Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Bioforsk Øst Kise har sommaren 2007 samla inn klonar frå ulike stader på kysten av Sør-Norge. Ramsløk (Allium urscinum)er ein viltveksande plante i Norge og veks på kysten nord til Trøndelag. Smaken minner om ein blanding av kvitløk og grasløk. Ramsløk er vorten svært populær hjå ein del kokkar i Norge den siste tida. Bioforsk Øst vil testa ut korleis vi kan kultivera denne planten. Dette er mellom anna for å unngå å gjera innhogg i viltvokande ramsløkfelt.
Forfattere
Christian Uhlig John Derome Mikko Kukkola Tiina Nieminen Maija Salemaa Heljä-Sisko HelmisaariSammendrag
The main aim of the research was to evaluate the success of the long-term recovery of heavy-metal polluted forest ecosystems through the establishment of a functioning organic layer, and through revegetation using seedlings of native trees and shrubs.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er et mål at det norske potetmiljøet skal ha et forhold til fysiologisk kvalitet av settepoteter og den betydning dette har for avlingsmengde og kvalitet. Dette målet ønsker vi å nå innen 2009 gjennom prosjektet: Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked. Her presenteres noen resultater fra prosjektet
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også under norske tilhøve. Avlingsnivået var på høgde med raudkløvereng. Samla over to forsøksår gav kvitkløvergrassurfôr eit høgare dagleg opptak av tørrstoff og råprotein enn raudkløvergrassufôr, men effekten av kløverart på dei fleste produksjonsparametrane var liten. Raudkløvergrassurfôr gav mjølk med gunstigare feittsyresamansetjing og mjølk med mye høgare innhald av isoflavon ("kløverplanteøstrogen"), uansett kraftfôrnivå, enn kvitkløvergrassurfôr. Særleg var innhaldet av equol høgt. Av planteøstrogena, er det equol ein trur verkar preventivt t.d. mot bryst- og prostatakreft.
Sammendrag
Beskrivelse av sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra spredt bebyggelse. Beskrivelse avdokumentasjonskrav og dimensjonering, utforming av anlegg og forventet renseevne, samt beskrivelse av krav til drift og vedlikehold.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er eit stort forbetringspotensial i norsk plommeproduksjon og omsetning dersom ein kan hausta og marknadsføra meir einsarta plommeparti. Dette krev at dyrkarane har ei felles forståing av rett haustetid, og at ein med maskinell sortering kan sikra einsarta parti av plommer med klårt definerte kvalitetseigenskapar.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Skjøtselsplan for Søm-Ruakerkilen naturreservat er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver verneområdets beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpen landskapet.
Forfattere
Lise Hatten Thomas Holm CarlsenSammendrag
Skjøtselsplanen for Skjærvær baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet på Skjærvær i form av sauebeiting, slått og åker, samt tiltak mot erosjon.
Forfattere
Lise Hatten Thomas Holm CarlsenSammendrag
Skjøtselsplanen for Søla baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Vi har utarbeidet vegetasjonskart kun for de tydelig kulturpåvirkete delene av øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Søla i form av sauebeiting og tynning og fjerning av busker og trær.