Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rosario Mosello Tiziana Amoriello Sue Benham Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Gerrit Genouw Nils Konig Arianna Orrù Gabriele Tartari Anne Thimonier Erwin Ulrich Antti-Jussi LindroosSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune H. Økland Knut Rydgren Tonje ØklandSammendrag
Conclusions: Microtopographic relief is a good predictor of local species richness in Picea abies swamp forests, partly because larger vertical variability means higher within-plot habitat diversity with respect to the wet-dry gradient, and partly because qualitatively new microhabitats associated with steep slopes are added in drier sites. The relationship between species richness and microtopographic relief is context dependent, differing in complex ways among species groups and among sites with different environmental conditions.
Sammendrag
Langs kysten av Vestlandet er tal bruk, jordbruksareal i drift og tal dyr på beite redusert dei siste åra. For om mogeleg å oppretthalde ein større del av dagens opne kulturlandskap startar Samarbeidsrådet for Landbruksorganisasjonane saman med NILF og Bioforsk Vest Fureneset eit prosjekt for å utrede arealekstensive driftssystem tilpassa sauehald og kjøttproduksjon på storfe.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Engrapp etablerar seg seinare i eng og beite enn artar som engsvingel og timotei. Men forsøk utført av Bioforsk Midt-Norge og fleire forsøksringar synte at allereie i andre året var det små skilnader i avlingsmengd og del sådd sort mellom sortar av engrapp og engsvingel.
Sammendrag
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.
Sammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvfôrsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mjølk/daa/år.
Sammendrag
Svartskurv kan gi mange ulike symptomer i potet. Et av disse er vekstsprekk i knoller.