Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
For perioden 2001-2005 syner tal frå jordbruksstatistikken at heile 4,0 % av jordbruksarealet i Hordaland fylke har gått ut av drift, mens tilsvarande tal for Sogn og Fjordane er 2,8 %, Møre og Romsdal 2,1 % og for Agderfylka i overkant av 3 %. Statistikken synatr at det er kystkommunane og fleire av kommunane i bynære strok der tilgang på anna arbeid er god som er hardast råka. Utviklinga kjem som eit resultat av at når bruk vert lagt ned i desse områda står ikkje andre gardbrukarar lengre klar til å ta over drifta av arealet. I tillegg betyr dette at jordvernet er svekka, spesielt i by- og tettstadkommunar.Kystkommunane i Hordaland har såleis i perioden 2000-04 hatt ein nedgang på 10,4 %, der kommunar som Austevoll og Sund toppar statistikken med ein reduksjon på 34,8 og 36,3 %. Også i Sogn og Fjordane har kystkommunane hatt ein større samla nedgang (7,5 %), og kommunane Flora (-12,1), Hyllestad (-13,5), Bremanger (-14,5) og Vågsøy (-16,5) er her hardast råka. I Møre og Romsdal har utviklinga vore den same, der er jordbruksareal i drift langs kysten redusert med 4,9 %. Samtidig ser ein òg ein klår tendens til ei polarisering mellom tradisjonelt sterke jordbruksstrok og utkantstrok. Dette er spesielt tydeleg i Rogaland, som skil seg markert frå dei andre vestlandsfylka med ein netto auke i jordbruksareal (0,9%) og ein betydelig mindre reduksjon i husdyr. Jærkommunane Gjesdal og Time har t.d. hatt ein arealauke på høvesvis 5,7 og 5,4 %. Dette er kommunar med driftseiningar som tradisjonelt har vore større, desse har nytta omlegging av tilskottsystema med utflating av tilskottsatsar på tal dyr og areal til ytterlegare å styrke sitt produksjonsgrunnlag. Men, også i Rogaland finn vi kommunar der det har vore urovekkjande nedgang i jordbruksareal som til dømes i Sauda (-7,2 %) og Haugesund (-5,6 %).
Sammendrag
The growth and development of frost tolerance (LT50) of four cultivars of timothy and four of perennial ryegrass was followed from autumn to spring at Holt (69º N) and Særheim (58º N). The plants were grown in pots placed close together in the field to simulate sward conditions. Most cultivars achieved a higher level of frost hardiness at Særheim than at Holt. The exception is `Engmo" timothy that achieved similar frost tolerance at both locations, and `Riikka" perennial ryegrass that reached higher frost tolerance at Holt. At Holt, all cultivars of both species showed their maximum frost tolerance in January. At Særheim, all ryegrass cultivars showed their highest frost tolerance in January, whereas all timothy cultivars showed their maximum in March. Substantial dehardening occurred from January onwards at Holt, and from March onwards at Særheim. Partial ice encasement in the pots at Holt can probably explain, to a large degree, the rapid loss of frost tolerance from January to March. There was a much larger loss of tillers during winter at Holt compared to Særheim, and in perennial ryegrass compared to timothy. The data will be used in the development of a simulation model for grass overwintering. A major challenge in the modelling seem to be the interaction between ice encasement and frost hardiness: on one hand, frost hardiness and ice encasement tolerance are often positively correlated; on the other hand, ice encasement can severely reduce frost hardiness.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Christer MagnussonSammendrag
Cereal cyst nematodes, Heterodera spp. are known world-wide as parasites of cereals and grasses. Surveys of cereals in Norway have revealed that nematodes belonging to the H. avenae complex occur throughout the country, and that H. avenae (oat cyst nematode) is the most common species followed by H. filipjevi (rye cyst nematode). H. avenae and H. filipjevi are of economic importance in Scandinavia. H. avenae has two common pathotypes, Ha 11 and Ha 12. Work in Sweden, however, has detected the three additional pathotypes H. avenae- Knislinge, H. avenae- Ringsåsen and H. avenae- Våxtorp. These pathotypes were detected also in the Norwegian surveys. In Sweden H. filipjevi has two pathotypes, "East" and "West". In Norway, only the pathotype "West" has been detected so far. Nematode management practices must be based on the knowledge of the population dynamics, the population density required to cause economic damage, and the measures capable of reducing or keeping the population density below the threshold for economic damage. Crop rotation and the use of cultivars with resistance are important measures for controlling cereal cyst nematodes. For several years it has been known that resistance to cereal cyst nematodes may be found in some commercial cultivars, although no conscious breeding for resistance has been attempted. In 2004 and 2005 a majority of cereal cultivars on the Norwegian market were tested for susceptibility/resistance towards H. avenae pathotype Ha 11, H. avenae pathotype "Våxtorp" and H. filipjevi pathotype "West" The test program included 30 cultivars of barley, 23 cultivars of oats and 6 cultivars of summer wheat. The objective of this work was to increase our knowledge on cultivar selection for farmers. Resistance against Ha11 was found in 5 barley, 3 oat cultivars and in 1 wheat cultivar. Resistance against H. avenae pathotype "Våxtorp" was not present in barley, but 4 oat cultivars, and 1 wheat cultivar were resistant. For H. filipjevi "West" resistance was not detected in wheat, but in 6 barley and 13 oat cultivars. In Norway management systems based on careful nematode identification and good knowledge on appropriate resistant cultivars are in operation. Resistant barley is generally recommended when nematode populations are high due to its high tolerance compared to resistant oats. Farmers implementing this program have reported increased cereal yields on the average of 1000 kg /ha. It has been calculated that by implementing this program in full the county of Vestfold could make an economic gain of 800 000 " annually.
