Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Gresset i grøntanlegg skades av soppsykdommer og invaderes av ugras. EU har bestemt at integrert plantevern (IPM) skal legges til grunn ved bekjempelse av skadegjørere. Det betyr økte krav til kunnskap og dokumentasjon fordi alternativer til kjemisk bekjempelse må vurderes og anvendes når de er effektive og økonomisk forsvarlige. Definisjon av skadeterskler og overvåking av sykdommer blir en utfordring.
Forfattere
Helge Bonesmo Odd Magne Harstad Arne Oddvar Skjelvåg Arnold Arnoldussen Ole Einar Tveito Ove Mindor Klakegg Harald Volden Egil Prestløkken Tonje Marie StorlienSammendrag
En helhetlig modell for klimagassutslipp på gardsnivå, HOLOS, vil være et godt utgangspukt for et rådgivningsverktøy. HOLOS-modellen vil bli tilpasset norske forhold, og naturgrunnlagsdata for bruk av modellen vil bli framskaffet for ulike regioner i Norge.
Sammendrag
Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekninga Ringebu Sør til Otta i Gudbrandsdalen. Bioforsk fekk i samarbeid med Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger oppdraget med å foreslå metoder for etablering av vegetasjon langs den nye traseen. Ei viktig målsetting har vore å ta vare på mest muleg av dei biologiske verdiane som blir ramma av utbygginga.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Juliana Perminow Arild Sletten May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk juletreproduksjon har de siste årene hatt stor vekst, og det har spesielt blitt satset på edelgran (Abies spp.). Dette har ført til uforutsette sykdomsproblemer. Blant annet gjør soppen Sydowia polyspora, som også har vist seg å være frøoverført, stor skade. Vi har i den forbindelse forsøkt å finne effektive metoder for å eliminere frøsmitten samtidig som spireevnen opprettholdes.
Forfattere
May Sæthre Ignace Godonou Trond Hofsvang Ghislain Tchoromi Tepa-Yotto Braima JamesSammendrag
I 2007-2009 ble det foretatt en systematisk kartlegging og identifisering av bladlusarter og deres naturlige fiender i grønnsaksystemer fra 30 produksjonssteder i Benin. 82 % av grønnsakslagene var infisert av bladlus, mens 77 % av ugrasartene var infisert. Aphis gossypii Glover ble funnet på 62 % av artene. Nye arter for Vest-Afrika av bladlus og snyltevepser ble funnet i undersøkelsen.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Arealer av dyrkbar mineraljord i Norge er store nok til nesten å fordoble jordbruksarealet, men lokalt kan myr være eneste dyrkingsalternativ. Dyrkingskostnadene antas å være høyere på mineraljord enn på myr, men miljøkostnadene som følge av klimagassutslipp vil som regel være høyere på myr.
Forfattere
Adam Thomas O'tooleSammendrag
Biokull ble undersøkt i 2 feltforsøk i Norge i 2011 for å se på karbonlagring og jordforbedrings- potensial. Første års resultater viser at biokull var svært stabil i forhold til vanlig biomasse og hadde ingen negative effekt på avling eller jordkvalitet. Derfor kan vi ikke se noen konflikt ved å kombinere økt karbonlagring og matproduksjon. Flere års erfaring på felt trengs for å gi en mer sikker vurdering.
Forfattere
Marte Meland Celine ReboursSammendrag
In Norway, regulations for harvesting seaweed apply to seabed algae such as Laminaria hyperborea. Harvest of foreshore algae such as Ascophyllum nodosum is not regulated, but is regulated by private owner rights because the species grow in the tidal zone. Environmental protection laws and other regulations can restrict areas for harvesting. Regulations of aquaculture of seaweed are under development.
Forfattere
Åge Arild Nyborg Hilde OlsenSammendrag
Jordressurskart er et sett med nye temakart utviklet ved Norsk institutt for skog og landskap. Sammen med lokal kunnskap gir kartene en oversikt over de beste jordbruksarealene. Kartene viser jordas naturgitte egenskaper. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere hvilke vekster som egner seg å dyrke på de ulike arealene under rådende klimaforhold, samt valg av tiltak for økt produktivitet, bedring av jordkvalitet og tilpasset dyrkingsteknikk.