Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Økologisk melk, rømme, ost og smør kommer fra kyr på økologiske gårder. Melka hentes og håndteres atskilt fra vanlig melk på meieriet, og emballasjen merkes med Ø-merket for at du som forbruker skal finne produktene i butikken.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Økologiske epler dyrkes uten bruk av lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Slike epler har et høyt innhold av vitaminer og antioksidanter. Epler med Ømerke er ikke vokset. Mange mener at de smaker ekstra godt!
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Her finner du svar på vanlige spørsmål som kundene stiller om økologiske produkter. Hva er økologisk landbruk? Hvorfor merpris? Er økologisk mat sunnere og mer miljøvennlig? Kan vi stole på kontrollen av slike produkter?
Sammendrag
Pythium aphanidermatum er et rotpatogen som gir aggressiv rotråte i veksthusagurk (Cucumis sativus). Rapporten beskriver resultater fra forsøk gjennomført ved Bioforsk Plantehelse/Vest Særheim med utprøving av kjemiske og biologiske alternativer for bekjempelse av P. aphanidermatum. Seks preparater er utprøvd : Prestop (Gliocladium catenulatum), Mycostop (Streptomyces griseovirides), Previcur N (prepamocarb), Aliette 80 WG (fosetyl- Al) og Resistim (fosfitt). Resultatene viser at behandling med Resistim og en kombinasjon av Previcur N og Resistim fører til redusert angrep av P. aphanidermatum hos agurksmåplanter. Bruk av Aliette 80 WG (1/2 dose) og Resistim ser ut til å hemme angrepet også etter utplanting. Ved behandling med Resistim og kombinasjonen av Previcur N og Resistim klarte plantene å vokse seg gjennom begynnende angrep og synlige rothalsskader forsvant. Mycostop, Prestop og Aliette hadde i disse forsøkene ikke tilsvarende god effekt. Forprosjektet viser at det er vanskelig å eliminere angrep av P. aphanidermatum utelukkende ved bruk gjødsel, kjemiske eller biologiske fungicider. Tilfredstillende desinfeksjon, rengjøring, dyrkingspraksis og temperaturvalg er viktige faktorer som det må arbeides systematisk videre med for å kunne redusere angrepene av P. aphanidermatum i Norsk agurkproduksjon.
Sammendrag
Vi har gjennom prosjektet fått inntrykk av at en 4H- gård på Holt er sterkt ønsket, både fra skoler/ barnehager og fra administrativt hold i Tromsø kommune. Vi anser det som formålstjenelig å jobbe videre i to retninger:1. Så snart som mulig å utvikle et pedagogisk tilbud til skoler og barnehager på bakgrunn av de ressursene som allerede er på Holt. 2. Utbygging til en fullverdig 4H- gård i løpet av 2 - 3 år.
Sammendrag
Flere forebyggende tiltak mot tap av sau til freda rovvilt i Norge er blitt testet. Å skille sau og rovvilt i tid og rom er ansett som det mest effektive tiltaket for å løse kroniske rovviltproblemer. I et forsøk ble sau flyttet fra et fjellbeite til tre ulike typer beite i lavlandet. Gjennomsnittlig daglig tilvekst og slakteresultater hos lam som beitet enten på fjellet eller i lavlandet gjennom sommeren ble sammenlignet.
Sammendrag
Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av en vanlig slamavskiller, alternativt et slamfilter for hytter, en pumpekum eller integrert pumpesump og et biofilter som hovedrensetrinn. Vanlig slamavskiller anbefales dersom det er bilvei frem til anlegget. Et eget renseanlegg for gråvann forutsetter separat toalettløsning. Gråvannsrenseanlegg med biofilter er mest aktuelt for rensing av gråvann fra hytter der grunnforholdene ikke muliggjør tradisjonelle infiltrasjonsanlegg, men kan også være aktuell for boliger i kombinasjon med WC til tett tank. Løsningen kan gi tilfredsstillende rensing i områder med sårbare resipientforhold.
Forfattere
Ola Johansen Britt I.F. HenriksenSammendrag
Informasjon om prosjektet "Velferdvurderinger i LiA": Alle gårdsbrukene i LiA-prosjektet skal nå igjennom et nyutviklet rådgivingsopplegg for å kartlegge hvordan dyrevelferden er ivaretatt. Bioforsk Økologisk har utviklet dette opplegget sammen med TINE Rådgiving og Medlem og Norges Veterinærhøyskole. Målsetting med velferdsvurderinger i LiA-prosjektet er å beskrive dyrevelferdsnivået innen hver enkelt besetning samt å gi en generell vurdering av velferdsnivået for besetningene i LiA-prosjektet. Videre skal velferdsnivået i uisolert lausdrift skal sammenlignes med velferdsnivået i isolert lausdrift.
Sammendrag
Miljøprosjektet i Haldenvassdraget ønsker å få utredet effekten av oversvømmelser på vannkvaliteten i vassdraget. Vassdraget er regulert og dersom oversvømmelser påvirker vannkvaliteten negativt kan det være aktuelt å prøve å få endret manøvreringsreglementet. Denne rapporten gir en kunnskapssammenstilling av generelle effekter av oversvømmelser på forurensning fra jordbruksarealer med særlig fokus på partikler (erosjon) og fosfor. Endringer i vannkvaliteten under oversvømmelser kan skje i form av erosjon eller sedimentasjon av partikler (og partikulært bundet fosfor) og som resultat av utløsning eller binding av løst fosfor. Erosjon og sedimentasjon kan også skje internt i jordmassene. Effektene vil avhenge av vannhastighetene på de oversvømte arealene, størrelsen på oversvømmelsene, varigheten og tilstanden på arealene. Rapporten omhandler også mulighetene for i en videre studie å beregne effekter for Haldenvassdraget og en oversikt over et slikt undersøkelsesprogram er gitt i rapporten. Se utvidet sammendrag for mer detaljert beskrivelse.
Forfattere
Nina OpstadSammendrag
Feltforsøkene som er beskrevet i denne avhandlingen ble utført ved Bioforsk Øst, Kise i Hedmark. Arbeidet er utført i samarbeid med Institutt for plante og miljøvitenskap ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). To arter, solbær (Ribes nigrum L.) og jordbær (Fragaria x ananassa Duch.), ble studert i forsøkene. Det ble brukt en sort fra hver art; den skotske solbærsorten Ben Tron og den nederlandske jordbærsorten Korona. Begge sortene induserer blomster ved kort dag og lave temperaturer. Avhandlingen består av fire artikler.