Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Faglig kapittel – Flergangsbærende sorter i jordbær
Anita Sønsteby, Bjørn Hageberg, Arnfinn Nes, ...
Sammendrag
Flergangsbærende jordbærsorter, i motsetning til de vanlige engangsbærende sortene, blomstrer og gir bær så lenge lys- og temperaturforhold er gode nok. Her presenteres foreløpige resultater fra sortsforsøk med vanlige og engangsbærende jordbærsorter i plasttunnel. Forsøket er gjennomført ved Bioforsk Øst Kise
Forfattere
Linnea Wang Jan NetlandSammendrag
Biologisk kontroll av ugras ved bruk av levende nytteorganismer er et miljøvennlig alternativ til kjemiske ugrasmidler. I Norge har det vært forsket på bioherbicider, det vil si nyttemikroorganismer som sprøytes ut på samme vis som konvensjonelle sprøytemidler. Feltforsøkene viser at organismene vi har arbeidet med ikke gir stabil ugraskontroll når det er suboptimale forhold for infeksjon. Alternative fremgangsmåter for biologisk kontroll er trolig mer realistisk i fremtiden.
Sammendrag
Planteparasittære nematoder (rundormer) lever i jord og planter. Nematodene er av mikroskopisk størrelse, og noen arter fremkaller alvorlige skader på kulturplantene ved å suge på røtter og andre plantedeler. Korn kan skades alvorlig av nematodeangrep.
Faglig kapittel – Virkning av strategi for nitrogengjødsling på kvalitet i grønnsaker
Randi Seljåsen
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Mye forskning har vært utført innenfor temaet gjødsling i grønnsaker og det er bred enighet om at nitrogen er en av de viktigste faktorene for vekst og avlingsnivå. Undersøkelser av nitrogenets effekter på fysiske, kjemiske og sensoriske variabler har likevel blitt viet mindre oppmerksomhet i årenes løp. I denne oversikten gis en kort presentasjon av nyeste forskningsresultater innenfor dette området.
Sammendrag
I 2004 startet et relativt omfattende klimaforskningsprogram i Bioforsk med en total ramme på ca. 20 millioner kroner over 5 år. I løpet av de tre årene som har gått er det blitt gjennomført en lang rekke forsøk for å belyse hva som kan skje ved en framtidig klimaendring blant annet med høsthvete
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi KnutsenSammendrag
Kulturlandskapet i fjordbygdene på Vestlandet er formet av det jordbruket som drives langs fjordene. Flyfoto viser tydelige endringer i landskapet, marginale arealer gror til med busker og trær, men også bakkeplanering, spesialisering og nye dyrkingsteknikker setter tydelige spor i landskapet.
Forfattere
Arve Arstein Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Gjødslingsnorma for fosfor (P) til eng er redusert. Ein reduksjon på nær 0,5 kg P/daa og år blir konsekvensen av å følgje den nye norma. Det er også til vurdering eit nytt system for korrigering ut frå P-status i jord, der det på jord med høge P-AL-verdiar vil bli tilrådd ytterlegare redusert P-gjødsling.
Sammendrag
Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk.