Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Varsling av angrep av potettørråte og aksfusariose mot enkeltgårdsbruk er prøvet ut for 35 gårdsbruk i Solø-Odal. Denne utprøvingen av gårdsvarsel er basert på fjernmåling av nedbør med radar og beregning av loakle værforhold basert på værvarslingsmodell. Foreløpige resultater fra evaluering av erfaringene fra 2010 er lovende. Samarbeidspartnere er Meteorologisk institutt og Solør-Odal Landbruksrådgivning.
Sammendrag
Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår. I klimatisk gunstige områder er det imidlertid mulig å oppnå relativt bra frøavlinger i første engår ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. I et forsøk på Landvik (Aust-Agder) ble høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såkornmengden og N-gjødslinga i såingsåret var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. I engsvingel var det liten forskjell i lønnsomhet om det var brukt bygg eller vårhvete som dekkvekst. Ulik såmengde og N-gjødsling i gjenleggsåret hadde også mindre økonomisk betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. I middel for to felt ble den høyeste frøavlingen og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete året før var sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest (dvs. mengder av såkorn og nitrogen som i vanlig korndyrking). Havre kan også være en aktuell dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng, men for å unngå avlingsreduksjon i første engår må dekkveksten etableres med redusert mengde (30 %) a både såkorn og N sammenlignet med det som er vanlig i korndyrkingen.
Sammendrag
Wood used in outside applications is susceptible to weathering and photo degradation, which often leads to surface discoloration, loss of brightness and surface deterioration. Research has shown that acetylated wood is more resistant against brown rot, white rot and soft rot, and more dimensionally stable than untreated wood. However, acetylated wood seems still to be disfigured by surface moulds and staining fungi. Samples of acetylated Southern Yellow pine at three different treatment levels; low, intermediate and high acetyl content were exposed at two test sites, Ås (Norway) and Bogesund (Sweden) against north and south from September 2010 until March/May 2011. Considerably more precipitation was recorded in Ås in the initial potential fungal growth phase than in Bogesund. As expected, untreated wood had higher mould ratings than acetylated wood. At Ås the tendency was that samples with low acetyl content had lower mould ratings than samples with higher acetyl content. This effect was not found in Bogesund. This may be due to considerably less precipitation in Bogesund compared to Ås. At Ås samples exposed against north tended to have higher mould ratings than panels exposed against south which could be due by less direct sun causing longer time of wetness and more ideal conditions for mould growth.
Sammendrag
A new protection system has been tested which protects wood without treating it - by installing a low pulsing electric field. This electro-osmotic pulsing technology on wood, called PLEOT, has been tested in lab trials. Wood has a low specific conductivity and is considered as a dielectric material. Water plays therefore an important role. With increasing wood moisture content, a favorable environment for fungi development is created. At the same time, increasing wood moisture content increases the conductivity in wood and PLEOT can protect the material. Wood can be considered as naturally protected against fungal attack at a wood moisture content <20 %. It could be shown in lab tests, that a protection by means of PLEOT can be achieved at higher wood moisture content....
Sammendrag
I disse prøvefeltene på Landvik gav plensorten "Eva" 31% mindre frøavling enn fôrsorten "Knut" i første engår. Selv om forskjellen i høydevekst mellom "Knut" og "Eva" under norske forhold ser ut til å være mindre enn ved frøavl av typiske plensorter og fôrsorter i Danmark og Skåne, viste prøvedyrkinga at "Eva" er mindre konkurransesterk enn "Knut"og derfor lettere blir forurenset av tunrapp. Ved sprøyting i engåret hadde "Eva" god toleranse for Hussar, og det er derfor ingen grunn til å bruke mindre dose av Hussar til "Eva" enn til "Knut". Normaldosen bør være 10 ml/daa av Hussar OD + Renol, eller 20 g/daa pluss Renol for de som fortsatt har noe igjen av den gamle WG-formuleringa.
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (desember 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de tre nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga, mens Fullgjødsel 18-3-15 prismessig er for dyr til å være aktuell til frøeng.
Sammendrag
For å opprettholde et høyest mulig avlingsnivå i andre engår er det fra en tidligere serie kjent at førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. I en ny høstbehandlingsserie, hvor det ble stubbet lavt og halmen ble fjernet, ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, i middel for forsøk på Landvik (Aust-Agder) og i Larvik (Vestfold), oppnådd på ruter som var N-gjødsla like etter tresking (4 kg N/daa) og som ikke ble avpussa seinere, men sprøytet mot overvintringssopp (100 mg Acanto Prima/ daa) i perioden 10-20. oktober. De foreløpige resulatene gir grunn til å stille sprøsmål ved om frøeng av raigras egner seg for fôrutnyttelse om høsten.
Forfattere
Arne Hermansen Merete Wiken Dees Arild Sletten Ricardo Holgado Eldrid Lein Molteberg Tor J. Johansen May Bente Brurberg Ragnhild Nærstad Vinh Hong LeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Til tross for realtivt små soppangrep viste forsøka en nesten signifikant meravling på 9% ved soppsprøyting med Delaro SC 325 i midten av september. Vi venter med å trekke endelig konklusjon til vi får resultater fra to nye forsøk anlagt i 2010.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I tillegg til avling er sortenes tidlighet av stor betydning. Små forskjeller i tidlighet kan bli viktig langt ut i september. Det er bare de tidligste sortene av vårraps som er aktuelle selv i de beste områdene i Norge. Det er viktig å ta hensyn til lokalklimatiske forhold ved valg av sort. For områdene som ligger i grenseland for rapsproduksjon bør Marie erstattes med Joplin, dersom en ønsker å dyrke raps i stedet for rybs. Hybridsortene er interessante og bør prøves videre. Brando bør bli et meget godt alternativ til Sheik for områdene med noe lengre veksttid. Likeså bør Mosaik prøves videre.