Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Potato field management in Europe is already optimized for high production and tuber quality; however, numerous environmental challenges remain if the industry is to achieve “green economy” targets, such as less resources utilized, and less nitrate leached to the environment. Strategic co-scheduling irrigation and nitrogen (N) fertilization might increase resource use efficiency while minimizing reactive losses such as nitrate leaching. This study aimed to quantify the combined effect of irrigation and N fertilization on potato production, growth, and resource use efficiencies. A field experiment was conducted from 2017 to 2019 on a coarse sandy soil in Denmark, with a drought event occurring in 2018. Full (Ifull, maximized), deficit (Idef, 70–80 % of Ifull) and low irrigation treatments (Ilow, minimized amount to keep crop survival), each under full (Nfull, maximized) and variable (Nvar, variable amount according to the crops’ needs) N fertilization were applied. The analyses results show that Ilow limited potato growth under a drought-heat event; otherwise, potato growth was comparable between Ifull and Idef treatments, with 31–32 % higher irrigation efficiency (IE) under Idef than under Ifull. Nitrate leaching was variable and not significantly different among the treatments, being in general 9–13 % lower under Idef in absolute terms than under Ifull. Unexpectedly, outcomes from Nvar were statistically lower compared to those from Nfull. Radiation use efficiencies (RUEs) from Ilow and Nvar were significantly lower than from Ifull and Idef (14–19 %), and from Nfull (9–11 %). N use efficiencies (NUE) were comparable between N fertilization treatments but significantly different among different irrigation treatments. Overall, this study confirms that Idef is the best irrigation strategy. Future efforts should focus on developing improved approaches for detecting in-season crop N status and further quantifying N requirements, as well as promoting the co-scheduled management of irrigation and N fertilization. Remote sensing approaches have great potential to assist with this.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Denne rapporten er ei vegleiing i vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 – 50 000 slik dette er utført sidan første utgåva kom i 1987. Vegleiinga tar primært sikte på å bli brukt under opplæring av nye inventørar, og som ei handbok under feltarbeidet. Metoden for denne kartlegginga byggjer mykje på vegetasjonen sin fysiognomi slik dette kjem til uttrykk gjennom dominerande artar og vegetasjonen sin struktur. Kartlegginga med klassifisering og figurering, foregår som ein kombinasjon av synfaring i felt, tolking av flyfoto ut frå nyansar i farge og tekstur i biletet og inventøren sin økologiske kunnskap. Kartleggingssystemet består av 45 vegetasjonstypar og 9 andre arealtypar. Typane er samla i 12 grupper. Under kartlegging blir det i tillegg brukt ei rekkje tilleggsteikn for å få fram viktig informasjon som ikkje ligg i beskrivinga av vegetasjonstypane.
2025
Sammendrag
This paper explores the generation of “realistic” 3D representations of individual trees to enhance visualizations of forest simulation tool outcomes. By leveraging remote sensing data, we aim to capture individual tree features and characteristics accurately, linking them to dynamic simulations of forest structures and composition. Employing a deep learning approach, we train models on existing 3D scanned data to produce diverse and realistic visual representations of specific tree species. Our method addresses the limitations of existing synthetic tree generation techniques, which often overlook species-specific characteristics. Our approach emphasizes the generation of diverse tree forms, accounting for differences in trunk shape, canopy size, and branching structures. The resulting 3D data offers potential applications for realistic future forest visualizations and improved data augmentation in tree classification models, ultimately contributing to the creation of virtual forests that represent rich species diversity.
Forfattere
Thiago InagakiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Gjestforelesing innen 'Grønn teknologi og presisjon' fagskolen Innlandet Gjøvik
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ralf RautenbergerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kvam, Thea MarieSammendrag
Norske utmarksarealer trues av gjengroing, som en følge av endret bruk sammenlignet med tidligere tider. Dette vil få konsekvenser for både plantemangfold og beitekvaliteten i utmarka. Denne studien undersøker hvordan fravær av beitedyr påvirker artsrikdom, artssammensetning og beitekvalitet i utmarka, i vegetasjon med ulikt kalkinnhold i berggrunnen. Studien ble utført i tre regioner i Sør-Norge, i tidsrommet 2021-2024. Vegetasjonen ble undersøkt gjennom ruteanalyser og biomasseprøver, og det ble gjennomført intervjuer med grunneiere om nåværende og historisk bruk av arealene. Resultatene fra vegetasjon på kalkrik berggrunn viste at fravær av beitedyr endret artssammensetning, ved at graminider og engarter ble utkonkurrert av vedvekster og høgvokste urter, både i antall arter og mengde (biomasse). Dette førte til en betydelig reduksjon av beitekvaliteten, i hovedsak fordi biomassen av graminider ble redusert. Artsrikdom responderte lite på fravær av beitedyr i kalkrike områder. I vegetasjon på kalkfattig berggrunn var artsrikdommen høgere i ubeita vegetasjon, verken artssammensetning eller beitekvaliteten viste noen tydelig endring ved fravær av beitedyr. Vegetasjon med intermediært kalkinnhold i berggrunnen responderte lite på beitefravær, men var dårlig egna for sammenligning på grunn av lokaliteter med ulik fuktighet. Informasjon fra intervjuer viste at utmarksbruken hadde endret seg sammenlignet med tidligere på samtlige studieområder, som var årsaken til at de fleste av arealene var i ferd med å gro igjen, selv med beitedyr til stede. Studien indikerte at vegetasjon på kalkrik berggrunn endret seg mest ved fravær av beitedyr, og videre at denne vegetasjonstypen bør prioriteres i forvaltningen av verdifullt biologisk mangfold og beiteressurser i den norske utmarka. En pågående gjengroing er en indikasjon på at det haster å sette i gang restaureringstiltak for å bevare utmarksarealene, særlig på kalkrik berggrunn. Få norske studier er så langt gjort på hvordan vegetasjonstyper med ulikt kalkinnhold i berggrunnen responderer på fravær av beite, og denne studien er et viktig bidrag for å øke kunnskapsgrunnlaget.