Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Forsøket var en delundersøkelse i dokumentasjonen av et nytt avløpsfritt rensekonsept for svartvann fra toalett. På campus til UMB på Ås i Norge ble det under to sommerperioder, to vintrer, en høst og en vårperiode målt fordampning av vann fra et barkbasseng plassert under en betongrampe med to åpne sidevegger. Under sommerforhold ble det målt en fordampning på fra 0,9 til 1,1 kg vann/m2 døgn når vannspeilet lå fra 0 til 10 cm under toppen av barklaget. Når vannspeilet lå dypere sank fordampningen til 0,2 og 0,13 kg vann/m2 døgn. Under vinterforhold ble fordampningen målt til 0,25 kg vann/m2 døgn. Fordampningen på vinterstid skjedde hovedsakelig i mildværsperioder hvor deler av vannet nær overflaten smeltet. For å øke fordampningen bør en større del av barken i umettet sone komme i kontakt med gjennomstrømmende luft ved at overflaten økes ved bruk av barkranker, en aerodynamisk utforming av luftstrømningskanalen over barkbassenget, utformingen av bassenget og eventuell bruk av vifter. Varmekabler kan brukes under vinterforhold for å redusere isdannelse i barkbassenget.
Forfattere
Johannes Deelstra Hans Olav EggestadSammendrag
Hydrologiske karakteristikker fra mindre norske jordbruksdominerte nedbørsfelter ble presentert med særlig vektlegging av de ekstreme forhold. Fordeling av årsavrenning, antall dager det tar for å drenere 50 og 90 % av åravrenning, forskjellen mellom gjennomsnittlig døgnavrenning og maks døgn avrenning, flashiness komstante mm. Hva skal være konsekvensen for erosjon, næringsstofftap med klimaendringer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Målet med den svenske frøavlskampanjen "Vallfrö 10000" er å øke produksjonen fra dagens 7000 tonn til 10000 tonn innnen 2010. Samtidig skal gjennomsnittsfrøavlingene økes med 10%. Sverige er allerede i dag (2008) verdens største produsentland for økologisk frø. I denne artikklen har vi intervjuet leder for kampanjen, Thorsten Rahbek Pedersen.
Sammendrag
Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora ble brukt i biologisk bekjempelse i Norge før den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført i 2001. Artene ble ikke godkjent ved vurderingen i 2001 på grunn av uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I vekstsesongen 2007 gjennomførte vi derfor på oppdrag fra Mattilsynet en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Vi samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Vi fant 91 tegearter, men ikke O. laevigatus. Det ble gjort ett funn av N. californicus på en kompost utenfor et veksthus tidligere har benyttet rovmidden i sin produksjon, og som har mottatt plantemateriale fra en annen produsent har hatt N.californicus i kultur i gartneriet sitt. Dette funnet er ikke tilstrekkelig for å si at rovmidden er etablert i Norge. H. bacteriophora ble ikke funnet. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner med ulikt opphav av hver av artene O. laevigatus og N. californicus ble gjennomført i klimaskap ved -12oC, -6,5oC, og 3,0oC (konstant temperatur), og det ble gjort overvintringsforsøk med disse artene på friland i Ås og Lillestrøm i januar-mars 2008. Begge artene døde raskt ved alle de konstante temperaturene. I overvintringsforsøkene ble det funnet overlevende O. laevigatus etter 2 uker, mens N. californicus overlevde i nesten 2 måneder.
Sammendrag
Samandrag av kunnskap frå forsøk utført i Noreg.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er venta at klimaet skal verte varmare dei neste tiåra. På Vestlandet er det rekna med ein temperaturauke på om lag 1,0 C til 2050 og 2,6 C til 2100, samanlikna med 1980-2000. Data om jordbæravlingane på friland i Valldal ei fjordbygd på Sunnmøre er innsamla for åra 1970-2000. Dei lange tidsrekkene vart brukt for å utvikle regresjonsmodellar som skal forklare verknaden av klimaendring på modningstida for jordbærsorten "Senga Sengana". Middeltemperaturen i månadane mai, juni og juli er avgjerande for modningstida. Dersom starten på haustinga vert definert som den dagen ein kjem opp i 5% av totalavlinga, vert gjennomsnittleg dato for sesongstart 18. juli dei siste 40 åra. Når ein set prognoserte klimaendringar inn i modellane vil det gi ein sesong som er 6 dagar tidlegare i 2050 og 22 dagar tidlegare i 2100 samanlikna med 1970-2000, dersom sortane er lik "Senga Sengana" og dyrkingsteknikken er om lag som no. Det vert rekna med at haustesesongen vert om lag 4 dagar kortare i 2100 enn i 1970-2000.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvfôrsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mjølk/daa/år.
Sammendrag
Nye fylkesfunn av teger etter kartleggingsprosjekt
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som kan drives og gi avling 2 " 3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær. For å oppnå en tilfredsstillende kvalitet, må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, for derigjennom å utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens planteprodusenter. I 2006 ble det derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her vil vi presentere vekstfysiologiske resultater fra forsøk under kontrollerte klimaforhold med bringebærsorten "Glen Ample" (Sønsteby & Heide, 2008).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Nye danske forsøk har vist at honningbier er effektive til å pollinerer rødkløver, til tross for at tunga til biene ofte er for kort til å rekke ned til nektaren i det 8-12 mm djupe kronrøret til rødkløverblomsten. Eldre norske erfaringer tilsier imidlertid at humler ofte er viktigere enn bier for pollineringa. Når vi i dyrkingsveiledninga for frøavl av rødkløver tilrår at det settes ut en kube pr 2-3 daa frøeng, er dette å betrakte som en forsikring, da vi ikke har nye norske forsøksreualteer som dokumentere effekten av ulike bitetthet i frøeng av rødkløver med ulik størrelse og ulik arrondering.