Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
På grunn av store begrensninger i tolkningsmulighetene i dag, anbefales det ikke å benytte tall avledet fra norsk rødliste som indikator for utviklingen av miljøtilstanden i skog.
Sammendrag
This study compared the forage quality of Festulolium entries of festucoid (Hykor) and loloid attributes (Felopa and Norwegian candivars) with major cultivars of the parent species perennial ryegrass and meadow fescue, and with timothy. Forage NDF, iNDF, kdNDF and DDM were analysed at vegetative stage, early heading, heading and anthesis during spring growth (SG) and two subsequent regrowths over two production years at two locations in Norway. NDF and iNDF increased and kdNDF and DDM decreased with advancing maturity, mostly expressed in SG, with negative correlations between DDM and NDF and iNDF and ADL and strong positive correlations with kdNDF. In SG, across years and locations, the content of NDF at heading stage was 30% higher and iNDF 400% higher in stems than in leaves, while stem kdNDF was about 50% of that in leaves. In general, timothy cv. Grindstad and Festulolium cv. Hykor had the highest NDF and iNDF and the lowest kdNDF values. Loloid entries of Festulolium were quite similar to perennial ryegrass, although the tetraploid entry proved better than the others with respect to forage quality. Regarding nutritive value, the festucoid and loloid types of Festulolium should be considered separate groups. The effect of year was more pronounced than that of location, for which the ranking of entries was quite similar. Loloid Festulolium is prone to winter damage and, although it has higher nutritive value than the parent species, its use will depend on the conditions for winter survival.
Forfattere
Aksel Granhus Nikolas Von Lüpke Rune Eriksen Gunnhild Søgaard Stein Michael Tomter Clara Antón Fernández Rasmus AstrupSammendrag
Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over skogressursene som grunnlag for vurdering av avvirkningsmulighetene, med hensyntaken til miljø og driftskostnader, i de neste 30 år. I rapporten gis en oversikt over dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høyde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Brutto volum i dagens hogstklasse V utgjør vel 400 millioner kubikkmeter med bark. Vi har med bakgrunn i tilgjengelige data og et sett med forutsetninger estimert at miljøhensyn inkludert vern utgjør en reduksjon av tilgjengelig volum på 14 prosent. Kvantumet som vokser inn i hogstklasse V vil øke gjennom hele 30-årsperioden 2014-2043, fra litt under ni millioner kubikkmeter per år i første tiårsperiode til 13,7 millioner kubikkmeter per år i den tredje perioden (etter fradrag for miljøhensyn). Det er her tatt utgangspunkt i en framskriving av volumet til hogstmodenhetsalder. Dette volumet inkluderer imidlertid topp, bult, småtrær som ikke er nyttbare, og trær som ikke holder tømmerkvalitet (ofte kalt topp og avfall). Vi har med bakgrunn i data fra de permanente flatene i Landsskogtakseringen estimert reduksjonen ved omregning fra stående volum («skogskubikk») til volum som kan omsettes («tømmerkubikk») til 15 prosent. En vesentlig del av skogressursene er lokalisert i områder langt fra vei og/eller i bratt terreng, og gir ikke grunnlag for lønnsom skogsdrift gitt dagens driftskostnader, virkepriser og infrastruktur (skogsveier). Dette gjelder i størst grad den skogen som allerede er hogstmoden, mens den arealmessige fordelingen i forhold til driftsveilengde og terrengbratthet er gunstigere for skog som vokser inn i hogstklasse V de kommende tiår. Gitt at det relative forholdet mellom driftskostnader og virkepriser ikke endres vesentlig, vil vi få en en økt andel areal med positiv driftsnetto, noe som sannsynliggjør økt virketilgang i årene framover. Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom den eksisterende hogstmodne skogen og skogen som blir hogstmoden de neste 30 år. En vesentlig forskjell er treslagsfordelingen, der gran utgjør 56 prosent av tilgangen av ny hogstmoden skog de neste 30 år, mens granandelen er kun 41 prosent i dagens hogstmodne skog. En økning av granandelen kan forventes i alle landets regioner og er en logisk følge av de historiske endringer i skogskjøtsel med økt planting av gran. En annen viktig observasjon er at over halvparten av tilgangen av hogstmoden skog de neste 30 år vil komme på det sentrale Østlandet, noe som vil styrke denne regionens rolle som det viktigste området for skogproduksjon. Etter fradrag for miljøhensyn og svinn, og ved kun å inkludere arealer med en estimert driftskostnad på maksimalt 250 kroner per kubikkmeter, synes det fullt forsvarlig ut fra ressursgrunnlaget å øke årlig hogstkvantum til om lag 15 millioner kubikkmeter («tømmerkubikk»). Dette under forutsetning av at tynningsuttaket framover holder seg minst på samme nivå som i dag. For å komme fram til et anslag på hva som er tilgjengelig for industriell bruk må det gjøres et ytterligere fradrag for virke som ikke kommer for salg (hjemmeforbruk, ved).
