Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Dauvnesle hører til den biologiske gruppen flerårige ugras med krypende jordstengler. Den voksne planten 20-50 cm høy. Stengelen er oppstigende eller opprett, firkantet med kraftige ribber i hjørnene, greinet nederst, svakt håret med vanlige hår og kjertelhår. Bladene er motsatt, kortstilkete, breit hjerteformet, kvast tagget i kanten og med spredte hår på begge sider. De kvite blomstene sitter i tette, atskilte kranser i bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer med frø, og på jordstengstenglene finnes i hvert ledd to motsatte adventivknopper som kan utvikle lysskudd og nye jordstengler. Forekommer på vei- og gatekanter, langs hekker, på gårdstun, og på avfallsplasser/skrotemark. Liker best nøytral, moldrik jord. Opptrer som ugras i hager og parker, men utgjør sjelden noe stort problem. I den grad det er behov for bekjempelse av dauvnesle, kan den lett slås - siden planten vokser i grupper - for å forhindre frøsetting. I kulturmark motarbeides den gjennom god kultur. Av kjemiske ugrasmidler kan midler godkjent i eng og beite brukes.
Sammendrag
Extensive damage by the needle parasites Delphinella abietis and Herpotrichia parasitica (Herpotrichia Needle Browning) was recently observed at the west coast of Norway. D. abietis was by far the most widespread, but once established in the field, the damage potential seemed to be equally high for both pathogens. D. abietis occurred on subalpine fir (Abies lasiocarpa), Turkish fir (A. bornmuelleriana), Siberian fir (A. sibirica), and nordmann fir (A. nordmanniana) in Christmas tree plantations, and minor damage was seen on Noble fir (A. procera) for bough production. H. parasitica was found on Turkish fir and nordmann fir in Christmas tree plantations. None of the diseases are new to Abies spp. in Norway, but they have not previously been reported from Christmas tree fields.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Hva kan man forvente seg når man legger om fra konvensjonell til økologiske melkeproduksjon? Endringer i produksjonen, økonomien på økologiske melkebruk etter omlegging og kunnskap om hva som motiverte bøndene til å legge om er blitt undersøkt av NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning). Regnskapet til 32 økologiske melkebruk fordelt over hele landet og en spørreundersøkelse blant 23 av brukerne ligger til grunn for resultatene. Den gjennomsnittlige økologiske melkebonden er 49 år, mann, gift/samboer og har landbruksutdanning. De fleste la om produksjonen gradvis og har økt det totale arealet med i gjennomsnitt 116 dekar ved å leie jord. Utfordringer bøndene møtte i starten av omlegginga: Praktisk løsning for lufting av dyra o.l Byhets og negative naboer Janteloven Mange regler å sette seg inn i Psykiske hindringer, det vil si egne holdninger Frykt for dårlige avlinger Holdninger fra Tine og kjøttsamvirket Bygningsmessige løsninger Les mer om hele saken på Agropub, og NILF sin hjemmeside hvor også hele notatet kan lastes ned.
Forfattere
Arild Andersen Thi Thien An Tran Einar NordhusSammendrag
Innsamling av polyfage Liriomyza-arter i felt i Vietnam ble gjennomført i 50 av Vietnams 62 provinser i 2002-2007. Mer enn 16 800 individer ble identifisert til art. L. sativae var den dominerende arten, og forekom vanlig i alle undesøkte provinser. L. huidobrensis ble funnet i 7 provinser omkring Da Lat. L. trifolii ble funnet i 13 provinser fra Ho Chi Minh City til Hue. L. bryoniae ble funnet i 15 provinser nord for Ho Chi Minh City. L. chinensis ble funnet i 20 provinser over hele landet. Dessuten ble Chromatomyia horticola funnet i 9 provinser fra provinsen Lam Dong og nordover, og L. katoi blir rapportert fra Vietnam for første gang. Sannsynlig videre spredning blir diskutert for de ulike artene.
Sammendrag
Liggearealer i to etasjer til sau i økologisk drift ble prøvd ut for å imøtekomme det nye arealkravet om 1,5 m2 pr sau (iverksettes i 2011). De samme lammene ble testet ved 1/2, 1 og 1 1/2 års alder. Siden det kun var i perioden rett etter klipping at lammene valgte å ligge minst like mye i "køyesengengene" som på strekkmetallet, kan ikke liggearealer i to easjer anbefales for sau.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Dundå tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten er 20-50 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, greinet og kjertelhåret øverst. Bladene er motsatte, kortstilkete, avlange og grovtaggete, med 3-7 framstående tenner på hver side, og dunhåret. Planten har blomstene i krans i toppen og i bladhjørnene. Kronen er lyserød med gulaktig flekk ved grunnen av den treflika underleppen. Formeringen og spredningen skjer utelukkende ved frø. Frøspiring bare fra små dyp, og langsom særlig straks etter modning. Forekommer på både dyrket og udyrket mark, på tørrbakke og i sandtak. Liker løs, næringsrik jord, gjerne noe steinfull. Opptrer som ugras i hager og i ulike åkerkulturer. Har gått tilbake i nyere tid. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I 2006 fikk Felleskjøpet Agri underkjent seks and femten engrappartier på grunn av dårlig spireevne. En telefonrunde til engrappdyrkerne antyder følgende sammmenhenger: 1. Faren for dårlig sprirevne er størst i tynne, stående førsteårsenger, særlig hvis engene også er sprøyta om våren med Hussar. I slike enger må vi derfor være forsiktig med innstillinga av skurtreskeren, og gjerne kjøre litt fortere enn ellers slik at det kommer inn nok lo til treskeapparatet. 2. Kombinajsonen av vekstreguelring med Moddus og sprøyting med Amistar Duo forsinker frømodninga av engrapp med 2-5 dager. Dette er viktig å ta hensyn til ved valg av tresketidspunkt. 3. Oversvømmelsne av enkelte frøenger sommeren 2007 gikk ikke ut over spireevnen. 4. Det er behov for flere undersøkelser om optimalt vanninnhold og maskininnstilling ved hamsing av engrappfrø.
Sammendrag
Clonal plants of Leuzea charthamoides and Rhodiola rosea and plants from one seedpopulation of Serratula coronata were grown at 5 different temperature treatments in a phytotrone. The treatments were 9, 15, 21 day/9 night and 21 degrees. All these treatments had 24 hours of light. In addition there was one treatment at 21 degrees with only 12 hours day. At 21 degrees the growth was reduced by short days for all species. Rhodiola grow best at low temperatures (9 degrees) and results indicate that it prefers differentiated day/night temperatures. On the contrary Serratula grows best at 21 degrees, and had a very slow growth at 9 degrees. The analysis of the level of adaptogens is not available yet.
Sammendrag
Introduction: The aim of the present study was to investigate how a temperature increase during autumn will affect frost hardening, winter survival and spring growth of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) on a coastal location in Norway, at the present and a future CO2 level. Conclusions: The predicted increase in CO2 will have a limited effect on the frost hardening in this environment. A temperature increase of 2 "C in the autumn will delay hardening and reduce the frost tolerance to some extent. However, the best available cultivars will in most cases be frost hardy enough even with this small reduction.
Sammendrag
Timotei hadde større toleranse til isdekke enn flerårig raigras. Det var en sterk korrelasjon mellom isdekketoleranse og frosttoleranse, og sorter som er mer frosttolerante overlevde lengre under isdekke enn mindre froosttolerante sorter. Både frosttoleranse og isdekketoleranse økte fra november til januar, men avtok deretter i mars.