Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
For å hindra rôte omfattar eit standard sprøyteprogram i plommer i Norge koparkalk på svellande knoppar, ei sprøyting i bløminga mot monilia og 1-3 sprøytingar mot monilia og gråskimmel mellom bløming og hausting. Frå 1998 har ein registrert kva soppsjukdomar ein finn i plommehagar for handelsdyrking og i forsøksplantingar i Norge; både ved hausting og etter lagring (14 dagar ved 4C og 2-4 dagar ved 20C for å simulera tida i omsetning). Den dominerande sjukdomen var monilia (Monilinia laxa eller M. fructigena). Men ein fann og grønmugg (Penicillium sp.), gråskimmel (Botrytis cinerea), skjeggmugg (Mucor piriformis) og bitterrote (Colletotrichium gloesporioides eller C. acutatum).
Forfattere
May Bente Brurberg Arne Hermansen Abdelhameed Elameen Vinh Hong Le Björn Andersson Asko Hannukkala Bent Nielsen Jens G Hansen Jens G YuenSammendrag
Phytophthora infestans was isolated from potato leaves collected from 200 fields located in different parts of Finland, Denmark, Sweden and Norway in 2003. Sampling was carried out relatively late in the epidemic. The SSR analysis was carried out in Norway. Nine SSR markers were tested; Pi4B, Pi4G, PiG11, Pi02, Pi04, Pi16, Pi26, Pi33 and D13. Based on only 7 SSR markers 190 genotypes were found. Six genotypes occurred twice and one genotype occurred six times. The high genetic variation indicates sexual reproduction in the Nordic late blight population
Sammendrag
Geoturisme er en turistform som bygger på stedets opprinnelige identitet og på identiteten som grunnlag for den lokale verdiskapingen. Det er stedets unike kvaliteter som er utgangspunkt for denne form for turisme uansett om det gjelder landskap, flora, fauna, historie, tradisjonell arkitektur, lokal kultur eller mat. I geoturismen skal maten som turistene får servert være mer enn nødvendig føde, og dette utfordrer oss som vertskap på mange måter. Å koble et steds historie, kulturlandskap og muligheter for opplevelser til den lokale maten, vil kunne gi disse reiseproduktene en merverdi som turistene verdsetter og er villige til å betale for. Satsingen på geoturisme er viktig for å orientere seg mot et voksende segment i turistmarkedet. Integreres denne profilen i bygdeutvikling generelt vil det gi en viktig mulighet for bygdesamfunn å ivareta sin identitet og sine verdier, samtidig som det skapes arbeidsplasser og et økonomisk fundament for lokalbefolkningen.
Sammendrag
In August 2004, Glomerella acutata Guerber & Correll was detected on fruits from highbush blueberry (Vaccinium corymbosum L.) for the first time in Norway. Both the conidial (Colletotrichum acutatum J. H. Simmonds) and the ascigerous (G. acutata) stage developed on naturally infected blueberry fruits. Perithecia also readily formed on blueberries and strawberries inoculated with a culture from highbush blueberry, and on artificial, solid medium (both on strawberry leaf agar and potato dextrose agar). To our knowledge this is the first report worldwide of the teleomorph of Glomerella acutata on a naturally infected host.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
The practice of IPM in horticultural crops in Europe in the last half of the 20th century has primarily consisted of fine-tuning the use of pesticides to avoid unnecessary applications. This has led to benefits for growers, consumers and the environment. Many of the fundamental tools for this practice, the synthetic pesticides, are rapidly disappearing from the European market. At the same time, consumers are making clear choices for produce that is not treated with these pesticides. Most of the new pesticides that have appeared in the last decade, and pesticides currently under development, are less effective and/or less long-lasting in the field. These factors have been a driving force in the development of new methods of approaching pest problems in horticultural crops. There is little indication that any method alone will solve pest problems in a cropping situation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Anders HovstadSammendrag
Kronikken drøftar korleis dei forventa endringane i klima vil påverke plantelivet i Trøndelag. Eit varmare klima og lenger vekstsesong gir nye artar mulighet til å etablere seg, og tal artar kan derfor komme til å auke både i Trøndelag og i landet sett under eitt. Biodiversitet kan likevel ikkje vurderast kun ut frå tal artar. Eit mål i naturforvaltinga bør vere å unngå tap av biodiversitet, særleg av artar og naturtypar der Norge utgjer eit tyngdepunkt i den geografiske utbreiinga. Klimaendringane er ein trussel mot biodiversiteten først og fremst fordi sampelet mellom artar vert endra. Fjellplanter med spesialiserte og snevre krav til leveområde, vil truleg vere blant dei mest utsette.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Kontroll av høymole er en av de største utfordringene for videre utvikling av økologisk melke- og kjøttproduksjon. Høymoleartene, vanlig høymole (Rumex longifolius), byhøymole (R. obtusifolius) og krushøymole (R. crispus), er blant de viktigste ugrasartene i grasmark over hele jordkloden. Følgende hjertesukk fra vårt naboland Sverige illustrerer betydningen av problemet: «Många lantbrukare känner sig i dag makteslösa och vet inte hur de ska hantera dette ogräsproblem. Det finns i dag producenter som avstår från att ställa om til ekologisk produktion, eftersom de ser små möjlighter att bekämpa skräppor (Rumex spp.) i ekologisk produktion». Høymole er uønsket både fordi avling og avlingskvalitet forringes, men også av estetiske grunner. Som i vårt naboland vet vi at bønder som driver økologisk ofte føler seg maktesløse og at mange kvier seg for å legge om til økologisk produksjon på grunn av dette ugraset. I tillegg til de som driver økologisk vet vi at høymola forårsaker store problem også på mange konvensjonelle gårdsbruk.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Planteparasittære nematoder (rundormer) lever i jord og planter. Nematodene er av mikroskopisk størrelse, og noen arter fremkaller alvorlige skader på kulturplantene ved å suge på røtter og andre plantedeler. Korn kan skades alvorlig av nematodeangrep. Nyere studier viser et stort mangfold av korncystenematoder (Holgado et al., 2004). Vanlige arter og raser i Norge er H. avenae (Ha 11, Ha 12 og Ha Våxtorp) og rugcystenematoden H. filipjevi (rase Vest), mens artene H. pratensis, H. bifenestra og H. hordecalis er mindre hyppig forekommende (Holgado et al., 2007). Vi vet i dag alt for lite om de forandringer på artsnivå som ligger bak disse langsiktige populasjonsbølgene og skadene.