Forfattere
Jutta Kapfer Einar Heegaard Svein Olav Krøgli Christian Pedersen Gregory Taff Wenche DramstadSammendrag
Background & Aim: Land-use regimes and their changes, as well as landscape heterogeneity are key determinants of the distribution and composition of species in cultural landscapes. In European agricultural landscapes, habitat loss due to both abandonment and intensification of agriculture fields are major causes for the decline of species diversity. Landscapes that are diverse in habitats and species are important to maintain basic ecosystem functions and services as, for instance, pollination or habitat preservation. In Norway, semi-natural species-rich habitats, such as agricultural grasslands, often occur in mosaics with forests and crop fields. This research studies key information for design of conservation plans focused on these habitats, addressing how landscape structure and land-use history affect the distribution, richness and composition of species in species-rich grasslands across geographical regions. Material & Methods: We recorded vegetation (species occurrence and cover) in agricultural grasslands with varying intensity and type of use from 569 plots of 8 x 8 m size systematically distributed throughout Norway (from 64 to 78 °N latitude). To identify the most important driving factors of species diversity and composition we explored the combined effects of historic and current land-use and the spatial landscape configuration of nearby land cover types (e.g. minimum distance to or area of neighbouring wetland, forest, cultivated land) taking into account the effects of grazing, elevation, and moisture conditions. Non-metrical multidimensional scaling (NMDS) was applied to identify the most important drivers of species composition. We used Generalized Additive Mixed Models to test the relationship of these drivers with patterns in species richness. Main results & Interpretations: NMDS revealed species composition to be explained most by the distance to surface cultivated land and transportation corridors (r=0.905, p<0.001 and r=-0.982, p<0.001; 1. NMDS axis) as well as shape of the patch in which the vegetation plot is embedded (patch shape) and grazing intensity (r=0.988, p<0.001 and r=-0.952, p<0.001; 2. NMDS axis). Observed patterns in species richness were statistically significantly linked to the combined effects of elevation, grazing intensity, historical land-use, patch shape, distance to transportation corridors and forest, and area of nearest wetland. Our results demonstrate the importance of a variety of factors influencing the species composition and richness in Norwegian grasslands. We found that both the landscape element harbouring the observed plot and also the surrounding landscape structure and intensity of land-use are important determinants of species diversity. The fact that distance to more intensively managed agricultural land is one of the strongest explanatory facts signals how effects of agricultural management practices reaches outside the field itself and into adjacent landscape elements. This suggests that the entire landscape needs to be taken into consideration when management of a particular habitat patch is planned.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Total mengde dødt virke i produktiv skog i Norge ble estimert til drøyt 90 millioner kubikkmeter i 2010, noe som utgjør cirka 12 kubikkmeter per hektar. Årlig øker mengden av dødt virke med cirka 3 prosent. Selv om dokumentasjonen bygger på varierende registreringsmetoder, er det grunnlag for å konkludere med at mengden død ved har vært økende de siste 90 år. Det antas at økningen vil fortsette framover.
