Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Venche Talgø Maria-Luz Herrero Brita Toppe Halvor B. Gjærum Anette Sundbye Bonsak Hammeraas Sverre Kobro Arne StensvandSammendrag
Denne fotopresentasjon er utarbeidd for at rettleiarar og dyrkar lettare skal kunna identifi sera eventuelle skadar på edelgran i klyppegrønt- og juletrefelt. Nummera nedst på kvar side viser til ei liste på side 33 over aktuell litteratur som er publisert ved Bioforsk Plantehelse. Der vil ein kunna fi nna utfyllande opplysningar om dei ulike skadegjerarane.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er kjent at mange viltveksande planteartar gjennom tidene har vore brukt som mat og i folke-medisinsk samanheng. Likevel er det etter som ein kjenner til gjort få undersøkinger av viltveksande vekstar i Norge med omsyn til mat- og helsefremjande plantar. Formålet med dette tiltaket/forpro-sjektet var å setje fokus på utnytting av det biologiske mangfaldet av viltveksande plantar og med-verke til at fleire brukar og utnyttar urter. Det er også eit ønskje å medverke til at fleire økologiske produkt kjem på marknaden for å dekke den aukande etterspørselen etter økologiske varer. I 2006 vart plantedelar frå 14 ulike viltveksande plantar hausta i tre område i Troms og analysert for total anti-oksidant-kapasitet ved hjelp av FRAP-metoden. Resultatet viser at det er stor variasjon i innhald mellom plante-artane og at fleire artar som t.d. bjørkeblad (144 mmol/100 g) og mjødurtblomst (215 mmol/100 g) har høge verdiar for antioksidantinnhald.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Bevaringsforhold for kulturminner ble vurdert på grunnlag av resultater fra laboratorieundersøkelser som ble gjennomført på fire jordprøver. Bevaringsforhold er tett knyttet til redoksforhold i grunnen. Redoksforhold ble karakterisert ved hjelp av konsentrasjon av redoksparene nitrat/ammonium, sulfat/sulfid, samt redokspotensial, pH-verdi og oksidasjonskapasitet. I tillegg ble tørrvekt, andel organisk materiale og elektrisk ledningsevne bestemt i prøvene. Analysene viste at bevaringsforholdene er elendige for prøve 671/1 og 671/2, dårlig for prøve 671/3 og middels gode for prøve 671/4. Imidlertid må det avklares for denne prøven om lav pH-verdi forverrer bevaringsforholdene.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Økologiske gulrøtter dyrkes uten lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. De gjødsles med kompost, husdyrgjødsel og grønngjødsel. Forebyggende tiltak og fiberduk over plantene brukes for å unngå skade av sykdommer, skadedyr og ugras.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for deler av hyttefeltet Bekk-Solliøygarden i Søndre Land kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivel-sen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Denne rapporten omfatter 13 av tomtene i hyttefeltet. Det er tidligere gitt tillatelse til utslipp fra 2 hytter. Planen omfatter 118 tomter. Det er neppe aktuelt å bygge hytter på alle tomtene. Jordmassene består av morene. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rense-medium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltra-sjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg og et lite fellesanlegg Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Bærtjønn-Bonsvatn i Hjartdal kommu-ne. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 19 hyttetomter og 24 eksisterende hytter, totalt 43 enheter. Området består av jord-dekt mark og bart fjell. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og torvjord/myr. Jordmassene har marginale egenskaper som resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert infiltrasjonsanlegg og gråvannsrenseanlegg med utslipp i grunnen. Toalettav-løp fra alle hyttene må behandles separat. Infiltrasjonsanleggene skal bestå av slamavskiller pumpekum og infiltrasjonsgrøft. Gråvannsrenseanleggene skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter, hygieniseringsenhet og etterpoleringsfilter. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell, enten små fellesanlegg eller brønner ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområde H3 og H4, Midtre Syndin i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskri-velsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 87 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene og myr/torvjord. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Siv Fagertun Remberg Lars SekseSammendrag
Flere studier har vist at et økt inntak av frukt, bær og grønnsaker kan redusere risikoen for å utvikle alvorlige sykdommer. Antioksidantene i denne matvaregruppen kan være årsaken til denne positive effekten. Frukt og bær er naturlige kilder til antioksidanter, men det er store variasjoner innenfor både arter og sorter. Innholdet av antioksidanter kan påvirkes av en rekke ulike betingelser. Forhold under lagringen kan være med på å påvirke innholdet av antioksidanter i frukt og bær.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Reguleringsplanen for Bratvoldområdet i Søndre Land kommune omfatter 3 enheter med helårsbebyg-gelse, 12 eksisterende hytter og 6 nye hyttetomter. Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytter på de 6 tomtene. Planen er todelt. Del 1 er selve søknaden om tillatelse til utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt grunnlag for vann og avløpsløsning for området, samt en detaljert beskrivelse av det anbefalte renseanlegget. Jordmassene består i hovedsak av morene. I et område med sammenhengende jorddekke over fjell kan det etableres et felles jord-hauginfiltrasjonsanlegg for rensing av gråvann og toalettavløp fra de 6 hyttene. Planen gir også anbefaling om lokalisering av borebrønn i fjell for felles vannforsyningsanlegg. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Sammendrag
På oppdrag fra Avinor har Bioforsk utført miljøovervåking på Trondheim lufthavn Værnes avisingssesongen 06/07. Fokus har vært å klarlegge utslipp av avisingskjemikalier til vann. Det har blitt lagt særlig vekt på å klarlegge utslipp til det gamle elveleiet. Gjennomført miljøovervåking har vist følgende hovedtrekk: - Kulvertene fra flyplassen førte med seg lite avisingskjemikalier til det gamle elveleiet sesongen 2006/07 - Overvann til Stjørdalselva inneholdt tidvis høye konsentrasjoner av glykol - Vannkvaliteten i nye grunnvannsbrønner ved bane og deicing var preget av tilførsel av organisk materiale - Undersøkelse av kommunalt dyputslipp i Stjørdalsfjorden våren 2007 viste ingen effekt på lokal vannkvalitet - Undersøkelse av det gamle elveleiet viste en sjikting med brakkvann på toppen og et stagnant oksygenfattig saltvann i bunnen. Slike forhold vil naturlig oppstå i avsnørte ferskvannspåvirkede bukter og fjorder med dårlig vannutskiftning - Renseanlegget for oljeholdig vann fra brannøvingsfeltet fungerte ikke tilfredsstillende, og må oppgraderes I en samlet vurdering av de miljømessige utfordringene for Trondheim lufthavn bør en i det videre fokusere på følgende forhold: (1)Klarlegge mengde glykol pumpet til kommunalt dyputslipp, (2)Klarlegge mengde glykol ført til overløp til Stjørdalselva og (3)Oppgradering og dokumentasjon av renseanlegg for oljeholdig vann på brannøvingsfeltet.