Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt ombruk og materialgjenvinning av tre i Norge. Flere initiativer fra byggebransjen og industri ser på muligheten for å bruke treavfall i nye produkter som krysslimt tre, trebaserte plater, rustikk kledning og møbler, og direkte ombruk av tre i nye byggeprosjekter. Dette prosjektet hadde som mål å analysere klimaeffektene og de samfunnsøkonomiske effektene ved økt nasjonal verdiskaping basert på sagtømmer, massevirke og treavfall. Videre ønsket prosjektet å identifisere barrierer og virkemidler for å oppnå økt nasjonal utnyttelse av disse ressursene. For å oppnå prosjektets mål ble det utviklet ti ulike scenarier for fremtidig utnyttelse av treavfall og tømmer i samarbeid med prosjektpartnere og sektoraktører. Disse scenariene ble brukt som grunnlag for analysen av klimaeffekter og estimatene for de samfunnsøkonomiske effektene. Videre ble det gjennomført en sammenligning av skog- og trenæringens rolle i bioøkonomien og innovasjonssystemet i Norge og Sverige. En dokumentanalyse av innspillene til Bionova-høringen ble også gjennomført for å identifisere barrierer og virkemidler. Rapporten viser at økt bruk av treprodukter (HWP), spesielt produktkategoriene trelast og trebaserte plater, har potensial til å bidra positivt til Norges klimagassregnskap og dermed bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt nasjonal foredlingsgrad av HWP krever imidlertid reduksjon i produksjonskostnader og omstrukturering av skogbruket. Lønnsomheten vil være avhengig av at det ikke koster mer for bedriftene å foredle treavfall enn råstoffet de bruker i dag. Treforedlingsindustrien er kapitalintensiv, og økt produksjon eller bruk av andre råvarer kan kreve store investeringer. Barrierer for økt verdiskaping inkluderer stiavhengighet til oljenæringen og behov for politisk prioritering, samarbeid mellom næring, FoU og myndigheter, samt økonomiske incentiver for utvikling og innovasjon.

Sammendrag

In Norway, high levels of mycotoxins are occasionally observed in oat grain lots, and this cause problems for growers, livestock producers and the food and feed industries. Mycotoxins of primary concern are deoxynivalenol (DON) produced by Fusarium graminearum and HT2- and T2-toxins (HT2+T2) produced by Fusarium langsethiae. Although effort has been made to understand the epidemiology of F. langsethiae in oats, this is still not fully understood. In the present study, we aimed to increase our understanding of the F. langsethiae – oat interaction. Resistance to F. langsethiae was studied in three oat varieties after inoculation at early (booting, heading, flowering) or late (flowering, milk, dough) growth stages in greenhouse experiments. The oat varieties had previously shown different levels of resistance to F. graminearum: Odal, Vinger (both moderately resistant), and Belinda (susceptible). The levels of F. langsethiae DNA and HT2+T2 in harvested grain were measured, and differences in aggressiveness (measured as the level of F. langsethiae DNA in grain) between F. langsethiae isolates were observed. Substantial levels of F. langsethiae DNA and HT2+T2 were detected in grain harvested from oats that had been spray-inoculated at heading or later growth stages, suggesting that oats are susceptible to F. langsethiae from heading and onwards. Vinger had a moderate resistance to F. langsethiae/HT2+T2, whereas Odal and Belinda were relatively susceptible. We observed that late inoculations resulted in relatively higher levels of trichothecene A metabolites other than HT2+T2 (mostly glycosylated HT-2, and smaller amounts of some other metabolites) in harvested grain, which indicate that infections close to harvest may pose a further risk to food and feed safety.

Til dokument

Sammendrag

Material exiting the harvester is composed of chaff and straw. Chaff is a by-product of grain harvest comprises weed seeds and husk. Harvest Weed Seed Control (HWSC) systems aim at collecting and/or killing weed seeds in the chaff fraction during crop grain harvest. If chaff is removed or processed via impact mills or concentrated in a narrow zone in the field and collected, the overall weed infestation may be reduced in the following years. Chaff may be used as a new biomass feedstock, for example, as a renewable energy source, material for construction ( e.g. , insulating boards, cardboard, bedding), soil improvement ( e.g ., mulch, mushroom compost), and for agricultural purposes ( e.g. , weed growth inhibitor, animal diet). Using chaff directly is unfavorable because of its low bulk density. Therefore, compressing chaff into pellets can improve its handling. In this preliminary study, we assessed how pelletizing would affect the germinability of weed seeds in the chaff pellets. Whole wheat chaff and fine wheat chaff sieved were mixed with seeds of the two weed species scentless mayweed ( Tripleurospermum inodorum (L.) Sch.Bip.) and cornflower ( Centaurea cyanus L.), respectively. While 22% of T. inodorum seeds and 59% of C. cyanus seeds in wheat chaff samples were able to germinate, no weed seeds germinated from moist pelletized original and fine wheat chaff samples. The study indicates a low risk of spreading weed seeds with pelletized chaff probably because the heating during the pelletizing process kills the weed seeds.

Sammendrag

Denne litteraturgjennomgangen samler kunnskapsgrunnlaget p.d.d. om tapsomfang, tapssammenhenger og drapstakter forårsaket av våre fredete rovviltarter på rein og sau, med hovedfokus på drapstakter. Studien viser at drapstaktene innen art variere mye, avhengig av rovviltart, kjønn, sosial status, byttedyrtilgjengelighet, rovvilttetthet, periode på året, områdets beskaffenhet mm. Per i dag mangler også tall for drapstakter hos de fleste rovviltartene på sau. Fordi det er heftet stor usikkerhet mht. drapstaktene, er denne variabelen lite egnet til å beregne hva en rovviltyngling «koster» beitenæringene. En bedre måte er å estimere hvor mye økningen av én yngling per arealenhet vil øke tapet av beitedyr.