Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling " historisk tilbakeblikk på utviklinga fra 1957 - 2007, med fokus på grunnarbeidet Erling Førsund la ned i starten. Det er ei overordna målsetting i arbeidet for norsk plantehelse å redusere risikoen ved bruk av kjemiske plantevernmiddel. Dyrking av kvalitetspotet krev sprøyting i periodar med fare for spreiing av tørråte, den farlegaste sjukdommen i potet. Presise varslar om når dyrkarane treng å sprøyte og når sprøyting ikkje er naudsynt er eit viktig bidrag til å nå målet.
Sammendrag
Veiledningsprøvinger i agurk høsten 2006 viste klare forskjeller mellom sortene både i avling, kvalitet og mjøldoggtoleranse. Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble vurdert i forhold til målesorten "Aviance" i paraplykultur. Resultatene viser at de nye sortene har bedre holdbarhet og mjøldoggtoleranse enn "Aviance*. Når det vurderes både avling, kvalitet og mjøldoggtoleranse, er den nye sorten "Shakira" et bedre valg enn "Aviance
Populærvitenskapelig – Nytt soppmiddel i bær: Amistar godkjent i jordbær og bringebær
Arne Stensvand
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Amistar (aktivt stoff: azoxystrobin) er godkjent i jordbær og bringebær. Artikkelen gir ein kort omtale av kva soppsjukdomar preparatet er aktivt mot og faren for utvikling av resistens.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Nick JarvisSammendrag
Foredraget viser resulater fra grøntanleggsprosjektene "Benefits and Environmental Risks of Pesticide Application on Scandinavian Golf Greens" og "Effects of Organic Amendments and Wetting Agents on Fungicide Leaching from sand-based golf greens". Prosjektene har vist at risikoen for pesticidutlekking fra golfgreener kan reduseres kraftig ved tilsetning av 20 volumprosent torv eller kompost, og ved regelmessig bruk av vætemidler.
Sammendrag
Denne posteren omhandler ontogenetisk resistens mot mjøldog i jordbærplanter.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Vi har studert den klimatiske reguleringen av blomsterdanningen hos en rekke norske populasjoner av markjordbær. Resultata viser mange likhetstrekk med det som er kjent for hagejordbær med et utpreget samspill av temperatur og daglengde. Markjordbær er således dagnøytrale og danner blomster i både korte og lange dager ved 9 °C, ved 15 °C bare under kortdags-forhold, mens de ikke evner å danne blomster i det hele tatt ved 21 °C uansett daglengdeforhold.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tolv organiske gjødseltyper og biostimulanter ble sammenliknet med rein mineralgjødsel i to-årige forsøk på to USGA-greener og ett sandbasert fotballfelt. Alle forsøksledd fikk hvert år like mye totalnitrogen. Utbytting av noe av mineralgjødsla med Gro-Power® førte til bedre greenkvalitet i ett av forsøka; ellers var gresskvaliteten på prøverutene dårligere enn, eller på nivå med, kontrollrutene. Det konkluderes med at gjødsling av sandbaserte golfgreener og fotballbaner i Skandinavia bør baseres på små og hyppige tilførsler av mineralgjødsel. Organisk gjødsel og biostimulanter kan i beste fall være et supplement til et slikt gjødselprogram.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Under overskriftene "Etableringshastighet", "Sjukdommer", Utlekkiing av gjødsel og plantevernmidler" og "Hva skjer når greenen blir eldre" oppsummerees i dette foredraget resultater fra forsøk i golf-lysimetereanlegget på Landvik i åra 2003-2006, der hvitmosetorv, hage/park-kompost og kloakkslamkompost ble prøvd som tilsetningsstoff ved etablering av sand-baserte USGA-greener.
Foredrag – Orientering om ulike slamtyper og slamkompost - ut fra bruk i grøntanlegg
Trond Haraldsen
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I grøntanlegg er det tillatt å bruke enten 30 vol. % organisk avfall i en jordblanding eller et lag på 5 cm tykkelse som blandes med jorda på bruksstedet. En del typer avløpsslam inneholder så store mengder næringsstoffer at det ikke kan anbefales å bruke maksimalt tillatte mengder.
Forfattere
David M. Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem M. Cathy Heidenreich Maria Herrero Mary Jean WelserSammendrag
Dette foredraget omhandlar det kjønna stadiet til mjøldogg i jordbær, overvintring, spreiing og infeksjon.