Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Norge har mye å tilby innenfor geoturisme. En ny og raskt voksende form for turisme, der målet er å ta vare på, forsterke og framheve et steds lokale egenart. Utfordringene er å få til en omforent forståelse av de kravene denne reiselivsformen er basert på, og få samordnet de mange ulike tiltakene myndighetene, reiselivsbransjen og annet reiseliv setter igang.
Sammendrag
Foredraget ga et kort sammendrag av resulater fra forskningsprosjektet, og hvilke muligheter som fins for produksjon av norske kraftfôrråvarer
Sammendrag
In 2004, Phytophthora symptoms were observed on two different fir species used for Christmas trees in Norway. Isolations resulted in a Phytophthora sp. related to P. inundata from relatively newly established nordmann fir (Abies nordmanniana) and P. megasperma from seven-year-old subalpine fir (A. lasiocarpa). The nordmann fir plantation was most severely damaged, with approximately 70% of the trees dead or dying. In the field with subalpine fir, approximately 25% of the trees had yellow or brown foliage and stem canker. Pathogenicity was proven for both Phytophthora isolates on seedlings from their respective host plants. The massive infestation in the nordmann fir plantation approximately one year after planting suggests that the pathogen was introduced into the planting with the transplants. Except for a recent report of P. cambivora on noble fir (A. procera) produced for bough production (17), Phytophthora has never been reported before on fir in Norway.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Søramerikansk minerflue er siden 1995 funnet flere ganger i norske veksthus. Arten har hittil ikke etablert seg i Norge, da alle fluer funnet i veksthus er utrydded.
Forfattere
Brita Toppe Halvor B. GjærumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Oppsummering 2004-2006
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Utfordringer i dyrkinga av proteinvekster.
Unni Abrahamsen
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Innlegget ga en presentasjon i utfordringer i dyrking av proteinvekster (erter, åkerbønne, lupiner, vår- og høstoljevekster) i de klimatisk beste områdene på Østlandet
Forfattere
Kinga Adam Tore Krogstad Lasse Vråle Anne Kristine Søvik Petter D. JenssenSammendrag
Filtralite P® and shellsand as ideal constructed wetland substrates have been tested for their P sorption capacity, both with batch and column experiments. Two columns were filled with Filtralite P® and one column with shellsand. The shellsand (SSPS) and one of the Filtralite P® columns (FLSP) were loaded with a synthetic P solution, while the second Filtralite P® column (FLWW) was loaded with secondary wastewater. Ca, Mg, pH and the P concentrations were measured in the inlet and the 7 outlets along the height of the three vertical upflow columns for up to 303 days. An overall P removal rate of 92, 91 and 54% was measured in the columns SSPS, FLWW and FLPS, respectively, for the entire experimental period. The comparison of FLWW and FLPS showed that FLWW kept its high P removal efficiency (91%) throughout the experimental period while the removal efficiency of FLPS decreased fast after reaching the 1 ppm effluent P concentration. The competition of other negative ions and the development of biofilm did not have a negative effect on P removal from wastewater. The batch experiments showed a better sorption capacity of Filtralite P® at low initial concentrations, while for high initial concentrations the shellsand sorbed more. Shellsand had, however, a higher sorption capacity in batch experiments with used column material and high initial P concentrations. The results from both the batch and the column experiment suggest that the shellsand has a more durable P sorption capacity than the Filtralite P® material, possibly due to the persistent high concentrations of Ca in the shellsand.
Sammendrag
Despite the fact that creosote mainly consists of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), more polar compounds like phenolics, benzenes and N-, S-, O-heterocyclics dominate the groundwater downstream from creosote-contaminated sites. In this study, bioassay-directed fractionation, combined with fullscan GC-MS, identified organic toxicants in creosote-contaminated groundwater. An organic extract of creosote-contaminated groundwater was fractionised on a polar silica column using high performance liquid chromatography (HPLC), and the toxicity of the fractions was measured by the Microtox®-bioassay. PAHs, which comprise up to 85% of pure creosote, accounted for only about 13% of total toxicity in the creosote-contaminated groundwater, while methylated benzenes, phenolics and N-heterocyclics accounted for ca. 80% of the measured toxicity. The fraction containing alkylated quinolines was the most toxic single fraction, accounting for 26% of the total measured toxicity. The results imply that focus on PAHs may underestimate risks associated with creosote-contaminated groundwater, and that environmental risk assessment should focus to a higher degree on substituted PAHs and phenolics because they are more toxic than the unsubstituted ones. Additionally, benzenes and N-heterocyclics (e.g. alkylated quinolines) should be assessed.
Forfattere
Bernt HoelSammendrag
I årene 2003-2005 ble det gjennomført forsøk med gjødslingstrategier til bygg (30 felt) og havre (16 felt) på Østlandet og i Midt-Norge. Med riktig valg av delgjødslingsstrategi, viser resultatene at en ofte kan oppnå en viss avlingsgevinst for delt gjødsling til bygg. I havre tyder resultatene på at potensialet for meravling ved delt gjødsling er mindre, men det er realistisk å kunne opprettholde avlingsnivået. Mange korndyrkere ønsker av ulike årsaker å benytte delt gjødsling til bygg og havre. Med en slik strategi kan dyrkeren ved vårgjødsling gi en gjødselmengde tilpasset en meget forsiktig avlingsforventning, ved delgjødslingstidspunktet kan bestandets potensial vurderes og gjødselmengden tilpasses dette. Denne justeringsmuligheten representerer en potensiell miljømessig og økonomisk gevinst. Både på leirjord og lettere jord kan gjødslinga ved såing være svak (5 kg N pr. daa ble prøvd i disse forsøkene), forutsatt at det følges opp med tidlig delgjødsling. Dersom en ved svak vårgjødsling venter med delgjødsling til begynnende stråstrekning risikerer en imidlertid et betydelig avlingstap, særlig på lett jord. En strategi som gir mer fleksibilitet omkring valget av delgjødslingstidspunkt er ei mer moderat vårgjødsling (8 kg N pr. daa i disse forsøkene). På leirjord kan en da anbefale å vente med delgjødsling til begynnende stråstrekning. En risikerer heller ikke på lettere jord noe stort avlingstap ved å utsette delgjødslinga til dette vekststadiet, dersom vårgjødslinga er moderat.