Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Forfattere
Björn H. Franke Aafke M. Schipper Tal Avgar Luca Börger Nilanjan Chatterjee Thomas Müller Brian J. Smith Briana Abrahms Abdullahi H. Ali Nina Attias Hattie L. A. Bartlam‐Brooks Floris M. van Beest Jerrold L. Belant Dean E. Beyer Niels Blaum Michael B. Brown Bayarbaatar Buuveibaatar Francesca Cagnacci Simon Chamaillé‐Jammes Nandintsetseg Dejid Jasja Dekker Arnaud L. J. Desbiez Julian Fennessy Christina Fischer Ilya Fischhoff Adam T. Ford Benedikt Gehr Jacob R. Goheen Ronaldo Gonçalves Morato Mark Hebblewhite Robert Hering Marco Heurich A. J. Mark Hewison Lynne A. Isbell Matthew Kauffman Andrew Jakes René Janssen Paul F. Jones Bob Jonge Poerink Clayton Lamb John Durrus Linnell A. Catherine Markham Courtney J. Marneweck Jenny Mattisson John McEvoy Erling Meisingset Evelyn Merrill Guilherme de Miranda Mourão Bram Van Moorter Nicolas Morellet Atle Mysterud John Odden Kirk A. Olson Agustín Paviolo Tyler Petroelje Kelly M. Proffitt Kasim Rafiq Nathan Ranc Christer Moe Rolandsen Daniel I. Rubenstein Sonia Saïd Hall Sawyer Niels Martin Schmidt Nuria Selva Agnieszka Sergiel Erling Johan Solberg Melissa Songer Jonas Stiegler Olav Strand Siva Sundaresan Jeffrey J. Thompson Wiebke Ullmann Dorj Usukhjargal Ulrich Voigt Filip Zięba Tomasz Zwijacz‐Kozica Mark A. J. Huijbregts Marlee A. TuckerSammendrag
Aim Animal movements are a fundamental process affecting communities and ecosystems. Quantifying habitat selection across species and habitats is key for understanding how animals respond to environmental change. Currently, we lack comparative studies that examine how habitat selection varies across species traits and landscapes. We aim to quantify global patterns of habitat selection to help understand the fundamental drivers of movement behaviour. Location Global. Time Period Contemporary. Major Taxa Studied Terrestrial mammals. Methods We estimated selection coefficients for terrain ruggedness, vegetation productivity, human population density and distance to roads of individual terrestrial mammals through step‐selection analysis of 1344 GPS tracks across 48 species. We quantified intra‐ and interspecific variation and tested whether selection coefficients were associated with species traits and habitat availability. Results We observe an overall avoidance of roads and areas of high human population density as well as rugged terrain, with a large proportion of individuals selecting for areas of intermediate NDVI. However, we also found large intraspecific variation in habitat selection and show that this variation is predicted by local and landscape‐level environmental conditions rather than species traits. Individuals in more remote areas exhibited weaker functional responses to human presence than those in more disturbed areas. Avoidance of rugged terrain is also context‐dependent, with stronger avoidance when local ruggedness is high. The only exception to the observed intraspecific variability is consistent species‐level responses to road proximity. Main Conclusions Our findings contribute to the understanding of habitat selection by terrestrial mammals, showing that selection is largely shaped by environmental conditions and that animals exhibit high plasticity in their responses. Our results also provide further evidence for the significant impact of roads on animal movement. These insights can help us to understand the potential effects of environmental change on the behaviour of mammal species around the world.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten synliggjøres egenskaper og verdier knyttet til de karbonrike arealene i Gjøvik kommune. Med karbonrike arealer menes arealer på skog, myr og jordbruksarealer på organisk jord. Kartene skal bidra til økt kunnskap om karbonrike arealer og deres påvirkning på klimatilpasning og arealplanlegging. Videre ble karbonrike arealer planlagt nedbygd kartlagt og rapporten summerer opp tiltak som kan gjøres for å redusere utslipp fra karbonrike arealer.
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Nedgangen i aktive gårdsbruk i Troms har ført til at tidligere dyrkede arealer gror igjen. Slått av disse områdene kan bidra til å stanse gjengroingen, samtidig som pellets produsert fra plantematerialet kan være et bærekraftig supplement til vinterfôring av rein i perioder med beitekrise.
Sammendrag
Rapporten undersøker hvordan arktisk kvalitet forstås, brukes og verdsettes i nordnorsk matproduksjon, med et særlig fokus på forbrukerperspektivet. Den presenterer resultater fra litteraturgjennomgang, fokusgruppeintervju og en nasjonal forbrukerundersøkelse om arktisk kvalitet. Resultatene viser at begrepet er lite kjent , men de som kjenner det, forbinder det med positive egenskaper som renhet, naturlighet, kulturarv (inkludert samiske tradisjoner) og miljøverdier. Arktisk kvalitet fremstår som flerdimensjonalt, relativt og kontekstavhengig, noe som gjør at ulike forbrukere tolker det forskjellig og verdsetter ulike forhold. Det er behov for et mer nyansert og analytisk rammeverk som kan belyse hvordan ulike aktører tillegger begrepet mening og verdi, og slik bidra med analyser som undersøker arktisk kvalitet som et mangfoldig kvalitetsbegrep.
Forfattere
Trond Simensen Anders Bryn Joseph Chipperfield Rune Halvorsen Adam Eindride Naas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
For å ivareta naturhensyn i arealplanlegging trenger vi kunnskap om hvor arter og naturtyper finnes, om bestandsstørrelser og om økologisk tilstand. Kart over registrerte forekomster er nyttige, men ofte ufullstendige. Utbredelsesmodeller kan supplere dagens arts- og naturtypekart ved å predikere sannsynlig forekomst i hele landskapet basert på kjente funn og miljødata. Slike modeller brukes mye i økologi, men sjeldnere i arealplanlegging. Dette skyldes delvis mangel på relevante modellerte kart av god nok kvalitet, delvis at modeller kan være krevende å tolke, og delvis skepsis mot bruk av modellerte data. I denne artikkelen gir vi en kort, ikke-teknisk innføring i utviklingen innen utbredelsesmodellering, viser eksempler på ulike typer utbredelsesmodeller, og foreslår en sjekkliste til støtte for bestilling, tolkning og ansvarlig bruk av utbredelsesmodeller i planlegging og naturforvaltning.
Forfattere
Andreas Hagenbo Jogeir N. Stokland Terje Hoel Even Bergseng Lise Dalsgaard Christian Wilhelm Mohr Stephanie EisnerSammendrag
Grøfter i skog har blitt etablert for å bedre vekstforholdene på dårlig drenerte arealer. I dag er nygrøfting av myr og sumpskog for skogproduksjon forbudt, men vedlikehold av eksisterende grøfter – såkalt grøfterensk – er fortsatt aktuelt på produktiv skogsmark. Tiltaket er omdiskutert, særlig på grunn av mulige klimagassutslipp. Så hva betyr egentlig grøfterensk for klimaet?
Sammendrag
Bruk av teknologi i utmarksnæringene
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag