Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Einstape tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med krypende jordstengler, og kan bli 50-150 cm høy. Planten har enkeltstående blad med lange, opprette skaft og store bladplater som er 2-3 ganger finnet. Det er utskilt to underarter: Vanlig einstape har lysgrønne, horisontale blad som gulner tidlig om høsten. Kysteinstape er litt større enn vanlig einstape, og har mørkgrønne, mer opprette blad som holder seg grønne lenge utover høsten. Sporene modnes i juli-august, og spres lett med vinden. Vanlig einstape forekommer i skog, hei og udyrket mark, oftest på basefattig grunn. Kysteinstape forekommer i kysthei og heipreget skog. Begge arter kan være plagsomme ugras i eng og beite, og kan også være en trussel mot øvrige plantearter/biologisk mangfold pga. den sterke konkurransekraften. Planten vrakes vanligvis av husdyrene, men sau eter gjerne unge planter. Bekjempelse: Det anbefales slått omkring midten av juni, og andre slått ca. 6 uker etter første slått, eventuelt sprøyting med ugrasmidlet Gratil 75WG eller Eagle 75WG på vel utviklete blad (ca. 20. juni). Både slått og/eller kjemiske tiltak bør følges opp i flere år.

Sammendrag

I 2007 ble Phytophthora ramorum påvist i planteprøver fra 35 lokaliteter i Norge. Av disse var 16 planteskoler, 7 hagesentre, 10 parker og 1 private hage. I tillegg ble patogenet påvist i 22 importsendinger. Påvisningene i planteskoler og hagesetre ble hovedsakelig gjort på rododendron, men det ble gjort en påvisnig på Pieris sp. i et hagesenter. I parker og private hager ble P.ramorum påvist på rododendron i Bergen, Stavanger, Hvitsten (Akershus) og Kvanne (Møre og Romsdal), samt på Pieris sp. i Ørsta (Møre og Romsdal). Skadene observert i Bergensområde i 2007 er de mest omfattende observert siden kartleggingen begynte i 2004. En undersøkelse gjennomført i en infisert park i Bergen viser at P. ramorum kan overvintre i jord, og infisere friske planter neste år. En undersøkelse gjennomført i en planteskole viste av bladavfall kan være en smittekilde for P. ramorum

Sammendrag

Rural communities in Norway have been under great economic stress in recent years. There has been an increasing debate about how to utilize the large potential in a growing tourism industry to promote rural employment and income. This study is based on the institutional view of innovation with a focus on institutions that are important for stimulating innovations. The objectives are: 1) to determine if networking is positively related to innovativeness and if innovativeness is positively related to performance in the nature-based tourism industry in Norway and 2) to develop an in-depth understanding of how different actors trigger a member of the industry to change, create, or otherwise innovate. An e-mail survey was conducted of companies across the country followed by a qualitative study in one Norwegian municipality. Results indicate that there is a positive connection between networking and innovativeness, and between innovativeness and performance. A qualitative case example illustrates the interaction among actors and the resulting impacts on the innovation process.

Til dokument

Sammendrag

Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima”, der ein av aktivitetane er å fylgja skadebilete på buskar og tre i grøntanlegg, fann vi alt i 2006 tydelege visnesymptom på ask (Fraxinus excelsior). I slutten av april 2008 vart det tatt ut ein prøve med liknande symptom i Østfold. Frå denne prøven isolerte vi soppen Chalara fraxinea. Nedvisning av ask er eit stort problem i fleire europeiske land, inkludert våre naboland Sverige og Danmark. Ein reknar det no som truleg at askeskotsjuke skuldast C. fraxinea, men vidare forsking pågår i fleire europeiske land for sikkert å fastslå dette.

Sammendrag

Konklusjoner: 1. Falskt såbed har god effekt mot grasugras og annet ugras. Såbedet må etableres tidlig i våronna ! 2. Om vi skal kjøre løpet ut eller lage et "falskt" falskt såbed avhenger strukturen ved såing. Engrappfrøet må ha jordkontakt ! 3. Hussar har som regel god effekt mot knereverumpe, men virkningen mot tunrapp er avhengig av at tunrapplantene enten er små (gjenleggsåret) eller svekka (våren i engåret). I gjenleggsåret kan Hussar skade engrappen når det sprøytes for tidlig. 4. Kombinasjonen falskt såbed og bruk av Hussar kan føre til for tynt plantebestand og dårlig frøavling. 5.Hussar bør aldri brukes før nyspirt engrapp har to blad. 6. I engåret er trolig Hussar OD er noe skarpere og kanskje mindre selektiv enn Hussar WG Hussar virker godt ved lav temperatur og kan brukes tidligere enn Ariane S. Faren for sprøyteskade er sannsynligvis størst ved sprøyting på fuktig jord (Her trengs flere forsøk !) 7. Avpussing om høsten i gjenleggsåret skal ikke utføres før i månedsskiftet sept-okt og bare hvis plantehøyden er over 20 cm. Tidlig avpussing kan gi mer tunrapp året etter

