Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende tapstall i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdomen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det tatt prøver av kadaver, sjuke dyr og lam i besetninger med høye uforklarlige tap. Prøvene viser at smitte med bakterien Anaplasma phagocytophilum som forårsaker sjodogg er utbredt og at flere varianter av bakterien er til stede.
Forfattere
Arild Spissøy Åshild HjørnevikSammendrag
Denne undersøkinga gjekk føre seg våren 2008. Tema for undersøkinga var opplæring, kjøp av tenester og hinder for bønder i Hordaland fylke. Hensikta var å kartleggja i) kva gardbrukarane hadde for ønskje til opplæring, ii) kva opplæringsformer som var aktuelle, iii) kva type tenester gardbrukarane var mest interesserte i å kjøpa, iv) framtidig drift, og v) kva gardbrukarane såg som dei største og viktigaste hindringane for å utvikla eigedommen og gardsdrifta. Undersøkinga vart initiert og sett i gang av Fylkesmannens landbruksavdeling i Hordaland. Skjema vart distribuert via fagblad. NILF har hatt arbeid med oppstilling og analyse. Om lag 5 prosent av bøndene i Hordaland svarte på undersøkinga. Interessa for temaa i undersøkinga blant dei som svarte, var høg. Respondentanes alder, kjønn og region vart kartlagt for å kunne gje ei så god framstilling av ønskja som mogleg og for å kunne leggja til rette for tilpassa opplæring. Generelt syner resultata at det er etterspørsel etter opplæring i eksisterande produksjonar. For dei ulike regionane i fylket er det noko ulike ønskje. Ønskja reflekterer i stor grad dei skilnadene i produksjon ein ser i dag. […]
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av å ha god dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig adferd. Hensikten med luftegård er at dyrene får tilfredstilt behov som fjøset ikke oppfyller. Okser som ikke slippes på beite skal derfor ha tilgang til luftegård. En god løsning for luftegård må ta hensyn til dyrenes behov, i tillegg til klima, økonomi, bygningsteknikk, HMS og forurensning. Som følge av kravet om lufting av okser i økologiske produksjon har næringen etterspurt anbefalinger for gode og praktiske løsninger, samt at det utarbeides retningslinjer for utforming og bruk av luftegård. Bioforsk Nord Tjøtta har fått finansiering av Statens landbruksforvaltning for å sammenfatte kunnskap og erfaringer på dette området. Prosjektet er et delprosjekt av "ØKO-løft" for Trøndelag og Helgeland og gjennomføres i nært samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Helgeland, samt Høgskolen i Nord-Trøndelag og Sveriges Landbruksuniversitet.Prosjektet er tredelt, og startet opp i januar 2009. Prosjektet skal avsluttets i desember 2010.Delprosjekt 1 startet opp med innsamling av relevant litteratur og forskningsresultater, samt en studietur til Sveits og Østerrike for å se på bruk og utforming av luftegårder der. Delprosjekt 2 består av å undersøke helse og miljø i to økologiske fokusbesetninger. Begge brukene har løsdriftssystem for oksene og praktiserer bruk av luftegård. Oksene er delt i to grupper à 3-5 dyr - en gruppe har tilgang til luftegård og en gruppe står kun innendørs. Kartlegging av oksenes atferd og velferd skjer på individbasis og utføres av to bachelorstudenter fra HiNT. Studentene gjør atferds - og velferdsvurderinger tre ganger i hver besetning - høst, vinter og vår. Oksenes atferd og bruk av arealet både utendørs og innendørs observeres og aktiviteten registreres vha en aktivitetslogger (Ice Tag 3DTM) på foten. Klima registreres vha en klimastasjon som er montert ved siden av luftegården. I tillegg registreres skader på kropp og bein, renhet og generell helse samt klauvhelse og halthet. For luftegården registreres underlagets funksjonsnivå - tråsikkerhet, friksjon, fuktighet og renhold, samt gjødselhåndtering og avrenning. Delprosjekt 3 består av utarbeidelse av en veileder for luftegårdssystemer til okser i økologisk drift. Veilederen utarbeides i nært samarbeid med "ØKO-løft" prosjektet og med sammenstilling av nødvendig data fra begge studier.
