Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Dag Røen Mekjell Meland Lars Nornes G Kaste Arnfinn NesSammendrag
Den amerikanske tidlegeplesorten "Geneva Early" kjem tidleg i bering, er bra produktiv og ber årvisst. Sorten mognar inntil ei veke før "Quinte", og fruktkvalitet og haldbarheit er bra for ein sort med så tidleg mogning. "Geneva Early" er svært utsett for mjøldogg og nokså utsett for skurv. Sorten kan sjå ut til å høva best under Austlandstilhøve, der fruktfarge og smak vert betre, og problemet med mjøldogg er mindre.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Sortsomtale av ni nye bringebærsorter som er under offentlig avl og som man kan få kjøpt planter av i år 2000 eller år 2001.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Omtale av ulike typar av jorddekking til urter for å redusera arbeidet med ugras, og for å redusera jordtemperaturen og råmen i jorda
Forfattere
D Eide B Robberstad Liv OstremSammendrag
Resultata frå ein forsøksserie i gamal eng i Sogn og Fjordane (1998) viser store variasjonar i avlingssnivå og avlingsutslag. I gjennomsnitt fekk ein avlingsauke opp til 20 kg nitrogen pr dekar pr år på gamal eng.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Gjennomgang av årsaker til vinterskade og korleis ein kan forebygge og reparere skader
Forfattere
M Clemetsen A ErstadSammendrag
Kulturlandskap vedkjem alle, både fastbuande og tilreisande. Tiltak i jordbrukslandskapet vil i dei fleste tilfelle vere knytt opp til drifta på garden. Likevel vil tiltaka gjelde mange fleire, både folk som bur i nærleiken og alle dei som finn glede i å oppsøke landskapet i fritida. Del 2 av artikkel om kulturlandskapet
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Brukt sjampinjongkompost utgjør en verdifull ressurs, som det er ønskelig å finne lønnsomme anvendelser for. Den årlige produksjonen i Norge er stigende, og utgjør flere tusen tonn. Komposten er stabil, hygienisk, relativt ensartet og inneholder betydelige reserver med både makronæringstoffer og en del mikronæringstoffer. Den har et meget lavt innhold av tung-metaller og er derfor egnet både som jordforbedringsmiddel med kvalitetsklasse I, som organisk gjødsel og trolig også som dyrkingsmedium, enten alene eller blandet med andre dyrkingsmedier. Mulige begrensninger kan ligge i høy ledningsevne hos fersk kompost og i den noe særegne lukten som komposten har.Et forsøk ble utført med raigras for å teste kompostens egnethet som dyrkingsmedium. Forsøket viste at fersk soppkompost kan gi en viss veksthemming mens lagret soppkompost gav tilnærmet samme plantevekst som en kommersiell gjødslet veksttorv, med eller uten ekstra gjødseltilskudd. Etter to gangers høsting av raigras var det fortsatt en betydelig mengde med mineral nitrogen tilstede i denne komposttypen, sett i forhold til gjødslet veksttorv. Komposten bør testes ytterligere med andre plantearter før den anbefales generelt for dette bruksområdet. En mulig anvendelse, hvor man trolig kan se bort fra luktproblemet, er dyrking av busker og trær på planteskoler. Kanadiske undersøkelser tyder på et stort potensiale på dette området, til tross for kompostens høye ledningsevne. Både fersk og lagret bark har vist seg å være egnet. Et ettårig feltforsøk med bygg ble utført på morenejord for å sammenligne kompostens virkning som gjødselkilde med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Mengdene som ble brukt i forsøket ble valgt ut fra de som er tillatt brukt av Landbrukstilsynet (10 tonn ferskvekt/dekar, dvs. 4 tonn tørrstoff, pr.10 år). En slik mengde gav det desiderte høyeste avlingsnivået i forsøket, og den beste kornkvaliteten. Avlingsresponsen var lineær opp til bruk av 6 tonn/daa. Sammenlignet med bruk av fullgjødsel hadde komposten en gjødselverdi på ca. 5 kg N pr. tonn tørrstoff. Dessuten ble bare en relativt liten del av det tilførte nitrogenet brukt av plantene første vekstår. Man kan forvente at komposten vil fortsette å frigjøre næringstoffer i flere år. Målinger av mineralisert N om høsten viste likevel relativt små restmengder i jorda, slik at risikoen for utvasking om vinteren syntes å være liten. Dette er i tråd med amerikanske undersøkelser, som har vist at bruk av soppkompost gir mindre utvasking enn kyllinggjødsel. Jordfysiske undersøkelser bekreftet at komposten har en gunstig virkning på flere strukturegenskaper i jorda, så som porevolum, luftkapasitet og vannlagringsevne, når den blir brukt i store nok mengder. For å få maksimalt utbytte av dette, bør komposten brukes på skrinn jord eller på jord som har vært utsatt for sterke påkjenninger, slik som bakkeplanering eller anleggsaktivitet. Det kan imidlertid argumenteres at komposten har en såpass høy nytteverdi at den bør søkes anvendt på andre måter. Av disse er det mest nærliggende å tenke på bruksområder hvor den kan konkurrere med dagens bruk av torvprodukter, som av mange anses som sløsing med en begrenset ressurs. Dette vil kreve undersøkelser for å finne egnete blandinger, samt klarlegge eventuelle behov for tilsetting av enkelte næringstoffer.
Forfattere
Jan TørudbakkenSammendrag
Planteforsk Kise" rolle i arbeidet for næringsutvikling
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Oversikt over jordforsking ved Planteforsk Kise gjennom 50 år
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Oversikt over forsking i grønnsaker og urter ved Planteforsk Kise gjennom 50 år