Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2003. Målingene viste at årsmiddeltemperaturen for 2003 var 7.7oC. Dette er 0.8oC over normalen på 6.9oC, og dermed det sjuende varmeste året siden målingene starta i på Landvik i 1957. Bare månedene januar, mai og oktober hadde middeltemperatur under normalen. De resterende ni månedene var varmere enn normalt. I løpet av året 2003 kom det totalt 1100 mm nedbør. Dette er elleve prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Ola M. Heide Olavi JunttilaSammendrag
Virkningen av skuddannelsestidspunktet på frøstengelproduksjon og andre blomstringskarakterer ble undersøkt hos enkeltplanter av nordiske bladfaks-, engsvingel-, hundegras- og flerårig raigras-sorter som var primærindusert ved 4oC / lang dag (24 t) , 9oC / Kort dag (10 t) eller 15oC / kort dag. Mens artene bladfaks og hundegras hovedsakelig hadde behov for korte dager under primærinduksjonen, krevde engsvingeplantene lave temperaturer under induksjonen for å utvikle frøstengler. Selv om skudd som var kommet ut før eller under primærinduksjonen hadde den beste sjansen til å bli frøbærende i alle arter, ble 22, 15 og 27 % av skudda som var kommet ut etter endt primærinduksjon, reproduktive i henholdsvis bladfaks, hundegras og flerårig raigras. I ett tilleggsforsøk med kortdagsinduksjon av bladfaks ved 12 °C førte skuddfjerning etter endt primærinduksjon til at flere ikke-indusert skudd ble frøbærende. I artikkelen blir resultatene diskutert i lys av ulike hypoteser omkring blomstring hos gras. Det blir konkludert med at overføring av blomstringsstimuli fra mor- til datterskudd er mer sannsynlig i arter med kortdagsinduksjon enn hos arter som krever vernalisering ved lave temperaturer for å blomstre.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til de tre engkveinforedlingene "LøEk 9601", "VåEk 2162" og "VåEk 2171" ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til engkveinsortene "Leikvin", "Nor" og "Leirin", samt krypkveinsorten "Nordlys". Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst i to forsøksfelt på Landvik (58o20"N) og ett forsøksfelt på Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår. Mens foredlingslinjen "LøEk 9601" var med i samtlige tre forsøksfelt (8 årsfelt) ble "VåEk 2162" og "VåEk 2171" kun etablert i ett av feltene på Landvik (2 årsfelt). Såmengden av bygg var 12-13 kg/daa, mens kveinfrøet ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. På Landvik, men ikke på Apelsvoll, ble det utført avlingskontroll som viste ei gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret på 479 kg/daa. Bruk av bygg som dekkvekst førte i første engår til en gjennomsnittlig reduksjon i kveinfrøavlingen på 32 og 12 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. Avlingsforskjellen mellom de to gjenleggsmåtene var imidlertid ikke signifikant på noen av forsøksstedene, verken i første eller i andre/tredje engår. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår på Landvik viste at gjenlegg av engkvein med bygg som dekkvekst kom bedre ut økonomisk enn såing i renbestand. For krypkveinsorten "Nordlys" var lønnsomheten like god ved etablering med eller uten dekkvekst. I middel av alle felt og gjenleggsmetoder oppnådde den beste målestokksorten "Leikvin" om lag 15, 57 og 49 prosent høyere frøavling enn de andre sortene "Leirin", "Nor" og "Nordlys". Sammenlignet med målestokksortene kom "LøEk 9601" for dårlig ut frøavlsmessig til at sortsgodkjenning kan anbefales. De to andre foredlingslinjene, "VåEk 2162" og "VåEk 2171", ble i to årsfelt på Landvik vurdert som dårligere frøprodusenter enn "Leikvin" og "Leirin", men bedre enn den dårligste målestokksorten "Nor". Bruksområdet til "VåEk 2162" og "VåEk 2171" er i stor grad sammenfallende med "Leirin" (plen og grasbakke). Ettersom verken "VåEk 2162" eller "VåEk 2171" er noen frøavlsmessig forbedring sammenlignet med "Leirin", har det liten hensikt å søke om sortsgodkjenning for disse to foredlingslinjene
