Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøk med oppfôring av kopplam etter to ulike strategier viser at produksjon av kopplam med bruk av melkeerstatning og kraftfôr generelt er lite lønnsomt. Det er beregnet et forventet "overskudd" per kopplam på bakgrunn av utgifter til melkeerstatning og kraftfôr de første syv ukene (tabell 1) og utgiftene til kraftfôr i beiteperioden fram til slakt. "Overskuddet" er beregnet til ca 173 kr og 53 kr hhv i 2007 og 2008. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til alle utgifter som vaksiner, smokker, flasker, strø og arbeid. Det kan være aktuelt å se på andre former for framfôring som for eksempel en mer moderat tildeling av kraftfôr i beiteperioden (400-500 g per dyr per dag) og eventuelt bruk av annen type beite enn vanlig eng. Mer forskning må til før det er mulig å konkludere med lønnsomheten i norsk kopplamproduksjon.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Stripetynning med glyfosat, enten om høsten i første engår eller om våren i andre engår, har til nå ikke gitt noen positiv effekt på frøavlingen i andre engår. I middel for tre felt i 2007 og 2008 var avlingsreduksjonen, sammenlignet med usprøyta ruter, minst (10 %) når rutene ble svakt tynnet (50 cm avstand) i slutten av september og størst (19 %) når rutene ble kraftig tynnet (25 cm avstand) i begynnelsen av september. Så langt er det ikke grunnlag til å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp. Forsøkene fortsetter, og en tar spesielt sikte på å følge forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Forfattere
Marit Almvik Gunnhild Riise Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Trond Børresen Cathrine Waage TveitSammendrag
I 2007-2008 utførte vi den første kontrollerte feltstudien av avrenning av lavdosemidler fra felt i Norge. Utlekking av lavdosemidler i jordsøyler i laboratoriet ble også undersøkt. En svært sensitiv metode for analyse av lavdosemidler i vannprøver med analyseinstrumentet LC-MS/MS ble utviklet for å vurdere om lavdosemidler utgjør en miljørisiko i norsk korndyrking.
Sammendrag
Finska viken är en av Östersjöns mest eutrofierade bassänger. Vid sidan om betydelsen av fem-miljoners staden St Petersburg har lantbrukets andel varit oklar. Ett nytt svenskt-ryskt flerårigt samarbete har inletts i Leningrads län för att bland annat bygga ett nätverk av monitoringstationer. Dessa stationer ska ge underlag för bättre källfördelning men även för råd om motåtgärder mot övergödningen av Finska viken och Östersjön.
Forfattere
Gunnhild Riise Trond Børresen Marit Almvik Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven Roar Odenmarck Cathrine Waage TveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag