Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Espen Govasmark Anicke Brandt-Kjelsen Brit SalbuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen Govasmark Brit SalbuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Douwe Hoornstra Douwe Hoornstra Tommy Nesbakk Mirja Salkinoja-SalonenSammendrag
Background: Anaerobic digestion in a biogas plant (BGP) is an alternative way to handle organic household waste. There is an increasing interest in BGPs using municipal food waste as energy source for producing gas, mainly methane. The waste product from a BGP is digestate, which may be used as a fertiliser in organic agriculture. The digestate can be separated into a solid and a liquid fraction by centrifugation.Objective: To assess the hygienic risk of toxigenic bacteria in the liquid fraction of the digestate (~2 % d.w.) from a BGP using municipal food waste as an energy source, focusing on heat stable toxin producing Bacillus cereus.Method: The digestate was sampled monthly from a BGP from May 2008 to February 2009. The potential for cereulide production in the digestate was measured by quantitative PCR using primers targeted at B. cereus group (Hansen et al. 2001) and the peptide synthetase gene specific for cereulide (cesB gene; Ehling-Schulz et al 2004), and it was searched for cultivable isolates of toxigenic B. cereus.Result: The digestate contained an average of 104 copies of B. cereus genome and 103 to 104 cesB gene copies per ml. The digestate contained 0.5 to 10 × 106 viable bacteria per ml of which 1 % were heat stable spores. Culturable presumptive B. cereus was isolated in 9 out of 10 samples, averaging 102 CFU per ml.Conclusion: 1) Analysis of DNA showed that the raw materials used for the biogas production contained B. cereus. A significant portion of the B. cereus genomes possessed the cesB gene. 2) Approximately 1 % of the heat stable spores represented B. cereus. The content of viable B. cereus in the liquid fraction of the digestate was within the limits acceptable for foods.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Foredrag ved Bioforsk-konferansen 4.-5. februar 2009.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Tyrkermynte (Dracocephalum moldavicum) er ein eittårig vekst som vert 30-60 cm høg. Den har vore mykje brukt i folkemedisinen der den kjem frå i Sør-Sibir og Himaleya. Aromaen minner om sitronmelisse og kan brukast som denne i salatar og i fiskerettar. Tyrkermynte er også ein vakker prydplante som med fordel også kan takast i bruk i Norge.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Nedbørfelt ligger i kommunene Ski, Ås og Frogn, Oppegård og Nesodden. Vannkvaliteten er ikke tilfredsstillende sett i sammenheng med brukerinteressene, og Vannrammedirektivets krav om "god økologisk status". Denne rapporten vurderer jordbrukets fosforbidrag til vassdragene og muligheter for å redusere utsllippene. Det er gjort beregning av naturlig bakgrunnsavrenning med to like metoder. Beregninger på fosforavrenninger i modellen AGRICAT på dagens drift og ulike scenarier viser at det er et potensiale på å redusere bidraget med opp mot 50%. Videre inneholder rapporten en vurdering av P-AL nivået i jorda.
Forfattere
Dinh Duong Nguyen Mai Phuong Nguyen Van Anh Le Le Thu Ho Anh Tuan Tran Kim Anh Nguyen Marit Almvik Ole Martin Eklo Nina Svae Johansen Einar Nordhus Hans J. OvergaardSammendrag
Prosjektet "Demonstrating and Scaling-up Sustainable Alternatives to DDT and other Toxic Chemicals and Strengthening National Integrated Pest and Vector Management (IPVM) Capabilities in Asia" er et samarbeid mellom Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) og Ministeriene innen Helse, jordbruk og miljø i Sri Lanka, Thailand, og Vietnam in nært samarbeid med World Health Organisation (WHO); United Nations Environment Programme (UNEP); og Food and Agricultural Organisation (FAO).Prosjektet har vært finansiert av Det kongelig Norske Utenriksdepartement, via regionkontoret I Bangkok gjennom Bioforsk og dekker en periode på 30 måneder (April 2007-September 2009). Bioforsk har koordinert aktiviteter innen Integrert plantevern (IPM) og integrert vektorkontroll(IVM) tilsammen (IPVM-Needs Assessments) i de tre prosjektlandene Thailand, Vietnam og SriLanka.Formålet med prosjektet har vært å legge grunnlaget for å etablere og demonstrere en integrert intersektoriell tilnærming for å kontrollere skadegjørere i jordbruk og sykdom innen helse. (IPVM). Prosjektet skal ende opp med en prosjektsøknad I samarbeid med nasjonale partnere, WHO, UNEP, and FAO. Søknaden vil bli sendt til Global Environment Facility (GEF) og andre donorer for å støtte et 5 årig prosjekt initiativ for å demonstrere å skalere opp bærekraftige alternativer til DDT, inkludert IPVM for å styrke nasjonal vektorkontroll i Sørøst Asia. Målgrupper er bønder, kvinner, barn og forbrukere, nasjonale og lokale forvaltning; lokale miljøgrupper, NGO-er, forhandlere, forskere og studenter.Hovedkonseptet med prosjektet er at skadeinsekter i jordbruk og sykdomsbærende insekter (mygg som sprer malaria og dengui) ofte forekommer I de samme områdene. Slike områder med intensivt jordbruk og bruk av kjemiske plantevernmidler kan påvirke kontroll av sykdomsbærende insekter ved økt risiko for resistens samtidig som nytteorganismene avtar. Dette kan medføre mer bruk av kjemiske insektmidler for å kontrollere sykdomsbærende organismer og reintroduksjon av persistente, billige POPs insektmidler som for eksempel DDT. Videre har prosjektet som mål å utvikler tversektorielt samarbeid for å kontrollere skadeinsekter innen jordbruk og sykdomsbærende insekter.Denne rapporten er et resultat av aktiviteter gjennomført innen prosjektets rammer.
Forfattere
Liv Nilsen Asbjørn MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utmeldinger begrenser veksten i økologisk produksjon i Norge. Siden 2005 har det vært et offentlig mål å ha 15 % økologisk matproduksjon og forbruk innen 2015 i Norge (LMD, 2009). Antall bønder som legger om er imidlertid lavere enn ønskelig. Siden 2002 har det bare vært en netto økning på 562 primærprodusenter. Mellom 2002 og 2009 var det årlig ca 180 utmeldinger, og denne trenden ser ikke ut til å avta. I starten av 2009 var 2702 produsenter med i Debio-ordningen (Debio, 2009), og inkludert areal i karens var bare 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. For å kartlegge årsakene til utmelding har Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Danmarks tekniske universitet i årene 2007-08. I denne artikkelen omtaler vi de viktigste resultatene.
Sammendrag
Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.