Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
In Norway log buildings are normally produced from logs canted on two sides. The canted faces are prone to crack formation during drying. This can cause some disadvantages, e.g. the cracks can trap water from rainfall, because the canted faces form the wall surfaces in the log buildings.
Sammendrag
Logging residues, branches and treetops after logging, were considered in the past as unsalable portions of the felled trees and remained on the landing. Currently, logging residues are harvested, stored in piles for variable time periods prior to being utilized as a bioenergy source. However, it is still unclear to what extent the colonization by decay fungi during outdoor storage impairs the fuel quality. Our objective was to find out whether the storage method influenced the amount of basidiomycetous fungi, the main wood degraders in logging residues....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond BørresenSammendrag
Våre jordbruksarealer har lenge vært utsatt for jordpakking, men størrelse og vekt på jordbruksmaskiner har økt mye de siste ti årene og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil stanse. I europeisk jordbruk har mange husdyrgjødselspredere, tilhengere og skurtreskere i dag akseltrykk på mellom 10-15 tonn. Dette er belastinger som langt overstiger det som skal til for å gi jorda varige pakkingsskader. Pakking reduserer jordkvaliteten i forhold til plantedyrking direkte, men like viktig er at pakking vil føre til større avrenning av vann på overflata og dermed øke risikoen for erosjon. Dette reduserer jordkvaliteten ytterligere fordi jordvariasjonen øker og mye av de beste bestanddelene i jorda føres ut i elver og vassdrag. Dette skaper nye problemer med forurensing og dårlig vannkvalitet, og i tillegg blir jorda enda mer utsatt for pakking. Et annet negativt miljøelement av jordpakking er tap av nitrogen i gassform til lufta. Både forsøk med kunstgjødsel og med husdyrgjødsel har vist at disse tapene kan bli betydelige. Det er pakking av matjorda eller ploglaget som gir størst reduksjon i avlingene. Virkningen her er imidlertid relativt kortvarig (1-5 år) hvis vi ikke påfører jorda nye skader. Hvor stort avlingstapet blir, avhenger av mange forhold og vil variere mye. Mellom fem og ti prosent er ikke usannsynelig. Det er heller ikke så enkelt å si at dette bare skyldes større maskiner. Bruk av større maskiner gir mindre kjøring på jordet både på grunn av større arbeidsbredder og mer effektive redskap. Dessuten kan noe av vektøkningen kompenseres med større dekk og lavere luftrykk, men tyngre maskiner vil uansett øke risikoen for skader av jorda i dybden. I tillegg kommer endringene mot et fuktigere klima som også vil gi økt risiko for skadelig jordpakking. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Development of surface moulds and staining fungi on painted spruce panels with known origin and wood properties was investigated over a period of 4 years. Materials of Norway spruce (Picea abies) were sampled from two sites with high-productive forest on lowland in South-eastern Norway and two low-productive sites at higher altitudes and somewhat farther north. Claddings were processed from inner centreboards (mainly heartwood) and outer centerboards of both butt logs and second logs. A sub-sample of radially sawn claddings was compared with corresponding tangentially sawn claddings. Heartwood proportion, density, annual ring width, knot diameters and knot area were measured. All panels were coated with the same water-borne alkyd modified acrylic paint system. Most of the tangentially sawn claddings were coated on the side facing pith, but a sub-sample was coated on the opposite side for comparison. The specimens were exposed with 45˚ angle of inclination facing south in a field trial in Oslo from 2007 to 2011, and mould growth was evaluated visually according to EN 927-3. 7.7% of the specimens were rated as 2, 71.4% were rated as 3, 19.4% were rated as 4, and 1.5% were rated as 5. Outer boards were rated significantly higher than inner boards, while differences between origins were not significant. There was a tendency of decreased rating with increasing heartwood proportion, but the relationship was not significant. Nor was there any significant effect of annual ring with, density or knot properties. Neither the difference between radially and tangentially sawn claddings, nor the difference between specimens coated on the side facing pith was significant.