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til to diploide (2x) og sju tetraploide (4x) foredlingslinjer av flerårig raigras (Lolium perenne) ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to nye norske sortene `Fenre" hybridraigras (Lolium x boucheanum, 4x) og "Fia" flerårig raigras (4x), samt den danske flerårige raigrassorten "Tove" (4x). Til sammen ni årshøstinger ble utført, fem på Landvik (58o N), to på Hellerud (60oN) og to på Apelsvoll (61oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud i 2000, og med bygg som dekkvekst (13-15 kg/daa) på Landvik og Apelsvoll i 2001. I to av årsfelta (andre og tredjeårseng) på Landvik i 2003 ble alle sortene / foredlingslinjene frøavlet med og uten bruk av vekstreguleringsmidlene CCC (klormekvatklorid) og Moddus (trinexapac-ethyl) Sprøytingen med CCC 750 (250 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ble utført ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Avlingsmessig kom den danske sorten "Tove" best ut av samtlige sorter / foredlingslinjer. I middel av alle ni årsfelta oppnådde "Tove" om lag 6 og 15 prosent høyere frøavling enn de to norske målestokksortene `Fenre" og `Fia". Sammenliknet med de norske målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos tre av de tetraploide foredlingslinjene ("FuRa 9602", "FuRa 9603" og "RAIGT 11"), mens "RAIGT 12", `FuRa 9503" og "LøRa 9401"hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at søknad om sortsgodkjennelse kan anbefales. Også de to diploide foredlingslinjene "FuRa 9601" og "FuRa 9805" gjorde det signifikant dårligere enn de tetraploide målestokksortene. Men ettersom bruksområdet er forskjellig, og frøavlingen normalt er lavere hos diploide enn hos tetraploide sorter, kan disse foredlingslinjene allikevel være aktuelle som nye sorter. Av de to diploide sortene gav "FuRa 9601" signifikant større frøavling (22 %) enn "FuRa 9805. "FuRa 9601" bør derfor, ut fra frøavlsmessig synspunkt, være et førstevalg ved en eventuell søknad om sortsgodkjenning. I middel av alle sorter og to årsfelt på Landvik i 2003 førte vekstregulering med CCC og Moddus til en avlingsøkning på henholdsvis 5 og 15 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Av de ulike sortene / foredlingslinjene ble det oppnådd størst avlingsgevinst (45 %) ved Moddus-sprøyting hos foredlingslinja "FuRa 9603", mens vekstregulering ikke førte til avlingsøkning i det hele tatt i den danske sorten "Tove". Avlingsgevinsten ved Moddus-sprøyting i de norske sortene `Fenre" og `Fia" var henholdsvis 5 og 12 prosent.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over høstearealer og gjennomsnittsfrøavlinger i norsk frøavl i 2002 og 2003. Årsaker til avlingsvariasjonen blir diskutert. Artikkelen gir også en oversikt over forsøksvirksomheten innafor frøavlen i 2003.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet "Etablering av lauvskog" skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond Henriksen Jan TangsveenSammendrag
Gjennom "tilskudd til endret jordarbeiding" har myndighetene stimulert kraftig til økt dyrking av fangvekster som et tiltak for å redusere N-avrenning fra landbruksareal til vassdrag og sårbare sjøområder (EU"s nitratdirektiv). Dette gir et betydelig behov for informasjon om bruk av fangvekster samt behov for ny kunnskap på fagområdet. Prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp" ble gjennomført for å møte disse utfordringene. I prosjektet har vi undersøkt hvordan valg av såmengde, såmåte og såtid påvirker etablering og vekst av grasarter og -sorter, dyrket som fangvekst i ulike kornarter. Vi har undersøkt i hvilken grad fangvekstene påvirker kornavlingene og -kvaliteten. Vi har også undersøkt hvor stort N-opptak fangvekstene har om høsten og hvor mye N som er igjen i plantene når våren kommer, samt innhold av uorganisk N i jorda. Organisatorisk ble prosjektet delt i tre: 1) Ny kunnskap om praktisk bruk av fangvekster i korn, herunder arter, sorter og dyrkingspraksis (to serier vanlige feltforsøk, henholdsvis 33 og 17 felt ble anlagt). 2) Demonstrere og informere om dyrkingspraksis for fangvekster som kan gi en redusert N-avrenning fra kornareal (to serier med demonstrasjon-/ storskalafelt, henholdsvis 9 og 36 felt ble anlagt). 3) Pilotforsøk vedrørende vintertap av N og P fra fangvekster under norske klimaforhold. I alt har 3 kornarter (vårkorn), 12 forskjellige fangvekster og en underkulturblanding, 2 ulike såmengder, 2 ulike såmetoder og 2 ulike såtider vært testet i forsøk. Bruk av fangvekster reduserte kornavlingene med 0-12 %. Raigras, og spesielt italiensk raigras, konkurrerte hardere med kornet enn hundegras, timotei og engsvingel. Avlingsreduksjonen var størst i hvete og 2-radsbygg, og minst i 6-radsbygg og havre. Tidlig såing av fangvekstene gav større avlingsreduksjon i korn enn sein såing. Såmengden og såmåten hadde mindre betydning for kornavlingene. Bruk av fangvekster reduserte kornets proteininnhold med 0,1-0,4 prosentenheter, men påvirket ikke Hl-vekt, 1000-kornvekt og vannprosent ved høsting. Når det gjelder tilslaget av fangvekstene, var dette avhengig av værforholdene i etableringsfasen på våren og etter tresking om høsten, men det ble også i stor grad påvirket av dyrkingstekniske forhold som valg av art og sort av både korn og fangvekster, såmengde og såtid. Såmåte for fangvekstene hadde liten betydning for tilslaget i disse forsøkene. Godt etablerte fangvekstbestand av raigras tok opp 2,5-3,5 kg N pr. daa i løpet av vekstsesongen, mens de tradisjonelle slåttegrasa timotei, hundegras og engsvingel tok opp 1,5-2,5 kg N. Bruk av fangvekster reduserte jordas innhold av uorganisk N fra midt på sommeren og frem til oktober. Gjennom vinteren ble 20-30 % av oppsamlet N borte fra fangvekstplantene, - mest fra raigrassortene. Om våren var det likevel 2-2,5 kg N/daa i graset. Et godt voksende plantebestand av fangvekster er derfor et effektivt miljøtiltak for å redusere risiko for N-avrenning fra kornareal. Visuell vurdering av fangvekstbestandet om høsten viste nær sammenheng med målt opptak av N. I praksis er dette en rask og god nok metode for bedømmelse av grasets evne til å ta opp N om "inspektøren" har noe erfaring. Såing av fangvekster i bygg samtidig og gjerne i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. Sorten "Fredrik" italiensk raigras er svært aktuell. Såmengde på 0,5-0,8 kg frø/daa og en avslutning av fangveksten våren etter med pløying kan anbefales. En må imidlertid være nøye med pløyingen slik at fangvekstene blir godt nedmoldet.
Sammendrag
Forebyggende og direkte tiltak mot salatbladskimmel blir beskrevet.
Sammendrag
Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte ErøySammendrag
I år med tidlig setting, mye nedbør/vanning etter plastavtak og stor avling (sein høsting) får en størst utslag for delgjødsling. Bladgjødsling (med Stopit, Wuxal, Allgrow) kan gi betydelige avlingsutslag, og vi ubetinget være positivt. Dersom en skal ut i åkeren med tørråtesprøyting bør det drfor alltid tas med et bladgjødslingsmiddel, men det kan også tilrådes separate bladgjødsling-sprøytinger. Sortene reagerer forskjellig på delgjødsling og bladgjødsling, der Rutt gir bedre respons på dette enn t.d. Ostara. Det ser også ut itl at sortene reagerer forskjellig på delgjødsling/bladgjødsling med hensyn til tørrstoffinnhold. Rutt "tåler" dette bedre enn Ostara. Det blir atså viktig å kjenne de enkelte sortene sine behov/reaksjoner på de ulike innsatsfaktorene.