Sammendrag
Mechanical strength properties are the most important feature of wood in constructions. In decaying wood strength loss can precede mass loss. Hence, both in laboratory and outdoor applications non-destructive measurement methods for early decay detection are in demand. The aim of this study was to evaluate the applicability of ultrasonic pulse propagation as a tool for decay detection in different laboratory setups. A dynamic MOE (MOEdyn) strength test device based on measurement of ultrasonic pulse propagation was used for non-destructive strength evaluation in different exposure situations for Scots pine sapwood. Two different test setups were used. In the first test MOEdyn was measured above fibre saturation. A range of different wood protection treatments were tested according to the terrestrial microcosms (TMC) test, a modified ENV 807. Three different soil types were used: forest soil dominated by white rot, Simlångsdalen test field soil dominated by brown rot and compost soil characterised by a mixture of bacteria and soft rot. Before strength testing the samples were water saturated and MOEdyn was measured above the fibre saturation point at time intervals (0, 8, 16, 24, 32 and 40 weeks) using ultrasound. Comparisons of strength loss were performed between treatments in the different soil types, and strength loss was also compared with mass loss. In the second test MOEdyn were measured below fibre saturation. Ultrasound measurements were performed on 0.5 m pine logs sampled from five trees from the same stand in central Southern Norway. Logs from two of the trees had varying amounts of discoloration due to an incipient attack by the white rot fungus Phlebiopsis gigantea during storage. Amount of visible discoloration had effect on MOEdyn values from measurements on log ends. Transversal measurement of MOEdyn was not successful. In a subsequent water uptake test, logs with discoloration absorbed substantially more water than the rest of the sample. The conclusion of this study was that the use of ultrasonic MOE is applicable as an evaluation tool in early decay detection.
Forfattere
Randi Therese Garmo Adam Dunstan Martin Adam Dunstan Martin Erling Thuen Øystein Havrevoll Håvard Steinshamn Egil Prestløkken Åshild T. Randby Åshild T. Randby Margrete Eknæs Andres Waldmann Olav ReksenSammendrag
Progesterone profiles in Norwegian Red cows were categorized, and associations between the occurrence of irregularities in the profiles and the commencement of luteal activity were investigated. The cows were managed in 3 feeding trials from 1994 to 2001 and from 2005 to 2008 at the Norwegian University of Life Sciences. The cows were followed from calving, and the milk samples collected represented 502 lactations from 302 cows. Milk samples for progesterone analysis were taken 3 times weekly from 1994 throughout 1998 and from 2005 to 2008 and 2 times weekly from 1999 to 2001. Commencement of luteal activity was defined as the first day of 2 consecutive measurements of progesterone concentration >= 3 ng/mL not earlier than 10 d after calving. Delayed ovulation type I was defined as consistently low progesterone concentration, <3 ng/mL for >= 50 d postpartum. Delayed ovulation type II was defined as prolonged interluteal interval with milk progesterone measurements <3 ng/mL for >= 12 d between 2 luteal phases. Persistent corpus luteum (PCL) type I was defined as delayed luteolysis with milk progesterone >= 3 ng/mL for >= 19 d during the first estrous cycle postpartum. Persistent corpus luteum type II was defined as delayed luteolysis with milk progesterone >= 3 ng/mL for >= 19 d during subsequent estrous cycles before first artificial insemination. Delayed ovulation type I was present in 14.7%, delayed ovulation type II in 2.8%, PCL type I in 6.7%, and PCL type II in 3.3% of the profiles. Commencement of luteal activity was related to milk yield, parity, PCL type I, and the summated occurrence of PCL type I and II. The least squares means for the interval to commencement of luteal activity were 24.2 d when PCL type I and II were present and 29.5 d when PCL type I and II were absent. The likelihood of pregnancy to first service was not affected in cows with a history of PCL when artificial insemination was carried out at progesterone concentrations <3 ng/mL (i.e., during estrus); however, cows that had experienced PCL were more likely to be inseminated during a luteal phase. The occurrence of delayed ovulation and PCL in Norwegian Red cows was less than that reported in most other dairy populations.
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Hans Haavardsholm Blom Harald Bratli Geir Helge Johnsen Kurt UrdalSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap og AMBIO Miljørådgivning AS, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft (F0901) for 50 lokaliteter fordelt på 10 kommuner i Rogaland fylke. Totalt ble det registrert 67 naturtypelokaliteter med et samlet avgrenset areal på 2345,2 daa. I tillegg til bekkekløfter ble det avgrenset tre fossesprøytsoner, en gammel lauvskog, to rasmarker og fire viktige bekkedrag. Forsand kommune har de største og mest verdifulle forvaltningsområdene, spesielt lokalitetene på sørsiden av og innerst i Lysefjorden. Suldal har mange forvaltningsområder med høye verdier, men her dekker de ikke så store arealer. Hjelmeland har mange forvaltningsområder som er regionalt verdifulle og som også dekker store områder, mens Vindafjord har flest forvaltningsområder med lav poengsetting. Strand og Gjesdal har mest forvaltningsområder med midlere verdier, mens Sandnes kommune har forvaltningsområder med store verdier og som dekker store arealer. Time, Lund og Sauda kommuner inneholder de biologisk minst interessante forvaltningsområdene......
