Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun Pommeresche Reidun PommerescheSammendrag
This study focusses on the spider fauna in two organically managed leys in different stages of a crop rotation and in one permanent pasture, all on the Tingvoll Farm in northwestern Norway. Spiders were collected by means of pitfall traps; the sampling period lasted from 28 April to 23 June 2000. Altogether 2415 specimens, representing 48 species, were found. A DCA-analysis shows differences in the spider populations found in the leys compared with the pasture, but less difference between the young and older ley. However, the number of species and the dominance pattern of the spider populations differ between the young and older ley. A total of 16 species were found in the young ley, 26 species in the older ley and 34 species in the pasture. Bathyphantes gracilis, Erigone atra, Oedothorax fuscus and Savignia frontata were the most abundant species in the leys, with Pardosa amentata and Silometopus elegans the most abundant in the pasture. Collinsia inerrans was represented by 83 specimens in the leys. This species is previously recorded only twice in Norway, and has been placed on the national Red List proposal.
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Rut Skjevdal Lillian Øygarden Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad P. Stålnacke Johannes DeelstraSammendrag
Sammendrag: Program for Jordsmonnovervåking; JOVÅ omfatter overvåking av jordbruksbekker i små nedbørfelt i ulike deler av landet, med ulike driftsformer, jordsmonn og klima. Målingene omfatter registrering av vannføring, tap av næringsstoffer, erosjon, i tillegg til pesticider (pesticider rapporteres i separat rapport). Driftspraksis registreres på skiftenivå for jordbruksarealene. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, dvs. 1. mai 30. april. År 2001/02 var preget av normale nedbørmengder for de fleste nedbørfeltene. I nedbørfeltet Hotran i Trøndelag kom det ca 80 % mer nedbør enn normal, mens det i Naurstad i Nordland kom ca 55 % mer nedbør enn normalt. Tapene av nitrogen fra overvåkingsfeltene i 2001/02 var lavere eller på nivå med gjennomsnitt av tidligere år, med unntak av Hotran der tapet var dobbelt så stort i 2001/02 i forhold til tidligere måleperiode. Det ble funnet nedadgående trend for tap av nitrogen i 5 av 10 nedbørfelt og oppadgående trend i ett nedbørfelt. Tapene av fosfor fra de fleste av nedbørfeltene var i 2001/02 omtrent som gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Hotran skilte seg ut med ca 70 og 90 % større tap av fosfor og suspendert tørrstoff enn tidligere. Grimestad hadde også store tap av suspendert tørrstoff på grunn av gravearbeid i nedbørfeltet og betydelig bekkeerosjon. Tapene av suspendert tørrstoff fra kornfeltene i 2001/02 lå på nivå med gjennomsnitt for overvåkingsperioden, det var noe lavere i Skuterud, og litt høyere i Kolstad og Mørdre. Over 60 % av det årlige tapet av suspendert tørrstoff fra Kolstad kom i forbindelse med snøsmelting i april.
Forfattere
B.C Braskerud Ø. LøvstadSammendrag
Kort sammendrag: Fangdammer (konstruerte våtmarker) har vanligvis stor tilbakeholding av partikler og partikkelbundne næringsstoffer. Tilbakeholdingen av løste næringstoffer har vært dårligere. Denne rapporten diskuterer virkningsmekanismene og viser hvordan algetilgjengelig fosfor holdes tilbake i fire fangdammer som mottar avrenning fra dyrka mark. Prøvetakingen foregikk over 2-4 år i de enkelte anleggene. Tilbakeholdingen av fosfor varierte fra 23 % i fangdammen med lavest virkning til 48 % i anlegget med best virkning. For potensielt algetilgjengelig fosfor varierte rensegraden fra 14-43 %. Tilbakeholdingen av algetilgjengelig fosfor var vanligvis størst om sommeren. Vanligvis økte renseevnen med fangdammens størrelse i forhold til nedbørfeltet. Formen fosforet ankom fangdammene var imidlertid viktigere. Fangdammene evnet å redusere den algetilgjengelige delen av fosforet, men betydningen av virkningsmekanismene er ikke fullt ut forstått. Viktige faktorer var sedimentasjon av jordpartikler og organiske partikler i form av aggregater. Til en viss grad påvirket sedimentet i våtmarkene det algetilgjengelige fosforet. Vanngjennomstrømningen i fangdammene var stor. Den midlere hydrauliske belastningen varierte fra 0,7-2,5 m/døgn fra det relativt sett største anlegget til det minste. Kort oppholdstid gav vanligvis vannet redoks-potensiale på over 300 mV, dvs. vannet var oksygenrikt. Fosfor frigjort fra oksygenfattige områder i sedimentet, vil under gitte betingelser kunne bindes igjen.
Forfattere
Sigrun Kværnø Johannes DeelstraSammendrag
Summary: In Norway there exist a very limited number of studies on soil variability within soil map units. The main purpose of this study has been to provide information on and describe the variability in soil hydraulic properties and soil water content of a silty clay loam of South-eastern Norway. Measurements of soil hydraulic properties were carried out along a 50 meter transect during summer 2000. The measurements included: 1) laboratory saturated hydraulic conductivity (Kls), measured on 100 cm3 cores, 2) infiltration rate (q(h)), measured with tension infiltrometer at matric potentials h = -15, -6 and -3 cm, and 3) soil surface water content, measured in the top 5 cm of the soil with a TDR probe. Field saturated and near saturated hydraulic conductivity (Kfs and Kf(h)) were estimated from the infiltration rates. Variability in hydraulic conductivity was moderate to high along the transect, with coefficients of variation (CV) ranging from 79 for K(-15) to 224 % for K(-6). The sample distribution was approximately lognormal. Kls varied from 1.0 to 341 cm/h, with an arithmetic mean (AM) of 46 cm/h. Kfs was less than Kls, ranging from 0.27 to 63 cm/h, with AM = 13 cm/h. Spatial correlation of all variables was examined by computing variograms. Kls showed some degree of spatial correlation, with a effective ranges of approximately 7 meters. The nugget variance was rather high compared to the sill, indicating a large random component related to small-scale variability and measurement errors. Field hydraulic conductivity generally showed no clear sign of spatial correlation, except for Kf(-6)6,15, which had a range of 9.6 m. Soil water content was measured at six dates during the growing season. The spatial patterns varied from time to time. Where spatial correlation existed, effective ranges varied from 4.3 to 7.4 meters. As with Kls, the variation appeared to be dominated by a random component. From these results it was concluded that 1) at this scale of investigation, hydraulic conductivity exhibits a large degree of random variation related to soil heterogeneity and sample volume, 2) the most appropriate approach for modelling water flow and solute transport using these data would be to use the probability density function of the attributes, and 3) spatial trends and scale should be considered when planning the experimental design to assure that the sampling scheme encompasses a complete picture of the processes under investigation.
Sammendrag
Sammendrag: Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et rikt fugleliv. Området har stor regional og lokal interesse, og kommunene har tatt et initiativ for å sikre naturverdiene gjennom Plan- og bygningsloven. Forurensningskilder gir området et eutroft preg. Gjennom prosjektet er det foretatt en avgrensning av området med tanke på regulering. Det er foretatt senkning av Dalsbekken. Jordforsk har vurdert konsekvensene av dette. Inngrepet kan ha medført at bekken oversvømmer mindre deler av våtmarken enn tidligere, og at det blir færre oversvømmelser i den øvre delen av området. Senkingen av bekken har hatt små effekter på det generelle grunnvannsnivået. Naturverdiene med tanke på fuglefauna og vegetasjon er dokumentert gjennom informasjonsinnsamling og en vegetasjonskartlegging. Totalt er det observert 137 fuglearter hvorav 82 arter er hekker. Det er observert 14 rødlistede fuglearter i området. Område er et "Svært viktig viltområde". Vegetasjon i Slorene er preget av gjengroing og pionersamfunn i våtmarka. En rødlistet planteart ble funnet. Sverdlilje er en karakterart for området. Det er ioreslått 6 tiltak
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Det stilles forskjellige krav til vekstmassenes fysiske egenskaper ut i fra bruksområde. Jordblandinger som skal brukes til idrettsanlegg med høy bruksfrekvens bør ha et lavt innhold av finstoff og en relativt ensartet kornfordeling. Innholdet av organisk materiale bør ikke være over 2% tørrstoff. Jordblandinger som skal brukes i grøntanlegg med for eksempel buskbeplantning, stiller mindre krav til kornfordeling og bør ha et høyere innhold av organisk materiale. Omkring 5% av tørrstoff bør være organisk materiale, i noen tilfeller kan det være ønskelig med opp mot 8%. Brukes kompost i jordblandingen kan det maksimalt brukes 30 volum% kompost (før blanding). Tungmetallinnholdet i komposten er bestemmende for hvor mye det kan legges ut av en jordblanding som inneholder kompost. Det kan benyttes 70 cm/10 år av en jordblanding som inneholder kompost i klasse I, og 35 cm/10 år av en jordblanding hvor det er brukt kompost som holder klasse II, gitt at det for begge er blandet inn 30 volum% kompost. Det bør kun brukes godt moden kompost i jordblandinger, og for å unngå vekst og spirehemming vil det ofte være passe å blande inn 20-25 volum% kompost. Selv med mindre mengder kompost vil en kunne hente ut positive effekter ved å ha kompost i en jordblanding. Det største fortrinnet med tilvirkende jordblandinger er at det kan lage et ugrasfritt produkt med spesifikke egenskaper som kjent kornfordeling, næringsinnhold pH osv. For å kunne lage gode jordblandinger er det nødvendig å kjenne til hvor en kan få tak i gode ingredienser. I denne rapporten er det gjort en kartlegging av hvor det finnes ressurser som kan brukes i en jordblanding produsert i Salten. I hele Nordland er det et etablert marked for jord. Dette markedet må de som skal lage og selge jordblandinger av for eksempel sand, kompost og torv forholde seg til. Det kan ta tid å komme inn i markedet og prisen på produktene må stå i forhold til det som er markedsprisen for jord i nedslagsfeltet. Jord er et tungt og voluminøst produkt. Markedet må befinne seg innen for noen mil omkrets fra anlegget som produserer jord. Transport over ca 30 kilometer til kunde, vil kunne gi høyere transportutgifter enn salgsprisen på jordproduktet.
Sammendrag
Det er gjennomført forsøk med bladgjødsling med kalsium før hausting og dupping av frukter i ulike kalsiumoppløysingar etter hausting av plommesortane "Opal", "Victoria" og "Jubileum". Både tiltak før og etter hausting reduserte svinnet; særleg rôtetap på grunn av Monilinia-arter. Fruktkvaliteten vart ikkje signifikant påverka av tiltak før hausting. Plommer hausta med stilk og i turt ver var mindre utsette for rôtetap etter hausting. Dupping av plommer etter hausting i varmt vatn reduserte og svinnet, men utan å påverka fruktkvaliteten.
Sammendrag
I 1998 ble angrep av soppsjukdommen greindød (Godronia cassandrae f. sp. vaccinii) vurdert i 51 felt med hageblåbær (Vaccinium corymbosum) i Sør-Norge. Soppen angriper og dreper hovedsakelig unge, uforvedete skudd, og infeksjonen skjer oftest ved basis av skuddene. Det utvikles rødbrune, avlange flekker hvor det etter hvert dannes svarte sporehus i konsentriske ringer. Til sammen 31 sorter var med i undersøkelsen. Det var store forskjeller i mottakelighet hos de ulike sortene. "Bluetta", "Goldtraube", "Hardyblue" og "Patriot" var de mest motstandsdyktige sortene, mens "Blueray", "Jersey" og "Earliblue" var de svakeste sortene.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
I perioden 1998-2000 vart det gjennomført tynningsforsøk med plommesortane "Opal" og Victoria ved PlanteforskUllensvang og hjå dyrkarar. I 1998 vart utynna og handtynna "Victoria" tre samanlikna med kjemisk tynning ved full blom med 1% Armothin, 1,5 % ammoniumthiosulfat (ATS) og ei blanding med 10 ppm 1-naphylacetic acid (NAA) og 75 ppm etefon ein månad etter full blom. Same programmet vart gjennomført dei to fylgjande åra, men inkludert ei handsaming med 250 ppm etefon ved full blom i tillegg. Hjå dyrkarane vart det gjennomført 3 feltforsøk i år 2000 med sortane "Opal" og "Victoria" og tynningssprøytt med 1-1,5 % ATS og 5-7 % svovelkalk ved full blom i tillegg til ubehandla tre og handtynna tre. Alle tynningshandsamingane redusert avlinga og heva fruktkvaliteten (fruktstorleik, sukkerinnhald, fastleik og farge).