Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Kronikken diskuterer det faktum at det totale jordsbruksarealet i Norge er konstant selv om betydelige areal bygges ned eller tas ut av bruk. Det gis en serie argumenter for at jordvern er nødvendig på tross av at det totale jordbruksarealet opprettholdes gjennom nydyrking.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Mange kjenner til rød furubarveps som har hatt omfattende masseangrep i norske furuskoger. Vanlig furubarveps er, til tross for navnet, en mindre vanlig art hos oss i dag, men den kan komme til å bli et større problem dersom klimaet blir varmere og tørrere.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Mange insekter vil utvide sitt utbredelsesområde mot nord dersom klimaet blir varmere. Det kan føre til at norske skoger får nærkontakt med nye og ødeleggende skadegjørere. En av artene vi har størst grunn til å frykte er en vakker sommerfugl med et uskyldig navn.
Sammendrag
I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Hans Haavardsholm Blom Harald Bratli Geir Helge Johnsen Kurt UrdalSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap og AMBIO Miljørådgivning AS, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft (F0901) for 50 lokaliteter fordelt på 10 kommuner i Rogaland fylke. Totalt ble det registrert 67 naturtypelokaliteter med et samlet avgrenset areal på 2345,2 daa. I tillegg til bekkekløfter ble det avgrenset tre fossesprøytsoner, en gammel lauvskog, to rasmarker og fire viktige bekkedrag. Forsand kommune har de største og mest verdifulle forvaltningsområdene, spesielt lokalitetene på sørsiden av og innerst i Lysefjorden. Suldal har mange forvaltningsområder med høye verdier, men her dekker de ikke så store arealer. Hjelmeland har mange forvaltningsområder som er regionalt verdifulle og som også dekker store områder, mens Vindafjord har flest forvaltningsområder med lav poengsetting. Strand og Gjesdal har mest forvaltningsområder med midlere verdier, mens Sandnes kommune har forvaltningsområder med store verdier og som dekker store arealer. Time, Lund og Sauda kommuner inneholder de biologisk minst interessante forvaltningsområdene......
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Skogens historie på Vestlandet er spesiell. Fra 1950-årene og fremover ble bjørk- og furuskog erstattet med gran i et storstilt skogplantingsprogram. Mer enn 160.000 hektar ble plantet til, med økt skogproduksjon og CO2-fangst, samt endret landskapsbilde som resultat. Disse plantingene påvirker også flora og fauna.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Heggspinnmøllet er en bladetende sommerfugl som har gjort mye ut av seg de siste somrene. Tidligere forekom masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover.
Forfattere
Nina Hovden SætherSammendrag
De eldste sikre sporene etter beitende husdyr i Norge er funn av 5000 år gamle bein fra yngre steinalder i hellere på Vestlandet. Det norske landskapet var på denne tiden stort sett dekket av skog, og steinalderbonden hugget skogen for å få beite til husdyra sine. Samspillet mellom beitedyr og bonde har gjennom tusener av år utviklet og dannet det åpne beitelandskapet som er med på å gjøre Norge til et vakkert land. I dag er mye av dette landskapet i ferd med å gro igjen.
Sammendrag
Insektene som forsyner seg av granas kongler og frø har tradisjonelt ikke vært regnet som noe stort problem i norske skoger. Men nå som stadig flere av granplantene som skal danne framtidas skog stammer fra frøplantasjer er dette bildet i ferd med å endre seg. Trusselbildet kan også være i endring, siden klimaet ser ut til å påvirke forekomsten av to viktige kongleinsekter, granfrøgallmygg og kongleglansvikler.
Sammendrag
Myrmica specioides Bondroit, 1918 and Formica cunicularia Latreille, 1798 are recorded in Norway for the first time. Both species were found in 2008 at Jeløya, Østfold County in South-Eastern Norway. A total of 54 outdoor-living ant species are now known to occur in Norway.