Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

This study examines the impact of plant litter on seedling establishment in a semi-natural grassland. In a field experiment, seeds of six forbs were sown in plots subjected to either different litter quantities or addition of water extracts of litter. The response to plant litter was species specific. High quantities of litter resulted in a negative response in all species except Anthriscus sylvestris. In some of the species, the response shifted from positive or neutral at intermediate litter quantities, to negative at high litter quantities. This suggests that facilitative effects were present, although inhibitory effects dominated at high litter quantities. The physical effects were generally stronger than the chemical effects. However, water extract of litter inhibited emergence in three of the six species. Filtration using activated carbon removed the negative effect of litter extract, which suggests that the effect was caused by inhibitory compounds adsorbed by activated carbon (e.g. polyphenols) rather than by increased competition in response to nutrients added via the extract.

Sammendrag

Bitterrote på søtkirsebær er rapportert frå Sveits, Ungarn og Norge. Det er lite publisert kunnskap om sjukdomen på søtkirsebær. Artikkelen gjev eit oversyn over arbeid gjort i Noreg.

Sammendrag

Foredrag om jordlivet, men fokus på jordarbeiding som pakking, pløying og ugrasregulering. Videom om jordlivet og oppgaver som deltakerne skulle løse

Sammendrag

Miniseminar for økologiske gardbrukere, men foredrag om jordliv i forhold til jordarbeiding og gjødsling. Vising av en videofilm om jorddyr. Praktiske oppgaver ute med å grave i jorda og tolke jordprofil og se etter meitemark og nitrogenfikserende knoller på kløverrøtter

Sammendrag

This study compares diversity an abundance of spiders in barley with different sub crops and in young ley. Spiders were sampled from 14 cereal and 4 grass-clover fields distributed within three different sites in eastern and central Norway. Two sites were long term experimental field trials and one was an organically managed farm. Pitfall traps were used to sample spiders from May to Sept 2004. In total 4130 spiders were found. The density and number of species varied between fields. More individuals of both Linyphiidae and Lycosidae were trapped in fields with leys compared to fields with cereals. There was no clear difference in total density of spiders according to type of sub-crop, but more Lycosidae were found in cereal fields undersown with ley than in fields undersown with ryegrass. A higher density of Linyphiidae was found in the cereal fields at the farm than at the two experimental sites, whereas the frequency of Lycosidae was about the same at the three sites. Only minor differences in number of species were found, but an ordination technique of multivariate analysis reveals differences in the spider community structures.

Sammendrag

Det er venta at klimaet skal verte varmare dei neste tiåra. På Vestlandet er det rekna med ein temperaturauke på om lag 1,0 C til 2050 og 2,6 C til 2100, samanlikna med 1980-2000. Data om jordbæravlingane på friland i Valldal ei fjordbygd på Sunnmøre er innsamla for åra 1970-2000. Dei lange tidsrekkene vart brukt for å utvikle regresjonsmodellar som skal forklare verknaden av klimaendring på modningstida for jordbærsorten "Senga Sengana". Middeltemperaturen i månadane mai, juni og juli er avgjerande for modningstida. Dersom starten på haustinga vert definert som den dagen ein kjem opp i 5% av totalavlinga, vert gjennomsnittleg dato for sesongstart 18. juli dei siste 40 åra. Når ein set prognoserte klimaendringar inn i modellane vil det gi ein sesong som er 6 dagar tidlegare i 2050 og 22 dagar tidlegare i 2100 samanlikna med 1970-2000, dersom sortane er lik "Senga Sengana" og dyrkingsteknikken er om lag som no. Det vert rekna med at haustesesongen vert om lag 4 dagar kortare i 2100 enn i 1970-2000.

Sammendrag

I JORDBÆR SER EIN AV OG TIL BLAD SOM ER LITT BUKLETE OG MED BRUNE INNTØRKA BLADSPISSAR. ÅRSAKA ER OFTE EIN FYSIOLOGISK KALSIUMMANGEL SOM SKULDAST DÅRLEG KALSIUMTILFØRSEL TIL DELAR AV PLANTA I EIN PERIODE. FUKTIG LUFT OG VARM JORD GIR GOD KALSIUMTRANSPORT TIL SAMANFOLDA BLAD. DERIMOT ER TØRR LUFT OG STOR FORDAMPING GUNSTIG FOR Å FÅ KALSIUM FRAM TIL UTFOLDA BLAD.

Sammendrag

I Bioforsks greenforsøk har rødsvingel gjennomgående overvintret bedre enn krypkvein.  Til en viss grad skyldes dette at disse forsøka ikke sprøytes mot overvintringssopp. I alle arter er det stor variasjon i overvintringsevnen mellom ulike sorter.