Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Julestjerne er den potteplanten det lages flest av i Norge, rundt 6 mill planter hvert år. Førstehåndsverdien for julestjerne produsert i Norge er rundt 75 mill kr og utsalgsprisen 4-5 ganger høyere. Julestjerne er også en av de viktigste potteplantene i verden. I USA omsettes årlig ca 60 mill og i Europa ca 100 mill planter. I Kina blir julestjerne mer og mer verdsatt. Den blir brukt til pynting på offentlige steder og ved feiring av nasjonaldagen. Julestjerne vil fortsatt dominere blomstermarket i både Norge og verden forøvrig. Bioforsk Plantehelse har forsket på virus og andre sjukdommer i julestjerne siden 1990-tallet. Vi har brukt nye metoder for genetisk transformering og ny kunnskap om planters resistens mot virus. Nå har vi en genmodifisert julestjerne som er resistent mot et vanlig virus, poinsettiamosaikkvirus. Resultatene fra dette arbeidet er ikke bare et spennende plantemateriale. Vel så viktig er etableringen av en metode for genetiske transformering av julestjerne. Det åpner muligheter for å lage planter som både er mer kompakte og mer resistente mot viktige skadegjørere. Slike planter kan dyrkes fram med redusert bruke av kjemikalier - noe som er svært viktige for en mer miljøvennlig dyrking.
Forfattere
Karen RefsgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild Andersen Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Lars Olav Breivik Stein Kise Stein Jørgensen Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
Frøavlerlagets skadedyrprosjekt gir ikke grunnlag for å tilrå rutinemessig insektsprøyting i frøeng av rødkløver. Dette skyldes ikke at skadedyrmidlene ikke virker mot kløvergnageren og rødkløversnutebillene, men sannsynligvis heller at sprøyting har negativ virkning også på de pollinerende nytteinsektene. I enkelte tilfeller vil insektsprøyting være lønnsomt, men vi har ikke klart å finne fram til sikre kriterier for når dette bør utføres.
Forfattere
Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Arve Aarhus Erling Meisingset Åsmund Austarheim Hans Lauvstad Magnus MoSammendrag
Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.
Sammendrag
For almost 40 years the Norwegian Forest and Landscape Institute (Norsk institutt for skog og landskap) has mapped vegetation in Norway. In total, just over 10 % of the country’s land area has been mapped, most of which is in the mountain regions. The resultant vegetation maps are the closest Norway has to an ecological map series. Many secondary map themes can be derived from the vegetation map and the digital format allows a wealth of both spatial and temporal GIS-analyses. Accordingly, there are many user groups and topics of interest. During 2009 the aim is to make the institute’s vegetation maps available to all via the Internet in a seamless database.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
The use of rented land has increased steadily over time in Northern Norway. At the same time there is a common perception that there is an increased regrowth of agricultural land. In this paper we investigate if the use of rented land also is a factor that leads to increased re-growth. We utilize land use data from the 3Q project in Northern Norway. These data are combined with data from the applications for acreage support to divide areas on tree types of properties. The area of abandoned land is explained as a function of property types. Our results show that there is a significant difference between owner used and rented land with respect to the amount of abandoned land on the property. This suggests that when previous farmers have rented out their land, one third of the previously farmed land may have been taken out of productions, and is now identified as abandoned land.
Sammendrag
Presentajon av resutlater fra tre års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling og ulike forgrøder til vårrybs og dodre presenteres. Sykdomssituasjonen i forsøkene diskuteres. Både vårrybs og dodre ser ut til å oppnå et akseptabelt avlingsnivå i økologisk produksjon. Dodre synes å være en interessant ny vekst selv om siste års forsøk viser at vi også her kan få utfordringer med skadegjørere. Det kan se ut som om oljeinnholdet i dodrefrøene varierer i større grad med tilgjengelig nitrogen enn for vårrybs, noe som tyder på at en bør være forsiktig med å tilføre for mye nitrogengjødsel til denne kulturen. Se hele artikkelen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag