Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Seks fôringsforsøk ble gjennomført for å undersøke ulike fôringsstrategier for melkekyr i økologisk landbruk. Ulike konserveringsmetoder for bygg, ulike utviklingstrinn av grassurfôr og ulike proteintilskudd hadde ingen effekt på melkas sensoriske kvalitet. Fiskemel ga ingen avvik fra normal melkesmak selv når det ble fôret to timer eller en halv time før kveldsmelking.
Forfattere
Eivind Vangdal Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Samanhengen mellom avling, klima og fruktkvalitetsfaktorar vart undersøkt i 11 plommesortar. Registreringar frå 1985 til 2003 viste i 8 av 11 sortar ein negativ samanheng mellom avling og oppløyst turrstoff. Syreinnhaldet var ikkje påverka av avlingsnivå. Inntil 44% av variasjonen i innhaldet av oppløyst turrstoff skuldast avlingsvariasjon. Ved å inkludera klimafaktorar i regresjonsanalysene kunne ein forklara frå 60 til 94% av variasjonen i oppløyst turrstoff med variasjon i avling og gjennomsnitts månadstemperatur og månadsnedbør. Innhaldet av oppløyst turrstoff var positivt påverka av høge temperaturar i april og juni, og kjølig og fuktig ver i mai. I år med mykje nedbør i august var innhaldet av titrerbar syre i plommene høgt.
Forfattere
Ingrid Holtsmark Dimitris Mantzilas Vincent Eijsink May Bente BrurbergSammendrag
Aim: To purify and analyse antimicrobial substances produced by the tomato pathogen Clavibacter michiganensis ssp. michiganensis (Cmm), with potential application in control of Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus (Cms), the causal agent of bacterial ring rot of potato. Methods and Results: After selection of a suitable producer and indicator strain, antimicrobial compounds were isolated using chromatographic techniques. The resulting preparations were analysed with respect to heat and protease sensitivity, amino acid composition, amino acid sequence and mass. Using this procedure we discovered one post-translationally modified 2145 Da peptide bacteriocin, one 14 kDa antimicrobial protein as well as low molecular weight (
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Oppsummering av undersøkelse av biologiske filtre for hytter i normal drift. Undersøkelsen omfatter 33 enkeltanlegg for hytter fordelt på fire leverandører (Nava , Vera, Haco og Odin). Flere av anelggene ble prøvetatt i "worst case" situasjoner mht. belastning. Alle anlegg er bygd etter prinsippene i VA/Miljø-Blad nr. 60, biologiske filtre for gråvann. Forventede innløps- og utløpskonsentrasjoner er beregnet. Resultater for organisk materiale (BOF og TOC), fosfor, nitrogen og E.coli ble presentert. Renseresultater omtrent som forventet, men relativt store variasjoner i utløpskonsentrasjonene. Alle anleggene har potensiale til å tilfredsstille forventede rensekrav. Variasjonen i utløpskonsentrasjonen var større ved høy belastning. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer ved drift eller driftsoppfølging. Anleggene er robuste og driftsekstensive. For å øke renseeffektene av anleggene anbefales det at renset vann etterpoleres i utslippsfilter i stedlige løsmasser.
Sammendrag
VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) er utviklet under handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Inngangsdata til varslingsmodellene er værdata fra 80 værstasjoner tilknyttet Landbruksmeteorologisk tjeneste, værprognoser fra Meteorologisk institutt og biologiske data innsamlet i samarbeid med Landbrukets forsøksringer. VIPS er åpen og gratis tilgjengelig for publikum på internettadressen www.vips-landbruk.no. For øyeblikket inkluderer VIPS varsel for hveteaksprikk i korn (Stagonospora nodorum), byggbrunflekk (Drechslera teres), grå øyeflekk i korn (Rhynchosporium secalis), storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum), tørråte i potet (Phytophthora infestans), kålfly (Mamestra brassicae) (cabbage moth), kålflue (Delia radicum), gulrotflue (Psila rosae), epleskurv (Venturia inequalis), eplevikler (Cydia pomonella) og gråskimmel i jordbær (Botrytis cinerea).