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er grønnsaken stadig flere spiser stadig mer av - og som vi for det meste må importere fordi det bare finnes noen ytterst få produsenter i Norge. Grønn asparges har disse særtrekkene: - Det er et høyprisprodukt og regnes som en luksus mange nå unner seg - En kultur med høy omsetningsverdi per arealenhet, egnet også for små bruk - Det er svært viktig for produktkvaliteten med kort vei fra jord til bord - Norske kokker hevder at norskdyrket asparges smaker best - Den norske produksjonen dekker under 5% av forbruket - Arbeidsintensiv sesongproduksjon på ca 2 måneder, kan forlenges til 3-4 måneder Forbruket av grønn asparges har økt eventyrlig, fra ca 125 tonn i 1993 til 1370 tonn i 2008. Fra 1999 til 2008 har den gjennomsnittlige økningen i forbruket vært 18.5 %! Om bare en tredjedel av forbruket var norskprodusert, ville det representere en årlig bruttoomsetning på produsentnivå på ca 35 millioner kroner. Og forbruket forventes å fortsette å øke. Asparges har med andre ord potensial til å bli en viktig grønnsakkultur i Norge. For at dette skal bli mulig er forskning, tilgang på informasjon og veiledning avgjørende. De siste årene har interessen for asparges økt kraftig, og både eksisterende og potensielle nye produsenter etterspør kunnskap om grønn asparges i Norge. Bioforsk Øst Landvik var medvirkende til at det i det hele tatt ble startet aspargesproduksjon i Norge, og har siden midten av 80-tallet hatt en liten forsøksaktivitet på grønn asparges, for det meste selvfinansiert. Likevel er det store og viktige spørsmål innen aspargesproduksjonen vi ikke kan svare på ennå, fordi de krever en for omfattende forskningsinnsats til at vi har hatt mulighet til å gjennomføre den til nå. Vi vil gjerne bidra til å legge grunnlaget for grønn asparges som en viktig og lønnsom næring i Norge, basert på god tilgang på informasjon, veiledning og forskning for å tilpasse kulturen mest mulig optimalt til norske forhold. Det har skjedd mye på sortsutviklingsfronten, og det er lenge siden det er gjort noen sortsvurdering i Norge. Siden vi har et klima som avviker en del fra klimaet i foredlingsområdene, er det viktig å gjøre sortsvurderingen under norske forhold eller tilsvarende. Viktige kriterier er tidlighet, vinterstabilitet, avlingsmengde, skuddtykkelse, og ikke minst smak. Til tross for mangel på finansiering har vi etablert to nye sortsfelt med asparges på Landvik, ettersom sortsvalget er en ekstremt viktig faktor i en så langvarig kultur som asparges (8-12 år). I disse forsøkene inngår 20 sorter av grønn asparges og også 2 lilla sorter. Feltene har ikke vært høstet lenge nok til å gi noe endelig svar på hvilke sorter som bør gå inn som nye hovedsorter i Norge, men det er helt klart at mange av sortene utmerker seg som klart bedre enn den nåværende hovedsorten. Foreløpige resultater fra sortsforsøkene blir presentert på Bioforskkonferansen 2011.
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Skog og landskap lanserte sin nye kartløsning Kilden i juni 2010, og tilbakemeldingene fra ulike brukergrupper er udelt positive. Kilden gir brukerne innsyn og kunnskap om arealressursene i Norge. I kartløsningen finnes samlet så godt som alle kartdata fra Skog og landskap på ett nettsted.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp. er opprinnelig fra fjelltrakter i Peru og Bolivia. PCN er en av de mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å begrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rase testes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens. Potetprodusenter i England bruker ca. Nok. 584 mill. pr år for å sikre sin potetproduksjon. Etter siste oppdagelse av PCN i Australia har mye ressurser blitt benyttet for å utrydde PCN, da det er blitt estimert at det vi koste ca. Nok 216 milliarder i en periode av 20 år hvis PCN blir utbredt i landet. I tillegg til Australia har land som Israel, USA og Canada investert store ressurser for å utrydde PCN, da de mener at på lang sikt er dette billigere enn å leve med PCN. For å gjøre dette mulig har disse land satt i verk strenge restriksjoner. Disse restriksjonene omfatter forbud mot å dyrke potet og andre vertsplanter, benytte store menger nematicider, og prøvetaking. I USA har det 2006-2009 blitt analysert 257 700 prøver, etter påvising av hvit PCN i 9 felt i Idaho. USA har som målsetting å utrydde PCN på 7 år. Som resultat av EU:s direktiv (EC) No 1107/2009 om begrensning av giftige kjemikaler som forårsaker som forårsaker helse- og miljøproblem forventes bruket av de fleste nematicidene å være forbudt i 2015. For å imøtekomme disse utfordringene har forskere i Storbritannia startet sekvensering av hvit PCN. Det er ledet av University of Leeds, i samarbeid med Rothamsted Research, SCRI, og Sangers Institute, og har et budsjett av Nok 15 mill. Det forventes at dette kan gi nye bærekraftige alternativer til bekjempelse av PCN. I tillegg bruker andre Europeiske land ressurser på å finne alternativer for bekjempelse med fangevekster og biofumiganter. I det fleste land omfatter bekjempelse i dag bruk av nematicider, bruk av sertifisert settepotet, og kontrollert bruk av resistente sorter for å unngå oppformering av resistensnedbrytende raser. I tillegg har de et karanteneregelverk. Dette bidrar til en lønnsom potetproduksjon.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .