Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er mange målsetninger for jordbruket. Matproduksjon står naturligvis høyt. Jordbrukets bidrag til beredskap, håndtering av klimaendringer og lagring av karbon trekkes frem. Og så skal jo selvsagt bonden tjene penger på dette. Vi er redd det å ta vare på naturmangfoldet fort kan havne litt langt ned på lista.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Intervju om etablering av forsøksfelt for vindruer ved NIBIO Landvik i Grimstad.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Fugler synger og gresset gror - midt i desember. Hva er det egentlig som skjer med naturen?
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Møsvatn ligger åpent og isfritt, gresset gror og fuglene synger vårsang for full hals i midten av desember. Seniorforsker Christian Pedersen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) advarer om at naturen kan bli lurt av de varme forholdene.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Møsvatn ligger åpent og isfritt, gresset gror og fuglene synger vårsang for full hals i midten av desember. Seniorforsker Christian Pedersen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) advarer om at naturen kan bli lurt av de varme forholdene.
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Fagforedrag om bønner og andre grønnsakbelgvekster ved Fagdag grønnsaker 2025 på Landvik
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirin Marie Bjørkvoll Anders Lorentzen Kolstad Svein Olav Krøgli Bram Van Moorter Wenche Dramstad Manuela PanzacchiSammendrag
Bjørkvoll, E., Kolstad, A., Krøgli, S.O., Van Moorter, B., Dramstad, W. & Panzacchi, M. 2025. Strukturell konnektivitet i økosystemer. Forslag til metode og bruk av indikator i naturregnskaper. NINA Rapport 2686. Norsk institutt for naturforskning. Fragmentering, arealtap og minkende konnektivitet har negative konsekvenser for individers overlevelse og arters langsiktige opprettholdelse, og dermed økosystemenes tilstand og deres evne til å levere økosystemtjenester. Konnektivitet er derfor viktig for å opprettholde god økologisk tilstand. Naturregnskaper vil fremover være et viktig verktøy for å kunne følge med på utviklingen i den økologiske tilstanden i Norge, både på nasjonalt nivå og kommunalt nivå. Konnektivitet i økosystemer er én relevant indikator for å beskrive landskapsmessige egenskaper i slike naturregnskaper. Konnektivitet handler om arters bevegelse/spredning i et landskap, og er økologisk meningsfullt å vurdere for enkeltarter eller for flere arter samlet hvis de beveger seg i de samme områdene i landskapet. Økosystemer består av arter som det kan være relevant å vurdere samlet med hensyn til konnektivitet. Basert på en gjennomgang av eksiterende metoder i Norge og i andre land, foreslår vi i denne rapporten en enhetlig metode for å vurdere økosystemenes strukturelle konnektivitet. Vi har testet metoden for 1) lauvskog, 2) hei og åpen vegetasjon, og 3) naturskog i seks kommuner. Vi har utformet konnektivitetskart for disse økosystemene og beregnet indikatorverdier for konnektivitet som kan brukes i naturregnskap på kommunalt nivå. Det er mulig å oppskalere beregningen av konnektivitetskartene og indikatoren til nasjonalt nivå. Til slutt drøfter vi hvordan konnektivitet i bred forstand kan brukes i kommunal arealforvaltning. Vi foreslår å bruke metoden «Randomized shortest path» for å beregne konnektivitet i økosystemer. Grunnkart for arealanalyse og kartet Naturskog (v1) er brukt som input data for økosystemenes utbredelse, og Arealbruksintensitetsindeksen (ABI) som en indikator for menneskelig påvirkning som reduserer biomangfoldets fremkommelighet i landskapet. For naturskog ble også reduksjon i naturskogsnærhet brukt som et mål på hindringer mot bevegelse for artene. Skript og all input data er gjort åpent tilgjengelig. Resultatene fra de seks kommunene gir et bilde av konnektivitet som samsvarer godt med det vi ville forventet ut ifra bakgrunnsdata på utbredelse av økosystemtyper og utbredelse og intensitet av arealbruk. Konnektivitetskartene viser at konnektiviteten i økosystemene typisk øker med avstand fra tett befolkede områder og infrastruktur. Naturregnskapene viser at kommuner med større grad av urbanisering har lavere indikatorverdier for konnektivitet enn mer landlige kommuner. Med bakgrunn i at metoden kun krever offentlig tilgjengelige kartdata som input, og at beregninger kan gjennomføres med høy oppløsning for store områder, vurderer vi at metoden er lovende med tanke på bruk i naturregnskaper på kommunalt nivå i Norge. Per i dag har kommuner i liten grad tilgang på offisielle og standardiserte data som beskriver konnektivitet i økosystemene i Norge. I tillegg er lovverket knyttet til arealforvaltning lite konkret på hvordan konnektivitet skal ivaretas. Dermed kan det være utfordrende å ta hensyn til konnektivitet i arealplanlegging, til tross for at det er godt kjent hvor viktig konnektivitet er for den økologiske tilstanden. Vi beskriver i denne rapporten hvordan kommuner jobber med konnektivitet i dag, og hvilke behov for kunnskap og endringer i lovverk de ser hvis målet er å ivareta konnektivitet i større grad. Som del av denne foreslår vi hvordan den foreslåtte metoden for å beregne strukturell konnektivitet i økosystemer kan brukes i kommunal arealforvaltning og i kommunale naturregnskaper, og drøfter veien videre mot en operasjonell metode for hele landet.