Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars SvensonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn Nes Hanne Lindhard Pedersen Johannes ØydvinSammendrag
I tillegg til avlingsevne og vegetative eigenskapar hjå nye sortar i solbær, er det lagt stor vekt på kjemiske innhaldstoff. Resultat frå norske og danske sortsforsøk med mange nye og nokre eldre sortar frå fleire land i Europa er presenterte. Data for avling, bærstorleik, fargestoff, fargekvalitet og innhald av vitamin C og antioksidantar er presenterte. Resultata syner svært store variasjonar mellom sortane.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Nordmenn bruker stadig mer olje i matlagingen. Likevel konsumerer vi i Norge om lag en liter olje per person per år, mens i Italia er forbruket på om lag sju liter. Den stigende interessen for matoljer skyldes helsegevinsten, fokus på matvarer fra andre land på grunn av økt reiseaktivitet, men også alle variasjonsmulighetene som bruken av matolje gir.
Sammendrag
Plan for 4 kontruerte våtmarker rundt Jonsvatnet, Trondheim - Konstruerte våtmarker i tilførselsbekker rundt drikkevann for å styrke den hygieniske barrieren.
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen . (red.)Sammendrag
Plantemøtet Østlandet 2006 ble arrangert i Tønsberg 8. og 9. februar. Denne boka inneholder sammendrag fra 100 foredrag som ble holdt under møtet. Boka er delt inn i 10 kapitler: "Fellesseksjon", "Korn/grasfrø", "Mykotoksiner i korn", "Korn/plantevern" , "Korn/økologisk", "Plantevern", "Grønnsaker", "Potet", "Økologisk", "Grovfor/kulturlandskap" og "Jord/miljø". Alle ariklene er kun på to sider hver, og det er lagt vekt på å henvise til annen litteratur om emnet.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Målet i prosjektet er å etablere dyrkingsfelt med molte for lønnsom produksjon i større skala og deltakerne i prosjektet er i gang med dette arbeidet. Planting av småplanter og rhizomer er nesten fullført. Utplanting av foredlingsmateriale hos dyrkerne er også satt i gang. Etter hvert vil registreringer av spiring, blomstring, avling m.m. utgjøre mye av innsatsen. Det har vært varierende antall dyrkere med i de to første hele prosjektårene. I løpet av 2005 ble det ny prosjekteier og prosjektleder.
Forfattere
Per Y. Steinsholt Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Potetproduksjonen har blitt mer og mer spesialisert. Mottagerne stiller stor krav til kvalitet og til størrelsefraksjon. Det er av stor økonomisk betydning å målrette produksjonen slik at størst mulig andel av avlinga havner i den mest verdifull fraksjonen til de ulike anvendelser. Praktiske tiltak vil i første rekke være å tilpasse setteavstanden og settepotetstørrelsen til de ulike formål: konsum, pommes frites, chips og sous vide ferdigpoteter.
Rapport – Ti år med vannfugltellinger i Pasvik naturreservat. Oppsummering 1996-2005.
Morten Gunther
Forfattere
Morten GuntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra ti år med vannfuglregistreringer i Pasvik naturreservat. Til sammen er det gjennomført 31 tellinger i perioden 1996-2005 (20 om våren og 11 om høsten). 52 arter av vannfugler er registrert under tellingene, 16 av disse er oppført på Norsk Rødliste 2006. Antall registrerte individer har variert mellom 334 og 1056 om våren, og 324 og 1147 om høsten.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rapporten beskriver Ullern fangdam som skal restaurere et våtmarksareal som har sedimentert igjen på grunn av partikkelavrenning de siste 30 årene. Damanlegget skal fungere som en fangdam som kan aktivt fange opp ny partikkelavrenning som kan tilbakeføres til landbruket, redusere næringsstofflekasjer til Glomma, bedre biologisk mangfold og bli et attraktivt område for friluftsliv, fiske mv.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det økologiske markedet vil i framtida kreve at potetene skal tilfredsstille alle generell e krav til kvalitet for konvensjonelt dyrkede poteter, og i tillegg være dyrket og lagret økologisk. Utfordringene er i første rekke angrep av tørråtesoppen, som i mer enn 150 år har vært potetdyrkerens verste fiende i Europa. Her legges fram resultater fra et økologisk prosjekt på Hveem Forsøksgard, Østre Toten, med fokus på sorter og tiltak mot tørråte, sikader og ugras.