Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Til dokument

Sammendrag

P>Autumn growth of weeds (i) provides an opportunity for mechanical and chemical control in autumn and (ii) can be important for weed survival and infestation in the following spring. Growth characteristics of Elytrigia repens, Cirsium arvense and Sonchus arvensis in autumn were studied in 2004 and 2005, on plants of different origins and developmental stages (planted at various times from May to August). The plants were grown outdoors in large pots and were assessed during September and October each year. The study showed that (i) all species grew in autumn, but growth ceased and the species withered at different times; S. arvensis first, followed by C. arvense and then E. repens and (ii) less developed (i.e. younger) plants grew later in the autumn. This was demonstrated by leaf area development and biomass distribution during autumn. Older plants had a greater total biomass with relatively more rhizomes or creeping roots than younger plants. In young plants of C. arvense and S. arvensis, the biomass of creeping roots increased during autumn. The total biomass, however, changed little during autumn. These growth patterns indicate that E. repens will be the easiest, S. arvensis the most difficult and C. arvense in between, regarding control of these species in autumn.

Sammendrag

Kartlegging av hvilke arter av Streptomyces som forårsaker flatskurv i potet i Norge er et av målene i "skurvprosjektet" ved Bioforsk Plantehelse. Så langt har Streptomyces scabies/ Streptomyces europaeiscabiei og Streptomyces turgidiscabies blitt isolert fra om lag 200 prøver fra 13 fylker i Norge.

Sammendrag

Denne artikkelen forteller om et nordisk prosjekt på Colletotrichum acutatum i jordbær og kirsebær. Artikkelen har vekt på genetisk variasjon og evne til kryss-infeksjon av isolater mellom ulike vertplanter. Hovedkonklusjonen så langt er at isolater fra jordbær er mer aggressive på jordbær enn isolater fra andre vertplanter.

Sammendrag

Denne artikkelen forteller om et doktorgradsarbeid ved UMB der det ble vist at ved å øke daglengden fra 16-18 timer til 20-24 timers lys, så vil angrep av mjøldogg i veksthusroser reduseres betydelig. Det er først og fremst rødt lys som hemmer soppen.

Til dokument

Sammendrag

Russekål hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med pålerot. Arten kom til Norge ca. 1800-1810, mest pga. kornimport. Planten har sterk, emmen lukt. Den voksne planten er 50-125 høy, men kan bli 1,5 m. Den har en grov mangehodet pålerot, som kan gå mer enn 1,5 m dypt. Roten er tett besatt med adventivknopper i barklaget. Stengelen er grov, greinet med kjertelhår og stive hår. Bladene, som ved grunnen danner rosett, er opptil 60 cm lange og 10 cm breie, buktfinnete eller bukttannete. Stengelbladene har stor trekantet endelapp, de nedre stilkete, de øvre sittende, alle grovt tannet, og ved basis dypt fliket. Oversiden er glatt eller spredt håret, mørkt grønn, undersiden lysere. De gule blomstene danner lange klaser i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men rotstumper kan utvikle nye planter etter oppdeling. Forekommer i grasmark, på gårdsplasser, ballastplasser og skrotemark, veikanter og jernbaneskråninger, både på sandjord og leirjord. Opptrer som ugras i eng, beite og på gårdplasser. Planten lager tette bestander som gir liten plass til annen vegetasjon, og er der derfor oppført på Norsk svarteliste. Russekål kan begrenses ved luking av yngre planter, gjentatt slått og/eller ved sprøyting med glyfosat / Roundup.

Til dokument

Sammendrag

In terrestrial ecotoxicology there is a serious lack of data for potential hazards posed by engineered nanoparticles (ENPs). This is partly due to complex interactions between ENPs and the soil matrix, but also to the lack of suitable toxicological end points in organisms that are exposed to ENPs in a relevant manner. Earthworms are key organisms in terrestrial ecosystems, but so far only physiological end points of low sensitivity have been used in ecotoxicity studies with ENPs. We exposed the earthworm Lumbricus terrestris to silver nanoparticles and measured their impact on apoptosis in different tissues. Increased apoptotic activity was detected in a range of tissues both at acute and sublethal concentrations (down to 4 mg/kg soil). Comparing exposure in water and soil showed reduced bioavailability in soil reflected in the apoptotic response. Apoptosis appears to be a sensitive end point and potentially a powerful tool for quantifying environmental hazards of ENPs.

Til dokument

Sammendrag

Helsetilstanden hos bartrær må betegnes som tilfredsstillende, men hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 0,4% av trærne var skadet, mens 1,5% av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden. Kronetettheten utviklet seg positivt for treslagene gran, furu og bjørk i 2009, selv om bjørk fortsatt har lav gjennomsnittelig kronetetthet. Kronefargen utviklet seg også positivt for bartrærne med 1,6% flere gran- og 5,5% flere furutrær med frisk kronefarge i 2009 enn i 2008. For bjørk ble det derimot registrert 1% færre trær med frisk grønn farge. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for kroneutglisning og misfarging. Helsetilstanden til trær, registrert ved kronetetthet, misfarging og skader, påvirkes i stor grad direkte av værforhold som tørke, frost og vind, eller indirekte ved at været påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold.....

Sammendrag

Four forest management systems, clear cutting, mountain forest selective cutting (50-90 % of volume removed), group system and single tree selection system (20-50 % of volume removed) were compared in two Norway spruce mountain forest stands. The sites are located 650 m.a.s.l., which is about 100 meter below the alpine tree line in this region. The background for this experiment was that the forest owner wanted to examine alternatives to clear cutting with silvicultural methods where some trees were left in the stand to protect regenerating against frost, to maintain biodiversity, and for recreational reasons in such areas close to the tree line. In twenty 400 m2 systematically sampled plots we assessed or measured vegetation type, regeneration, diameter of all trees > 2.5 dbh, tree heights, annual growth from increment cores, tree quality, old stumps and windthrows. In addition, time studies of the four harvesting methods were performed close to each other in the area. The following mean values were estimated in the two stands before cutting: Area 7 hectares, volume 170 m3/ha, mean diameter 23 cm, mean height 18 m, stems 550/ha, seedlings 150/ha, productivity 3 m3/ha/yr. The diameter distribution of the two stands was almost similar to a reverse J-shaped curve, but a larger amount of trees in some medium and large diameter classes were observed. However, most of the 230 m3 harvested trees were medium and large sized. Annual increment indicated growth reactions 3 years after harvesting. The operational costs were estimated according to time studies of the harvesting and extraction of 580 trees. Analyses of net present value, where bare land value and all future revenues and expenses were estimated and discounted backwards to the harvesting year, indicates less profitability for group selection and selection system than clear cutting and mountain forest selective cutting.