Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Mange av hyllegardane langs Storfjorden i Møre og Romsdal har vorte innlemma i det nyoppretta Verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. Gardane vart fråflytta i begynninga av førre hundreår og er nå i ferd med å gro att. Skageflå er den største og mest kjende av desse gardane. Denne planen gir tilrådingar om tiltak som skal bidra til å halde det tidlegare innmarksarealet på hyllegarden Skageflå ope.
Sammendrag
I denne rapporten er det gitt en litteraturoversikt over hovedprinsippene for binding og tap av karbon fra dyrket jord og de viktigste faktorene som styrer karboninnholdet i jord. På grunnlag av kartlegging utført av Norsk institutt for skog og landskap er det gjort en beregning av karboninnhold og karbonmengder i dyrket jord i Norge fordelt på hovedgrupper av mineraljord og organisk jord. Endringer av karboninnhold i jord i Skandinavia er diskutert på grunnlag av forsøk og praktisk drift. Muligheter og potensial for binding av karbon i Norge er gjort på grunnlag norsk og utenlandsk forskning samt beregninger av status for nåværende karboninnhold.
Populærvitenskapelig – Kva skjer i grasplantan om vinteren
Mats Høglind, Liv Ostrem, Marit Jørgensen
Sammendrag
Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.
Sammendrag
Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Forurensningssituasjonen i Vansjø, spesielt i den vestre delen av Vansjø er alvorlig og fører til oppblomstringer av blågrønnalger. Resultater fra overvåking gjennomført i perioden 2004-2007 har vist at lokale fosfortilførsler har stor betydning for vannkvaliteten. Overvåkingen i 2007 bekreftet resultatene fra tidligere år. De beregnede verdiene for lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø i 2007 var omtrent lik som tilførslene i 2004/05 og 2006, når en tar hensyn til avrenningsmengden. Tilførslene er estimert til 3-3,5 tonn fosfor for et normalår. De reelle fosfortilførslene til vestre Vansjø var om lag 1,7, 4,7 og 4,1 tonn TP i hhv. 2004/05, 2006 og 2007 og tilsvarende var tilførslene til Mosseelva fra det lokale nedbørfeltet 0,2, 0,6 og 0,3 tonn TP. Nedbør og avrenning har hatt stor betydning for de årlige variasjoner i fosfortilførsler. Avrenningen var 256, 760 og 660 mm for hhv. 2004/05, 2006 og 2007.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
The sand used for green construction is usually amended with peat or compost, but there is no requirement for organic amendment (OA) of USGA green rootzones. The objective of this experiment was to compare USGA greens constructed with various root zone compositions. The experiment was conducted in the turf lysimeter facility at Bioforsk Landvik (58º20"N, 12 m a.s.l., 30 yr mean annual temp. 6.9ºC, 30 yr mean annual rainfall 1230 mm) from Sep. 2003 to May 2007. The sand used in green construction had 13% very coarse sand (>1.0mm), 74% coarse and medium sand (0.25-1.0 mm), 7% fine sand (0.15-0.25 mm), and 6% fine particles (
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Plantemotet 2008 arrangeres pa Hotell Scandic pa Hamar 6. og 7. Februar 2008. Denne boka inneholder sammendrag av 98 av 106 foredrag som blir holdt under motet. Boka er delt inn i 9 kapitler: Gronnsaker, Genressurser, Kulturlandskap, Korn, Proteinvekster/fro, Potet, Grovfor, Plantehelse/Plantevern og Jord/miljo. Temaer innen fagomrader som plantevern, okologisk dyrking og miljo er sa langt det har vart mulig, plassert under de ulike kulturene. Grovfor har en storre plass enn tidligere pa dette Plantemotet i og med at de tradisjonelle Kvithamardagene er integrert i arets mote.
Sammendrag
Hovedmålet i prosjektet har vært å etablere dyrkingsfelt med molte for lønnsom produksjon. Det har vært med dyrkere fra Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Fiberduk har vært prøvd for å gi raskere etablering. Måling av grunnvannstanden viser at det er viktig å følge med denne etter som molte er avhengig av stabil vanntilgang for å gi god avling. Ut fra registreringer i pro-sjektet ser det ut til at småplanter gir sikrest etablering, men er dyrere enn rhizomer. Utlegging av ruter med foredlingsmateriale (kloner) hos dyrkerne med tanke på nye sorter av molte har gitt nyttig bidrag for vurdering av hvilke kloner det bør satses videre på. Utfordringene innen molte-dyrking er først og fremst at det tar 3-4 år før feltet begynner å gi avling og dermed mulighet for inntekt. Dessuten kan oppblomstring av uønska vegetasjon i bedene og tilfredsstillende overleving av småplanter og rhizomer være utfordringer.
Sammendrag
Revira Viltstopp er brente leirkuler med fysikalsk effekt (bioresonans) som skal fungere som et varselsignal mot uønsket hjortevilt. Varselsignalet er ment å påføre viltet ubehag og stress som fører til at viltet holder seg borte fra eller raskt beveger seg videre det beskyttede område. Preparatet spres rundt det området man ønsker å beskytte og blir da som et usynlig gjerde, som en erstatning for fysiske gjerder rundt dyrket mark, en grønsaksåker, ved veikanter, golfbaner eller andre areal man ønsker å beskytte.
Sammendrag
I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for prøvetaking av utløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret. Tradisjonelle sandfilteranlegg med tilkjørt filtersand har lav renseevne for fosfor. Slike anlegg er kun en aktuell renseløsning i områder som er definert som mindre følsomme i forurensningsforskriften. Ved å benytte et filtermedium med høy fosforbindingsevne (eks. lettklinker) kan sandfilteranlegg også være aktuell renseløsning i områder som er definert som normale og følsomme i forurensningsforskriften. For å oppnå lang levetid mht. fosforbinding, må imidlertid filtermassen skiftes ut regelmessig.