Sammendrag
Mange av våre kulturmarksplanter er nå i tilbakegang, fordi leveområdene deres forandres og ødelegges når landskapet gror igjen, bygges ned eller dyrkes opp. Av våre ca 650-700 engplanter, regner vi med at omtrent halvparten av dem er helt avhengige av "eng" for å overleve. Engene i det norske landskapet er stort sett skapt av slått og beite og må brukes på tradisjonell måte hvis de skal opprettholdes. Som eksempel på en planteart som i dag er truet og avhengig av skjøtsel, kan vi nevne orkidéen svartkurle. Den mest optimale skjøtselen for denne arten er tradisjonell slått sent på sommeren. Men det er ikke bare planter som er avhengig av de gamle kulturmarkene. Den nye norske "rødlisten" (over truete arter) fra 2006 viser at ca. 35% av våre trua plante- og dyrearter faktisk er knyttet til kulturlandskapet. Dette understreker hvor viktig de gamle kulturmarkene er for det biologiske mangfoldet! Og det forteller oss også at den nasjonale målsetningen om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 blir vanskelig uten et aktivt landbruk og beitende husdyr!
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari Bysveen Åsmund LangelandSammendrag
Ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel har førsteårsengene lett for å bli tynne og ugrasfulle. Mange økofrøavlere vurderer derfor alternativ utnyttelse av førsteårsenga. I denne artikkelen presenteres forsøk som viser 10% større frøavling av timotei og 19% større frøavling av engsvingel i andre engår dersom førsteårsenga brukes til fôrproduksjon eller grønngjødsling, sammenlikna frøavl i første engår. Et tradisjonelt slåttesystem med to tidlige slåtter eller avpussinger ser ut til å være gunstig for frøavlinga året etter.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Mange deler av det økologiske landbruket bidrar til å redusere jordbrukets bidrag til global oppvarming, så som bruk av lokale og fornybare ressurser, resirkulering av næringsstoffer og energi og oppbygging av organisk materiale i jorda. Det viktigste bidraget til at utslippet av klimagasser er mindre i økologisk sammenliknet med konvensjonelt landbruk er imidlertid at kunstgjødsel ikke benyttes. Imidlertid kan det være faktorer som trekker i motsatt retning. Det gjelder blant annet det faktum at avlings- og ytelsesnivå i mange tilfelle er lavere i økologisk enn i konvensjonell drift, noe som kan gi økt utslipp per produsert enhet. Hyppig radrensing mot ugras i radkulturer vil medføre karbondioksidutslipp fra traktorkjøringa. Uansett er det nødvendig å se hele produksjonen i sammenheng, helt fram til forbruker. I økologisk landbruk må husdyrantallet tilpasses det arealet gardens fôr produseres på. Dette betyr lavere husdyrtetthet enn dagens industrilandbruk gir mulighet til, og i neste omgang et mer vegetarisk kosthold. Dette vil være et svært viktig bidrag til å holde metanutslippene fra landbruket på et lavt nivå. I økologisk produksjon er dessuten lokale og kortreiste matvaresystemer viktig, noe som reduserer transport og dermed utslipp av CO2.
Sammendrag
I et omfattende klimaprosjekt i Bioforsk undersøker vi effekten av ulike faktorer på overvintringsskader, samt frost- og istoleranse i gras. Temperatur er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren, mens økning i CO2-innhold og nedbørsmengde betyr mindre. Mildvær midtvinters vil gi raskere avherding, og store fluktuasjoner i været kan gi økning i isskader enkelte steder.
Sammendrag
I 2004 startet et relativt omfattende klimaforskningsprogram i Bioforsk med en total ramme på ca. 20 millioner kroner over 5 år. I løpet av de tre årene som har gått er det blitt gjennomført en lang rekke forsøk for å belyse hva som kan skje ved en framtidig klimaendring blant annet med høsthvete