioforsk og analysert ved to ulike laboratorier. Resultater fra EU prosjektet EUROHARP, gjennomført i Vansjø-Hobøl, viste at alle tilførselsmodellene er relativt gode til simulering av vannføringen, mens modelleringen av fosfortransport var problematisk. På det nåværende tidspunkt er modellene ikke egnet til effektberegning av jordarbeidingstiltak for norske forhold.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er godkjent et betydelig antall nye hytter i Gamlestølområdet. Bioforsk Jord og Miljø har derfor utarbeidet en søknad om utslipp av avløpsvann fra Gamlestølen renseanlegg i Etnedal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 gir en kort omtale av eksisterende ut-slippstillatelse. Videre er det i del 2 gjennomført en beregning av vannmengder som kan tilføres an-legget som følge av nye tilknytninger. Det er også gitt en kort beskrivelse av det eksisterende anlegget for Gamlestølen. Det omsøkte rense-anlegget bygger på dette anlegget, og vil bestå av slamavskillere, pumpestasjon eventuelt med for-drøyningstank, damanlegg og en overføringsledning til Brendaelvi. Anleggets renseeffekt vil bli ivare-tatt ved etablering av kjemikalietilsetting for felling av fosfor og luftere for å redusere vannets inn-hold av organisk stoff. Det vil bli gjennomført en generell opprusting av damanlegget. Det er ikke gjennomført detaljplanlegging for utforming av anleggskomponenter og tiltak for opprusting av anlegget.
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Lill Iren Dreyer Hans Olav Eggestad Gustav Fystro Per Magnus Hansen Ove Hetland Ketil Haarstad Olav Lode Gro Hege Ludvigsen Paul Nerjordet Svein Selnes Erling Stubhaug Geir Tveiti Lillian Øygarden Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole Kristian FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Dette er 2 miljøhåndbøker som er rettet mot anleggs- og driftsfasen av motorcrossbanen i Assurdalen i Ski kommune. Etter oppdrag fra Øst Plan AS vurderte Bioforsk miljømessige effekter av bekkelukking, massedeponi og motorcrossbane i Assurdalen i Ski kommune i 2003. Det ble gitt forslag til avbøtende tiltak for å opprettholde en best mulig vannkvalitet i Assurbekken både under anleggs- og driftsperioden. Disse Miljøhåndbøkene er en del av oppfølgingen av dette. Reguleringsplan for utbygging av motorcrossbane i Assurdalen er utarbeidet av Øst Plan AS og oversendt Ski kommune for behandling. Lokaliseringen av banen har tidligere vært grundig behandlet i Ski kommune, og foreslått lokalitet har fått politisk tilslutning. Det har i ettertid blitt gjennomført et oppfølgende reguleringsplanarbeid. Reguleringsplanen legges ut til offentlig høring og behandling første halvdel 2006. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet er NMK Follo.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
I artikkelen blir det presentert resultat fra sortsforsøk med bringebær på friland og høstbærende bringebær og bjørnebær i plasttunnel. Alle forsøk er gjennomført ved Bioforsk Njøs på Vestlandet. Av de vanlige bringebærsortene var det en norsk nummersort (RU004 03067) som gav best resultat, med større avling og fastere bær enn Glen Ample.Av høstbærende sorter kjom Polka og Joan Squire best ut, begge med betydelig bedre kvalitet enn kontrollsorten Autumn Bliss. Av bjørnebærsorter var Loch Ness best, men Karaka Black er lovende og vil bli mer undersøkt.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Basilikum er ein varmekrevjande vekst som under norske tilhøve bør plantast på svart plast og dekkast med fiberduk eller klar plast i heile eller delar av vekstsesongen. På verdsbasis er dette ein svært viktig krydderart og det finst difor mange sortar og variantar tilgjengeleg. Bruken vil først og fremst vera avgjerande for valg av sort.
Sammendrag
Et forskningsprosjekt (2002 " 2005) med mål å lage et bedre sprøyteutstyr for bekjempelse av skadegjørere i jordbær er avsluttet. Prosjektet ble ledet av Bioforsk Øst Kise i samarbeid med IMT ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). I denne artikkelen trekkes det fram noen konklusjoner fra det avsluttede prosjektet, samt presentere videreføringen av arbeidet i 2006, for å oppnå et best mulig sluttprodukt som brukerne kan anvende i praksis.
Forfattere
Linnea WangSammendrag
Biologisk ugrasbekjempelse er en miljøvennlig metode som benytter seg av ulike nytteorganismer for selektiv kontroll av ugras. Blant annet har nyttesoppen Phomopsis cirsii blitt undersøkt mot åkerstistel ved Bioforsk Plantehelse i Norge. Soppen hadde liten effekt i feltforsøk, men gode resultater ble oppnådd ved bruk av en russisk sopp.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Hans Martin HanslinSammendrag
Foredraget gir foreløpige resultater fra et prosjekt med tilførsel av organiske gjødseltyper og biostimulanter til golfgreener på Bioforsk Landvik og Apelsvoll, samt et fotballfelt på Særheim. Det konkluderes med at ingen av de prøvde produktene kan erstatte mineralgjødsel, men enkelte av produktene kan fungere som supplement i perioder da graset er stresset.