Sammendrag
Endringer i jordas moldinnhold er presentert for en 250 daa forsningsstasjon, basert på målinger i 1952, 1976, 1986 og 2002, og for 291 åpenåkerskifer i sørøst Norge, som ble samplet omkring 1991 og igjen i 2001. Store nedganger ble funnet på forskningsstasjonen, spesielt på jord som hadde et høyt moldinnhold opprinnelig. Nedgangen mellom 1952 og 1976 hadde trolig delvis sammenheng med økt pløyedybde og grøfting, mens nedgangen de senere årene kan delvis være forårsaket av klimaendringer. Nedganger ble også funnet etter 1990 i de fleste av åpenåkerdistriktene, også her proporsjonalt med det opprinnelige moldnivået. Ingen enkel forklaring ble funnet, men andelen av høstjordarbeiding og av radkulturer kan begge være involvert. Det var en midlere relativ nedgang på ca.1% pr. år i forhold til det opprinnelige nivået, både på forskningsstasjonen og i åpenåkerdistriktene. Det kunne dessuten se ut til at den relative årlige nedgangen var omkring en tidel av det opprinnelige prosentnivået. Disse alternativene tyder på at jord med hhv. 4%, 6% og 10% moldinnhold idag, kan komme på et mulig "kritisk lavt" nivå av 3%, om hhv.30-80, 70-165 og 120-230 år fra idag.
Forfattere
Kåre Rapp Gunnlaug Røthe Christian Uhlig Ivar SchjelderupSammendrag
Modern human activities, as power plant building, mineral exploitation and military exercises, increasingly damage landscapes in Northern regions. Correspondingly to the increasing extent of Northern ecosystem disturbance there is a greater than ever need for appropriate plant material and restoration methods. This paper summarizes fifteen years of plant breeding and practical restoration efforts in Northern Norway. The work started in 1992 by collecting twenty-one different plant species, including a total of sixteen graminoids, one herbal and four lignose species. The majority of selected plant species were propagated of seeds, except for Salix sp. and Poa alpine, which were propagated vegetative. Since the year 2000 seven selected populations of graminoids, including Festuca ovina, F. rubra, Poa pratensis, Deschamsia cespitosa and Alopecurus pratensis are seed produced in Alta (69° N). Seeds produced in Alta are recently used in restoration projects in Finnmark and Troms County and first results from these sites will be presented. Furthermore, seeds produced in Alta will soon be available for commercial use.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Soil erosion control mats generally prevent erosion and enhance soil physical conditions for plant growth. However, commonly used mat materials as coconut fiber and synthetic fabrics are naturally poor in plant nutrients and thus do not improve soil chemical properties. The main aim of this paper is to propose alternative materials for the production of erosion control mats, which mutually improves soil physical and chemical properties. Theoretically, the perfect material for soil erosion control mats combines all essential physical properties, e.g. physical stability, together with beneficial biological and chemical properties, like adequate bio-degradability and plant nutrient release. Furthermore, mat material, which promote soil organic matter (SOM) enrichment and thus soil development, would be favourable. From the economically and practically point of view, mat material should be cheap, available and workable. According to a literature review and practical experiences organic material derived from Epilobium angustifolium (fireweed) fulfil several of the above listed requirements. Furthermore, fireweed widely appears in early successional phases within several boreal and temperate vegetation types, and can consequently be considered a natural component for revegetation and soil development of these ecosystems. So far no allelopathic effects of its plant residues have been reported. Additionally benefits by using fireweed for the production of soil erosion control mats may derive from its ability to effectively disperse vegetative and generatively. Root cuttings as small as 2.5 x 1.5 mm were capable of producing adventitious buds and single plants might yield as many as 80,000 seeds per year with a germination rate of up to 100 % (Jobidon 1986 and literature within). Thus, the use of entire fireweed plants, including roots and matured seeds for the production of soil erosion control mats may indirectly support revegetation efforts of disturbed sites. According to Broderick (1990) and Mitich (1999) fireweed may prove to be a good species for artificial revegetation and land rehabilitation projects.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Stein KiseSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til "Annabell" i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene "Iver" og "Edel". Av hvetesortene kom "Bastian" signifikant dårligere ut avlingsmessig enn "Bjarne" (23%) og "Zebra" (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt "Zebra" vårhvete og "Annabell" bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert såmengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at "Zebra" og "Annabell" kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhvete- og byggsortene. På rutene med "Annabell" ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ""Zebra"" hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø meldt inn til høsting i 2005 var totalt 33922 daa, som er en økning på 32% sammenlignet med tilsvarende areal i 2004. Størst var økningen for engsvingel (85%), men også for rødkløver, timotei og engrapp var økningen betydelig (20-56%). For engsvingel må det legges til at arealet i 2004 var det laveste på mange år. Timotei la beslag på 57% av det totale frøavlsarealet, og er fortsatt den dominerende arten innen norsk frøavl. Totalt ble det avlet frø av til sammen 30 sorter av 15 ulike gras- og kløverarter i 2005. Det ble i 2005 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er en nedgang på om lag 10% sammenlignet med foregående år. Nedgangen skyldes først og fremst mindre forsøksaktivitet innenfor økologiske frøavl
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2005.
Sammendrag
In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) experience problems with slow degradation of organic matter and stagnation of temperature around 45-50ºC in early phases of the composting process. The process problems have been connected to high content of organic acids and domination of fermenting organisms in the waste. To break the domination of fermenting organisms, measures must be taken to develop an aerob, thermophilic bacteria population. We have studied how lime addition and adjustment of the SSOW:bulking agent (BA)-ratio influence the development of thermophilic conditions and high-rate respiration in SSOW-based composting.