Sammendrag

A total of 743 single-lesion isolates of Phytophthora infestans were collected in summer 2003 from Denmark, Finland, Norway and Sweden. Most of the isolates were tested for mating type, snd subsets for sensitivity to fungicides and virulence (host specific pathogenicity). Approximately 60 % of the isolates were A1 mating type in each country. Both mating types were present in 40 % of the fields where more than one isolate was tested,indicating strong potential for sexual reproduction. The proportion of metalaxyl-resistant isolates dropped under 15 % from the 60% observed in the early 1990s in Norway and Finland, possibly due to lower selection pressure because of decreased use of metalaxyl. PropamocarbHCl sensitivity remained unchanged in the Nordic countries compared to the situation in 1997-2000 in Finland. Four isolates collected from Finland and Sweden were able to sporulate in the presence of this fungicide at a concentration of 1000 mg L-1. In Norway and Finland the frequencies of virulence factors and pathotypes remained nearly unchanged since 1990s, but the mean number of virulence factors per isolate increased from 5.6 to 6.3. In Denmark and Sweden virulence factors 2 and especially 6 were more common than in Norway and Finland. In addition, in the Swedish population the frequencies of pathotypes were quite even while in other countries pathotype 1.3.4.7.10.11 was most prevalent.

Sammendrag

El Altiplano es una de las areas mas pobladas en el mundo. Localizada a una altitud de 3500 " 4000 m, las bajas temperaturas restringe la producción de hortalizas a campo abierto. Por lo cual la major parte de hortalizas son producidas en invernaderos rústicos (carpas solares), fabricados con material local y con techos de plasticos transparente. NGOs en la region Andina han recomendado el cultivo de hortalizas para consumo y comercialización, con el proposito de incrementar y balancear la dieta alimenticia e incrementar los ingresos de los agricultores. Nemátodos fitoparásitos o el escaso manejo de estos limitan frecuentemente la producción en los invernaderos. La universidad Catolica Boliviana, tiene sus Unidades Académicas Campesinas (UAC) en el area rural dedicadas a la enseñanza practica a personas con escasos recursos, quienes, después de su formación profesional puedan contribuir al desarrollo de sus comunidades de origen. Bioforsk ha participado en el desarrollo y fortalecimiento de las bases cientificas en Nematologia de Plantas en UAC-Tiahuanaco. Agricultores en Tiahuanaco experimentaban bajos rendimientos en la producción de hortalizas. Un muestreo de nemátodos parásitos de plantas se realizo para dar apoyo a los agricultores de esta area. Muestras de suelo y plantas se recolectaron en 1999. En Todas las muestras se encontraron nemátodos parásitos de plantas. Veinticuatro muestras conteniendo suelo y plantas provienen de papa (Solanum spp.) y otros cultivos andinos. Diecisiete muestras fueron de invernaderos rústicos. Veintiun generos de nemátodos parásitos de plantas se encontraron. Los mas frecuentes fueron nemátodo del quiste de la papa Globodera rostochiensis y el nemátodo del rosario Naccobus sp. (54 %), seguidos por el nemátodo de las lesiones Pratylenchus spp., nemátodo espiral Helicotylenchus sp. Tylenchus sensu lato(41 %), nemátodo del anillo Criconemella sp. (34 %), stunt nemátodos Tylenchorhynchus spp. (29 %) y por ultimo el nemátodo agallador Meloidogyne sp. (19 %). El studio indica que nemátodos fitoparásitos tienen un efecto drastico en el rendimiento y la producción de hortalizas.

Til dokument

Sammendrag

The main Avena species that are important weeds of cereal and arable crops include A. fatua L., A. sterilis and A. barbata Pott. All three species have an abscission scar on the grains. A risk assessment of A. fatua L. as an indirect pest in Norway is given in a separate document. For both A. sterilis ssp. macrocarpa and ssp. maxima, and for A. barbata Pott, the potential for entry and establishment in Norway is considered as very low. A. sterilis ssp. ludoviciana (winter wild oats) has a moderate potential for establishment in Norway. The suitability of the environment for A. sterilis ssp. ludoviciana was therefore investigated: Our assessment of the probability of establishment indicates that the climate is not favourable for establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is a problem in southern Europe and central southern England and is mainly a weed in winter cereals. While it is highly likely that the probability of establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana has increased in Norway in recent years due to climate change and consequent changes in cultural practices, its probability of establishment in Norway is still low and it is therefore not likely that it will become a weed in Norway under current conditions. However, if the future climate of the PRA area changes, so that winter conditions become similar to conditions in southern England, while the acreage of winter cereal continues to grow, A. sterilis ssp. ludoviciana could become a weed in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is not present in Denmark where winter cereals are much more widely cultivated, and the climate is more favourable than in Norway. One would therefore expect the weed to establish in Denmark before it will become a problem in Norway