Forfattere
Trude Rauken Anne-Grete Buseth Blankenberg Ilan KelmanSammendrag
"CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why" er et strategisk instituttprogram med varighet fra 2006-2011. Prosjektet er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. ·CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av, og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. ·I prosjektet inngår anvendt forskning med fokus på problemstillingen lokale myndigheters håndtering av klimarelaterte ekstremhendelser (katastrofer). ·Klimarelaterte ekstremhendelser og konsekvenser kan eksempelvis være: hete, kulde, vind/stormer, ekstrem nedbør, flom, ras, snøskred, skogbrann, ødeleggelse av bygninger, veier, jernbane, tap/endret plante og dyreliv, forringelse av drikkevannskilder og sykdom. I for bindelse med prosjektet er det opprettet en nettside www.klimakmmune.no som blant annet inneholder faktaark om problemstillinger og tiltak, case-studier, støtte og veiledning til kommuner og resultater fra forskningsprosjekter (artikler og publikasjoner). Siden oppdateres fortløpende etter hvert som nye forskningsresultater kommer til.
Forfattere
Belachew Asalf Tadesse Arne Stensvand David M. Gadoury Robert C Seem Andrew Dobson Anne-Marte TronsmoSammendrag
Development of ontogenic resistance to powdery mildew (Podosphaera aphanis) in strawberry fruit has not been quantified, and thus cannot be exploited in disease management programs. Four commercially-relevant strawberry cultivars were evaluated for ontogenic resistance to powdery mildew. Fruits were inoculated at one of the four growth stages: flowering, green, white and early pink fruit. There was a significant difference between and within cultivars at the bloom and green stage of inoculations (P <0.05) for both disease incidence and severity. On average 16.4, 39.5, 48.7, and 60.3 % of the fruits inoculated at bloom developed powdery mildew in cultivars Elan, Korona, Frida and Inga, respectively. None of the cultivars developed powdery mildew when inoculated at the pink stage. It may be concluded that flowers and green fruits of strawberry were much more susceptible to powdery mildew infection than white and pink fruits. The high susceptibility of cultivars at the flower and early green stages seemed coincident with the succulent nature of the fruits at these stages, making it easy for penetration and establishment of mildew. Control measures targeting at these critical windows of fruit susceptibility are likely to reduce yield loss.
Sammendrag
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. Selection criteria have been number of pistils or stamens per flower, number of flowers and number of shoots per m2. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. Preliminary results on flowering and berry production show strong variance in these traits. Over three years of registration, number of produced flowers varied from under 100 for the weakest clone to more than 1000 for the best clone. Number of produced berries varied from 9 for the weakest clone to 242 for the best clone. The three clones that produced most flowers all had very low berry production and deviated from the rest of the clones by having high numbers of flowers per harvested berry. New selection criteria will be considered before selection of new cultivars for release.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Skjøtselsplanen for Engan/Ørnes og Kjelvik gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglige funderte anbefalinger for restaurering, skjøtsel og drift. Planen baserer seg på feltbe-faringer og eksisterende litteratur. Det ble også tatt hensyn til arealbruk og innspill fra grunneiere. De biologiske verdiene på Engan/Ørnes består i et variert, småskala dreven kulturlandskap. Lands-kapet er preget av en mosaikk av intensiv og ekstensiv slåtte- og beitemark. Botanisk sett er bratt-bakkene spesielt interessante pga et forholdsvis høyt biologisk mangfold. Fokus for skjøtselstiltak og fremtidig drift er å ta vare på disse arealer gjennom kontinuerlig og ekstensiv drift. I tillegg skal spesielt gjengrodd beitemark restaureres og tas i bruk igjen. Det innebærer også en del tynning og rydding av lauvoppslag. Det er viktig å slå veikantene regelmessig.Typisk for Kjelvik er ekstensive, artsrike slåttemark på innmarka og beitepreget bjørkeskog i utmarka. Områder bærer preg av gjengroing. Anbefalinger for skjøtsel tar utgangpunkt i tradisjonell slått på innmarka etter en restaureringsfase hvor krattet fjernes. Utmarka anbefales beitet. Både ekstensiv slått og beite kan også brukes i formidling av hvordan gården tidligere ble drevet.