Forfattere
Jogeir N. StoklandSammendrag
Kantsoner langs vann og mot myr forekommer vanlig i hele landet, men er mest hyppig i Trøndelag. Hogstaktiviteten i disse arealene har vært avtagende de siste 10–15 årene, og når det hogges inn mot vassdrag og myrer tas det i økende grad hensyn ved å sette igjen en kantsone. De nyeste tallene viser at det nesten alltid blir tatt hensyn til kantsoner.
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte miljøhensynsindikatorer, slik som gjensetting av livsløpstrær og omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. For andre parametere, slik som bruk av lukkede hogster, er det vanskelig å peke på tydelige endringer.
Forfattere
Steffen Adler Stig Purup Jens Hansen-Møller Erling Thuen Anne-Maj Gustavsson Håvard SteinshamnSammendrag
Phyto-oestrogens are a group of secondary plant metabolites that may bind to oestrogen receptors and exert oestrogenic or anti-oestrogenic effects in humans and can protect against cancer diseases. When ingested by dairy cows, phyto-oestrogens can be metabolised and transferred to the milk. The objective of this study was to assess the effects of grazing a recently established pasture containing red clover (Trifolium pratense L.) and an older pasture containing a variety of sown and unsown plant species on milk concentrations of phyto-oestrogens. Sixteen Norwegian Red dairy cows [mean (standard deviation); body weight 599 (45.1) kg, stage of lactation 73 (15.0) d in milk, milk yield 29.9 (2.90) kg/d at the start of the experiment] were divided into two groups and grazed either a short-term pasture (SP) or a long-term pasture (LP). The SP was representative of organically managed leys in Norway, which are frequently, approximately every third year, renewed by soil tillage and seeding, whereas LP was representative of organically managed grasslands that are less frequently renewed. The SP contained meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) (mean 34%), timothy (Phleum pratense L.) (mean 19%), red clover (mean 28%), shepherd׳s-purse (Capsella bursa-pastoris (L.) Medik.) (mean 6%), pineappleweed (Matricaria matricarioides Porter ex Britton) (mean 5%) and scentless mayweed (Tripleurospermum perforatum (Mérat) Laínz) (mean 4%), and LP contained mainly white clover (Trifolium repens L.) (mean 21%), smooth meadowgrass (Poa pratensis L.) (mean 19%), timothy (mean 17%), meadow fescue (mean 15%), perennial ryegrass (Lolium perenne L.) (mean 6%), tufted hairgrass (Deschampsia cespitosa (L.) P. Beauv.) (mean 5%), northern dock (Rumex longifolius DC.) (mean 4%), common couch (Elytrigia repens (L.) Desv. Ex Nevski) (mean 4%), red clover (mean 3%) and dandelion (Taraxacum spp.) (mean 3%). In addition to a daily pasture allowance of 20 kg dry matter per cow, supplements of 3.0 kg barley (Hordeum vulgare L.) concentrate were fed. Herbage, concentrates and milk was sampled during the last week of three experimental periods and analysed for phyto-oestrogens using LC-MS/MS technology. Herbage from SP had 19 times higher concentration of isoflavones than herbage from LP, whereas only small differences were found for lignans. Milk produced on SP had 14 times higher concentrations of the mammalian isoflavonoid equol, and the concentrations of equol were higher than found in most other studies. This study confirms that grazing pastures containing red clover increases concentrations of isoflavones and especially equol in bovine milk compared to grazing pastures with other botanical composition. The higher milk concentrations of the lignan metabolite enterodiol in milk from SP compared to LP could not be related to differences in intake of the analysed lignans and may therefore be related to unidentified lignans.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
I 2010 ble det gjennom Landsskogtakseringen registrert 160 000 hektar skog av såkalt naturskogkarakter. Cirka 80 prosent av dette arealet er bartredominert, og de største arealene ligger i Telemark, Nordland og Nord-Trøndelag. Inngrepsfrie naturområder (INON) utgjør cirka seks prosent av produktivt skogareal, men vil påvirke 15–20 prosent om restriksjoner for skogsvegbygging i buffersonene tas med.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte miljøhensynsindikatorer, slik som gjensetting av livsløpstrær og omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. For andre parametere, slik som bruk av lukkede hogster, er det vanskelig å peke på tydelige endringer.