Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
This paper shows the results of an analysis on hydrology with the objective to obtain information about the dominating flow processes and the impact these have on nutrient and soil loss. The analysis has been carried out on a number of agricultural dominated catchments in Norway, Estonia and Latvia. Runoff and nutrient loss is measured using automated discharge measurement structures in combination with water sampling systems. In almost all cases the catchments are operated as part of national monitoring programmes. The analysis was carried out both on hourly - and average daily discharge values
Forfattere
Lars Nesheim Randi JarstadSammendrag
Det er mange faktorar som påverkar kvaliteten på rundballesurfôr. Husdyrgjødsel brukt på eng i vekstsesongen er berre ein av fleire. Fare for sporar i mjølka er svært ofte brukt som argument for ikkje å ville bruke husdyrgjødsel på denne måten. Ei utvalsgransking av Statistisk Sentralbyrå i 2000 viste at om lag 93 % av husdyrgjødsla som vart nytta på eng og beite vart spreidd med breispreiar på overflata. Dei siste ti åra har stripespreiing og nedfelling fått eit visst omfang, men breispreiing er framleis den dominerande metoden. Særleg i innlandsstrøk med lite nedbør om sommaren har ein hatt mistanke til at breispreiing av husdyrgjødsel kan gi sporeproblem i mjølk. Som ein del av eit brukarstyrt forskingsrådsprosjekt, med Agromiljø AS som prosjekteigar, har Sør-Gudbrandsdal Forsøksring hatt storskalafelt med spreiing av husdyrgjødsel på grasmark hos Håvard Sagheim på Tretten i 2007 og 2008. Føremålet er å sjå om spreiemåten for husdyrgjødsla påverkar fôrkvaliteten i rundballar i område med lite nedbør. I tillegg til den mest vanlege metoden med breispreiing, vart det brukt nedfellar frå Agromiljø AS. Og på ein del av jordet vart det berre nytta mineralgjødsel.
Sammendrag
Høstbærende bringebærsorter har vært kjent i mer enn 200 år. Framstillingen av disse sortene har bl. a. involvert kryssinger med andre Rubus-arter som R. arcticus (åkerbær), R. odoratus (rosebær), R. spectabilis (prydbringebær) med flere. Mens det enkelte skudd hos våre tradisjonelle bringebærsorter har en toårig livssyklus, har skudda hos de høstbærende sortene en ettårig livssyklus der så vel skuddvekst som blomstring og fruktutvikling gjennomføres i løpet av en enkelt vekstsesong. Vi har i de seinere år arbeidet med å utrede det fysiologiske grunnlaget for disse ulikhetene, og gir her en kort framstilling av dette.
Forfattere
Arild Andersen Trygve S. AamlidSammendrag
I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager (Hypera nigrirostris), men ellers forekommer både kløvergnager og ulike arter av rødkløversnutebiller over hele kløverdyrkingsområdet, med størst konsentrasjon i Midt-Telemark, Vestfold og Ytre Østfold. Liten avstand mellom eldre kløverfrøeng og kløvergjenlegg i 2008 øker faren for angrep i 2009. Til tross for sikker reduksjon i forekomsten av skadedyr, var to eller tre gangers insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av frøengene som ble behandla i 2008. Siden sjansen for avlingsgevinst ser ut til å være større ved sprøyting med Biscaya OD 240 enn med Fastac 50 eller Karate, vil vi, for frøenger som ut fra geografi og tidligere kløverfrøavl er i faresonen, anbefale sprøyting med Biscaya i 2009. Norsk frøavlerlag har fått off-label godkjenning til slik bruk av Biscaya. Nødvendig tilleggsetikett og erklæring om ansvarsforhold kan lastes ned fra frøavlerlagets nettside www.froavlerlaget.no.
Sammendrag
Forsøk med oppfôring av kopplam etter to ulike strategier viser at produksjon av kopplam med bruk av melkeerstatning og kraftfôr generelt er lite lønnsomt. Det er beregnet et forventet "overskudd" per kopplam på bakgrunn av utgifter til melkeerstatning og kraftfôr de første syv ukene (tabell 1) og utgiftene til kraftfôr i beiteperioden fram til slakt. "Overskuddet" er beregnet til ca 173 kr og 53 kr hhv i 2007 og 2008. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til alle utgifter som vaksiner, smokker, flasker, strø og arbeid. Det kan være aktuelt å se på andre former for framfôring som for eksempel en mer moderat tildeling av kraftfôr i beiteperioden (400-500 g per dyr per dag) og eventuelt bruk av annen type beite enn vanlig eng. Mer forskning må til før det er mulig å konkludere med lønnsomheten i norsk kopplamproduksjon.
Forfattere
Venche Talgø Iben M. Thomsen Gary Chastagner Thomas Cech Kurt Lange Bernhard Perny Kathy Riley Benjamin Louis Andrew Dobson Sonja S. Klemsdal Arne StensvandSammendrag
As an attempt to settle the matter of the uncertain etiology of CSNN, an international research group with representatives from Austria, Denmark, Germany, Norway, and USA was established after the 8th International Christmas Tree Research & Extension Conference in Denmark in 2007.
Forfattere
Minna Mikkola Bent Egberg Mikkelsen Gun RoosSammendrag
These Proceedings report of empirical preliminary research, research made for Master`s Theses, projects to implement organic school meals and school gardens as well as educational visions for the F/EfS for the future. Halfway of the iPOPY project, these Proceedings make visible some of the outcomes gained and work ahead towards more sustainable food systems.
Sammendrag
Finska viken är en av Östersjöns mest eutrofierade bassänger. Vid sidan om betydelsen av fem-miljoners staden St Petersburg har lantbrukets andel varit oklar. Ett nytt svenskt-ryskt flerårigt samarbete har inletts i Leningrads län för att bland annat bygga ett nätverk av monitoringstationer. Dessa stationer ska ge underlag för bättre källfördelning men även för råd om motåtgärder mot övergödningen av Finska viken och Östersjön.
Sammendrag
New results are presented on taxonomic position, pathogenicity and control of the needle cast fungus Kabatina abietis, a species causing economic losses in Christmas tree production in various European countries as well as in Northeast USA. Trials with copper fungicides conducted in 2008 in Denmark, Norway, Germany, Austria and USA against Kabatina abietis were unsuccessful. Though the identity of Kabatina abietis with Sydowia polyspora as well as its pathogenicity was confirmed by a thesis in Norway, it remains unclear, whether the characteristic needle symptoms could be the result of different damaging agents.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Formålet med prosjektet i SLF.Økt norsk produksjon av såvarer, samtidig som forbrukere av såvarer ikke blir unødvendig rammet i form av økte priser og dårligere kvalitet på såvarer. SLF ønsker følgende tema diskutert:Hvilke nye grassorter som kommer på markedetProduksjonspotensial for de enkelte sorter (frøavlssteknisk)Oppformeringstakt som kan forventes for nye sorterMarkedsinformasjonVurdering av årets avlingSubstitusjonsmuligheter mellom ulike sorter/arter (inkl. norskprodusert vs. importert)Potensiell bruk av de enkelte sorterPotensial for bruk av norsk såvare i den enkelte frøblandingSammensetningen av såfrøblandinger (både plen og jordbruk)