Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Melissa MagerøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Oppland fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 77 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18×18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjonskartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata.....
Sammendrag
Bark beetles cause widespread damages in the coniferous-dominated forests of central Europe and North America. In the future, areas affected by bark beetles may further increase due to climate change. However, the early detection of the bark beetle green attack can guide management decisions to prevent larger damages. For this reason, a field-based bark beetle monitoring program is currently implemented in Germany. The combination of remote sensing and field data may help minimizing the reaction time and reducing costs of monitoring programs covering large forested areas. In this case study, RapidEye and TerraSAR-X data were analyzed separately and in combination to detect bark beetle green attack. The remote sensing data were acquired in May 2009 for a study site in south-west Germany. In order to distinguish healthy areas and areas affected by bark beetle green attack, three statistical approaches were compared: generalized linear models (GLM), maximum entropy (ME) and random forest (RF). The spatial scale (minimum mapping unit) was 78.5 m2. TerraSAR-X data resulted in fair classification accuracy with a cross-validated Cohen’s Kappa Coefficient (kappa) of 0.23. RapidEye data resulted in moderate classification accuracy with a kappa of 0.51. The highest classification accuracy was obtained by combining the TerraSAR-X and RapidEye data, resulting in a kappa of 0.74. The accuracy of ME models was considerably higher than the accuracy of GLM and RF models.
Forfattere
Tonje Økland Jørn Frode Nordbakken Holger Lange Ingvald Røsberg Janne O. Kjønaas Kjersti Holt Hanssen Toril Drabløs Eldhuset Nicholas ClarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Camilla Østerud Ashraful Islam Jorunn Elisabeth Olsen Dag-Ragnar Blystad Sissel Torre Trine Hvoslef-Eide Jihong Liu ClarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Caroline HoleneSammendrag
Østlandsk rødkolle mest opp og telemarkfe mest ned. For de andre nasjonale storferasene viser årets tall for avlskyr og antall besetninger bare små endringer. Men alle rasene er fortsatt små og sårbare.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2012, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 990 foryngelsesfelt. Arealmessig er det små endringer med hensyn på valgt foryngelsesmetode sammenlignet med kontrollen i 2011. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2012 på 53,5 %, mens naturlig foryngelse utgjorde 27,1 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,6 % av det kontrollerte arealet. Det ble ikke registrert sådde arealer blant de utvalgte feltene i 2012. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 11,8 % av det kontrollerte foryngelsesarealet. Kontrollen i 2012 synes dermed å bekrefte en positiv tendens fra de seneste årene, ved at arealene som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt noe mindre. Resultatene viser imidlertid fremdeles et betydelig behov for oppfølgingstiltak, som omfattet 44 % av arealene. Det er først og fremst behov for suppleringsplanting og ugress-/vegetasjonskontroll som oppgis av kontrollørene. I årets rapport har vi foretatt en gjennomgang av sentrale miljøhensynsparametere i foryngelseskontrollen, for å belyse utviklingstrekk over tid. Resultatene tyder på en positiv utvikling for noen parametere, bl.a. omfang av miljøregistreringer før hogst og overholdelse av livsløpstrær på foryngelsesfeltene. For andre parametere er det vanskelig å peke på tydelige endringer. Dette gjelder for eksempel omfanget av bruk av lukkede hogster der registreringene ikke viser noen økning i den perioden registreringene dekker. [...]
Sammendrag
Den første rapporten i denne serien ga en landsdekkende oversikt over alle eiendommer og enkeltteiger som er større enn 5 dekar. Rapporten viste at det finnes 372 000 slike enheter fordelt på 311,7 millioner dekar. Dette utgjør 96 prosent av Norges landareal. Formålet med denne rapporten er å lage en oversikt over eiendommer og enkeltteiger større enn 1000 dekar som ikke er registrert i Landbruksregisteret. Det foreligger ganske mye informasjon om eiendommene i Landbruksregisteret. Med denne rapporten får man også en bedre oversikt over de enhetene som ikke er registrert der. Datagrunnlaget viser at det finnes 5 400 slike eiendommer og enkeltteiger i Norge og at disse har et samlet areal på 58,2 millioner dekar, hvorav nesten 96 prosent er utmarksareal i form av snaumark, myr, uproduktiv skog, vann eller breer. Hovedtyngden av eiendommene og enkeltteigene og hovedtyngden av arealet finnes på Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane) og i Nord-Norge (Nordland og Troms)....