Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Authors
Alhaji Jeng Roshan Bajracharya Bishal Sitaula Bed Mani Dahal Subodh ShermaAbstract
Agricultural intensification (AI) has for the past two or three decades been a widely practiced agricultural production system used in the mid-Hill watersheds of Central Nepal. This has been triggered by rising human and livestock populations which exert a serious pressure to the available agricultural land. The need to increase and secure agricultural output required greater use of agrochemicals (fertilizers and pesticides). The indiscriminate use of diverse types of pesticides and the exposure of farmers to these raised a number of questions relating to health, produce quality and environmental degradation. Kathmandu University in cooperation with Agricultural University of Norway and Jordforsk initiated a three year project in 2003 funded by the Norwegian Agency for International Development (NORAD) to, among others, provide: 1. A clearer understanding of the potentially adverse impacts of agriculture intensification in the mid-hills of Nepal; 2. Improved understanding of how market forces and external interventions may impact socio-economic development of rural communities and factors motivating farmers to adopt intensive production systems in the mid-hills; and 3. Useful policy formulation and implementation guidelines and tools for rapid assessment of land use and agricultural impacts of AI on soil and water quality and on environment and human health. LUKKET RAPPORT
Authors
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadAbstract
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne "overta" et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Anders Lundberg Lars Sekse Torbjørn Haukås Heidi KnutsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Inger Sundheim FløistadAbstract
På begynnelsen av 1990-tallet ble omdisponering av tidligere dyrket mark eller beitemark til skogbruksformål lettere, og det ble satt et sterkt fokus spesielt på bjørk. Mange feilslåtte plantinger avdekket etterhvert et behov for biologiske kunnskaper om planter og planteutvikling. Med formål å undersøke betydningen av plantekvalitet og ulike tiltak ved planting av bjørk, ble det i 1995 etablert et felt på Gudim og i 1997 et felt på Ørje og et på Hvittingfoss. Det ble brukt ettårige og toårige planter av bjørk, og ulike kombinasjoner av ugrassprøyting og annen beskyttelse av plantene ble gjennomført. I 2006 ble feltene igjen revidert for å kunne vurdere de langvarige effektene av etableringstiltakene. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si at den toårige plantetypen av bjørk gir en bedre høydeutvikling enn den svakere ettåringen det første tiåret etter etablering. Mangelen på tydelig forskjell kan imidlertid skyldes mangel på tynning, plantene har antagelig stått for tett til å utnytte det lille forspranget de hadde i starten. Videre bekrefter undersøkelsen at effektiv vegetasjonskontroll ved etablering, inkludert bruk av vekstrør/ stammebeskyttere, har positiv betydning for plantenes kvalitetsutvikling. Oppkvisting opp til 70 % av trehøyden ser ikke ut til å ha negativ effekt på plantenes utvilkling. Et diameter:høyde-forhold på 1 kan være en indikasjon på at bjørkebestandet er inne i en harmonisk/ stabil utvikling. Dersom forholdstallet er lavere, tyder dette på at regulering av treantallet kan være påkrevd.
Abstract
For at en fremmed art skal godkjennes til bruk i biologisk bekjempelse må det gjennomføres grundige studier av bl.a. utbredelse og etableringspotensial i Norge. Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora har vært brukt i biologisk bekjempelse før 2001, da den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført. Artene ble imidlertid ikke godkjent ved vurderingen i 2001. Begrunnelsen var uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, og usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I 2007 gjennomførte vi derfor en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Det er samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Det ble funnet 91 tegearter, men O. laevigatus ble ikke ble funnet. Det er funnet en del rovmidd, og nyttenematoder. Identifisering av artene vil bli gjort i februar 2008. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner fra hver av artene O. laevigatus og N. californicus er startet, og vil avsluttes i mai 2008.
Authors
Maria Herrero Brita Toppe Sonja Klemsdal Arild SlettenAbstract
I 2006 ble patogenet Phytopthora ramorum påvist i planteprøver fra til sammen 39 lokaliteter i Norge. Av disse, var 23 hagesenter, 6 planteskoler, 6 parker og 4 private hager. I tillegg ble det påvist i 7 importsendinger. Påvisningene i gartnerier ble hovedsakelig gjort på rhododendron. Det ble gjort en påvisning på syrin i et hagesenter og en på krossved i en importsending. P.ramorum ble igjen funnet på utearealer i Bergensområdet, på tre av de lokaliteter hvor det ble gjort påvisning i 2005, og på to nye lokaliteter. Alle funn i Bergen var på etablerte planter av rhododendron eller krossved. Det er også påvist P. ramorum i parker og private hager i Akershus og Møre og Romsdal. I disse to fylkene er patogenet bare funnet på rhododendron plantet våren 2006. Diagnose ved bruk av den molekylære teknikken RT-PCR er utprøvd og ble med tilfredstillende resultat brukt på mange prøver i 2006. Mattilsynet har begynt å prøve et serologisk "pre-screening" kit som kan brukes i felten. Resultatene til nå virker lovende, men det er behov for mer erfaring med et større prøvetall før den kan anbefales.
Authors
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidAbstract
Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)", samt de siste om lag 20 års offisielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord-Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er finansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.
Authors
Bjørn Molteberg Frank EngerAbstract
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk- og italiensk raigras. Totalt var det 50 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 39 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2006 (24 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 50. Disse er presentert i egen rapport. (Bioforsk Fokus Vol. 2 Nr. 5 - 2007).
Authors
Celine ReboursAbstract
Det er ikke registrert sammendrag