Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Mye er endret siden det var vanlig på bygdene å bruke såkorn av egne landsorter, og dele dette med naboen i våronna. Det er også lenge siden den berømte russiske vitenskapsmannen N.I. Vavilov reiste verden rundt og samlet frø til sin genbank og til hjemlig planteforedling. Internasjonale avtaler begrenser slik virksomhet i dag, samtidig som det utvikles ordninger som skal legge til rette for genetisk mangfold i jordbruket.
Forfattere
Kristian HaugSammendrag
Er det forsvarlig å redusere fosfortilførselen til poteter uten at det går ut over avling og kvalitet? Kan fosforet tilføres i en form som gir bedre utnyttelse?
Sammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvfôrsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mjølk/daa/år.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Eng som ble gjødslet med husdyrgjødsel fikk tilført P-mengder som var til dels betydelig over anbefalt P til oppnådd avling. Dessuten ble P i husdyrgjødsla ikke fullt ut tatt hensyn til ved tilførsel av supplerende mineralgjødsel, og gårdens spredeareal ble ikke utnyttet optimalt i forhold til en best mulig utnyttelse av P ressursene i husdyrgjødsla.
Forfattere
Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den nye normen er 1,4 kg fosfor pr. daa til 400 kg korn, og innebærer en reduksjon på 0,6 kg i forhold til tidligere norm. I tillegg anbefales det å ikke gi fosfor ved P-AL over 15. Justering av gjødsling ved P-AL under 15 blir som før, men systemet er under revidering. Grunnlaget for den nye normen er prinsippet om balansegjødsling.
Sammendrag
Rapsglansbille er det viktigste skadedyret i oljevekster i Norge, og den vanligste bekjempelsesmetoden har i lang tid har vært sprøyting med pyretroider. De seneste årene har det kommet inn rapporter om dårlig virkning av behandlingene. Sommeren 2007 ble det gjennomført en kartlegging i Sør-Norge for å undersøke om rapsglansbillene har blitt resistente mot pyretroider.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Livssyklus hos potetsikade (Empoasca vitis) har blitt kartlagt. Effekten av sikadeangrep av ulik størrelse på potetavlingen ble målt ved å telle opp voksne sikader i juni og nymfer i juli, og sammenholde angrepet med avlingen på høsten. Tilsvarende forsøk med teger ble startet opp i 2007.
Sammendrag
Kystlyngheiane er i dag sterkt trua. Dei største utfordringane skriv seg frå gjengroing på grunn av opphøyr av tradisjonell bruk som beiting og sviing. Sviing kan oppfattast som ei dramatisk skjøtselsform som fjernar all vegetasjon. Dette studiet syner at vegetasjonen regenererer raskt, og etter tre år er røsslyng (Calluna vulgaris) på ny den dominerande arten.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I tre års forsøk med ulike sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng har byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne gitt det beste økonomiske resultatet. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.