Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Åsmund Austarheim Harald Urstad Lars Helge Frivold Samson ØpstadSammendrag
Registreringar i planta granskog i Fjaler kommune viste at hjorten kan gjere monaleg skade ved å gnage bork på gran, men at skadeintensiteten varierer mykje, både innan og mellom bestand. Det gjer at også dei einskilde skogeigedomane blir ulikt ramma. Skadane må vegast opp mot nytten av hjort og hjortejakt. Artikkelen er skriven på grunnlag av ei masteroppgåve ved Institutt for naturforvaltning, UMB, i tilknyting til eit prosjekt ved Bioforsk Vest.
2005
Forfattere
Aud Tennøy Jens Kværner Karl Idar GjerstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Stein M. TomterSammendrag
Resultatkontrollen som ble utført i 2003 og 2004 av arealer avvirket i 2001 og 2002, viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket ved snauhogst er på 62% av totalt avvirket areal. Dette er på samme nivå som de foregående årene. Resultater er også vist for kontroll av anlagte skogsveger og godkjente skogbruksplanprosjekter. Skogbalansen mellom årene 1994-98 og 1999-03 viser at nettoøkningen av stående volum i produktiv skog har vært vel 10% i perioden. Et volum svarende til ca. halvparten av bruttotilveksten går ut i form av avvirkninger eller naturlig avgang.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Johanne KjuusSammendrag
Norsk økonomi hadde i både 2002 og i begynnelsen av 2003 en svak aktivitetsvekst, men veksten i norsk økonomi har deretter vært i oppgang. Bruttonasjonalproduktet (BNP) kan anslås til å ha økt med om lag 3,5 % i 2004, men virkningene i arbeidsmarkedet har så langt vært moderate. På årsbasis økte sysselsettingen i 2004 svakt og nedgangen i arbeidsledigheten har vært beskjeden. Lave renter, lav prisvekst, svekket kronekurs, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet har vært viktige drivkrefter i norsk økonomi i 2004. Prognoser peker i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i norsk økonomi i 2005. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret anslår at prisveksten i Norge fra 2004 til 2005 vil bli på om lag 1,0 til 1,5 prosentpoeng....
Forfattere
Mekjell Meland Magne MoeSammendrag
Denne artiklen gjer greie for resultat frå feltforsøk med fire grunnstammer og seks plommesortar ved Planteforsk Ullensvang. Dette gjeld grunnstammene Pixy, Wangenheim og Marianna med St. Julien A som målestokk og sortane Edda, Avalon, Excalibur, Victoria, Reeves og Jubileum.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Regn føre og under haustinga fører til at søtkirsebær sprekk, vert meir utsett for ymse rotesoppar og kan dermed ikkje seljast til friskkonsum. Det er difor både ålment akseptert, men også lønsamt i mange land å byggja fysiske vern for å hindra skade av nedbør. Ulike modeller er tilgjengeleg på marknaden frå det heilt enkle til det mest avanserte som er å dyrka søtkirsebær i plasthus. Denne artikkelen gjev ein kort omtale av ulike tekniske måtar å dekka søtkirsebæra.
Sammendrag
Denne artikkelen gjer greie for dyrkingsverdi og kvalitetseigenskapar hjå 19 søtkirsebærsortar som modnar i første halvdel av sesongen.
Forfattere
Mekjell Meland Magne MoeSammendrag
Kjemisk tynning med Cerone med ei dosering på 0,05-0,075 % når midtblomen var open eller 0,125-0,150 % ved 10-12 mm kartdiameter tynnte eplesorten Summerred tilfredstillande og auka blomstermengda året etter. Høveleg nivå er ei tynningsgrad på kring 5 frukter pr. cm2 stammetverrmål eller 50-70 frukter pr. 100 blomsterstandar. Fruktene vart større ved tynning ved byrjande blomstring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag