Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
The summary of the main findings from the ongoing EU-project STRIVER (2006-2009) will be presented based on experiences from the four case basins: Glomma (Norway), Tagus (Spania and Portugal), Tungabhadra (India) and Sesan (Vietnam and Cambodia) focusing on integrated water resources management.
Forfattere
Jan Netland Per RydahlSammendrag
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Sammendrag
Bær er fargesterke, de er vakre og de smaker godt. I tillegg inneholder bær en rekke forbindelser som har dokumenterte positive effekter på helsen vår. Planter inneholder tusenvis av kjemiske forbindelser. Noen av disse forbindelsene er bare til nytte for planten selv, men mange er også til nytte for oss mennesker. Molte ble for eksempel tidligere brukt som middel mot skjørbruk, lenge før en visste betydningen av C-vitamin. Bær inneholder karbohydrater, syrer, mineraler, aromastoffer og mange ulike forbindelser som vi kaller antioksidanter. Antioksidantene hindrer ødeleggelse av celler og arvestoff i kroppen vår. Det er mange typer antioksidanter i bær; vitamin C, karotenoider, xanthophyll og polyfenoler. Karotenoider og xanthophyll er orange og gule fargestoffer. Polyfenoler er igjen en stor gruppe forbindelser som anthocyaniner (røde fargestoffer), ellagitanniner og ellagin syre. Denne komplekse miksen av ulike antioksidanter gir bærene vakre farger, og for oss som spiser dem en rekke positive effekter på helsen.
Sammendrag
Organiske gjødselslag som kjøttbeinmel, biorest av matavfall, matavfallskompost, hydrolysert lakseprotein og blautgjødsel har forskjellig virkning som N- og P-gjødsel, og varierende risiko for utvasking. Når mesteparten av nitrogenet er i organisk form i utgangspunktet, er det liten risiko for at det blir store konsentrasjoner av utvaskbart nitrogen. Det er påvist økt utvasking av fosfor ved bruk av biorest og husdyrgjødsel i forhold til bruk av Fullgjødsel®.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Jordtemperatur brukes flittig av agronomer for å bestemme når det er på tide å sette i gang tiltak i våronna. Når jordtemperaturen stiger over 5 ºC om våren regnes vekstsesongen for å være i gang. Klimatologer bruker derimot kriterier basert på temperaturen i lufta til å beregne tidspunkt for vekstsesongens start, slutt og lengde. Stemmer klimatologen og agronomens tilnærminger overens? Kan jordtemperaturer tilføre oss kunnskap om klimaendringer utover luftas temperatur?
Sammendrag
Forskingsprosjektet "VELVET GREEN: Overvintring og skjøtsel av hundekvein på golfgreener" er et av de mest omfattende som hittil er finansiert av nordiske golfspillere gjennom stiftelsen "Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF)". Foruten forsøk i kontrollert klima på Universitet for Miljø og Biovitenskap (Ås) og feltforsøk på Bioforsks sentre Landvik (Grimstad) og Apelsvoll (Toten) omfatter prosjektet praktisk utprøving av hundekvein på golfbaner i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Sammen med rådgivere og forskere fra de ulike land utgjør headgreenkeeperne på disse banene prosjektets referansegruppe. I juni var denne gruppa samlet på Apelsvoll for å utveksle erfaringer så langt i prosjektet. De praktiske erfaringene til greenkeeperne i referansegruppa er et nødvendig supplement til forsøksresultatene som kommer ut av prosjektet. Erfaringene viser at utfordringen med hundekvein på golfbaner i Norden ikke er overvintringa, men å finne fram til skjøtselrutiner som kontrollerer det organiske materiale og forekomsten av sykdommer i vekstsesongen. Så snart greenen er inngrodd må gjødsling og vanning reduseres, men riktig nivå avhenger av vekstmedium, spilletrykk, klimaforhold og mange andre faktorer. På nye greener vil hundekvein gi rask etablering og tidlig baneåpning, men hvis skader først oppstår, er reparasjonsevnen dårligere enn for krypkvein.
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Bidrar vi gjennom vårt arbeid til at barn av i dag og våre barnebarnsbarn har mulighet til å møte sine behov ?For å sikre bærekraftig økologisk, husdyrløs produksjon er det viktig å :Senke nedgangen i jordas innhold av organisk materiale, Bedre utnyttingen av nitrogen samlet i grønngjødsel, Tilbakeføre næringsstoff fra samfunnet, Forbedre utnytting av fosfor og andre begrensede næringsstoffIkke etterape løsninger tilpasset konvensjonelt landbruk, men tenke økologi og ha nok innsikt til å se agronomien inn i en helhetlig sammenheng
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Gjødselprisene har økt dramatisk det siste året. Dette har bidratt til forsterket fokus på valg av gjødslingsstrategier og gjort nitrogenprognosene til et enda viktigere verktøy " både for miljø som lommebok. På den enkelte gård blir mengde og type gjødsel bestemt gjennom en gjødslingsplan. Den tar hensyn til veksten som skal dyrkes, forventet avling, om det brukes husdyrgjødsel og jordanalyseresultater. Men innholdet av næringsstoffer i jorda, spesielt nitrogen, varierer gjennom året, fra den ene våren til den andre og mellom ulike distrikt. Bruken av nitrogen anbefales derfor justert etter jordas innhold av plantetilgjengelig nitrogen (N) ved vekststart. Siden 1989 er det hver vår tatt ut jordprøver og målt reservene av plantetilgjengelig N i jorda på et stort antall (450) gårder i viktige jordbruksområder i Sør- og i Midt-Norge. Disse målingene danner grunnlaget for nitrogenprognosene i ulike distrikt. I dag er tolv distrikter med i prosjektet. Prosjektet ledes fra Bioforsk Øst Apelsvoll og gjennomføres i samarbeid med andre enheter i Bioforsk og forsøksringene i de aktuelle distriktene. I tillegg til jordprøver tatt om våren, blir det også om høsten tatt ut jordprøver i seks korndistrikt. Hvert år samles det også inn opplysninger om gjødsling, kalking, jordarbeiding, vekst og avling for samtlige av prøveskiftene. Som nevnt varierer jordas innhold av plantetilgjengelig N, eller mineralnitrogen (N-min), mellom distrikter og år. Variasjonene om våren avhenger av flere forhold, blant annet fjorårets vekstsesong. Generelt fører en lavere avling enn forventet til større restmengder N, mens forventet eller større avling oftest gir lavere N-status i jorda om høsten. Klimatiske faktorer gjennom sommeren påvirker også høststatusen. I tillegg til ulike reserver om høsten, vil nedbørsforhold og tele i løpet av vinteren, samt jordart og eventuell vekst i vinterhalvåret, ha mye å si for innholdet av plantetilgjengelig N om våren. Det er viktig å ta hensyn til de årlige variasjonene for å holde nitrogentapet på et minimum, samtidig som man sikrer plantene tilstrekkelig mengde nitrogen. Det har etter hvert blitt mer vanlig med delt gjødsling. For de som bruker en slik strategi, kan det være aktuelt å justere gjødselmengden etter N-prognosene ved andre gangs gjødsling i stedet for ved vårgjødsling. På dette tidspunktet har enn i tillegg mer informasjon om åkerens avlingspotensial. I forbindelse med N-prognoseprosjektet gjennomføres hvert år en forsøksserie med variert nitrogengjødsling. Formålet med forsøkene er å få en indikasjon på hvorvidt nitrogenprognosene har vært riktige det aktuelle året. I tillegg, og vel så viktig, er en løpende vurdering av gjødslingsnormene med utgangspunkt i disse forsøkene. Dette forsøksmaterialet har vært meget verdifullt den seinere tida for å vurdere de gjeldende gjødslingsnormene i lys av økte gjødselpriser. Oppsummert er derfor hensikten med prosjektet å: " Gi årlige anbefalinger om N-gjødsling i forhold til næringstilstanden i jorda om våren i tolv viktige jordbruksområder. " Skaffe til veie kunnskap om N-gjødsling for å kvalitetssikre normer som brukes i gjødslingsplanlegging. " Redusere nitrogentapet og dermed forurensningen fra jordbruksarealer.
Forfattere
Trude Rauken Anne-Grete Buseth Blankenberg Ilan KelmanSammendrag
"CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why" er et strategisk instituttprogram med varighet fra 2006-2011. Prosjektet er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. ·CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av, og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. ·I prosjektet inngår anvendt forskning med fokus på problemstillingen lokale myndigheters håndtering av klimarelaterte ekstremhendelser (katastrofer). ·Klimarelaterte ekstremhendelser og konsekvenser kan eksempelvis være: hete, kulde, vind/stormer, ekstrem nedbør, flom, ras, snøskred, skogbrann, ødeleggelse av bygninger, veier, jernbane, tap/endret plante og dyreliv, forringelse av drikkevannskilder og sykdom. I for bindelse med prosjektet er det opprettet en nettside www.klimakmmune.no som blant annet inneholder faktaark om problemstillinger og tiltak, case-studier, støtte og veiledning til kommuner og resultater fra forskningsprosjekter (artikler og publikasjoner). Siden oppdateres fortløpende etter hvert som nye forskningsresultater kommer til.
Sammendrag
Tjue-åtte norske frøavlere, forskere og konsulenter gjennomførte i dagene 11-12.juni 2009 en fagtur til Mellom- Sverige. Besøk hos seks konvensjonelle og økologiske frødyrkere stod på programmet. Spesielt den økologiske frøavlen stod sterkt i området, og vi fikk se øko-frøenger av engsvingel, strandsvingel, timotei, kvitkløver og rødkløver. Til tross for fraværet av plantevernmidler var det imponerende lite ugras å se. Mange av de økologiske grasfrøengene var imidlertid lyse på fargen og led av nitrogenmangel. Dette skyldtes dårlig gjødselvirkning av de organiske gjødselmidlene på grunn av lite nedbør på forsommeren. Av konvensjonell dyrking fikk vi se frøenger av raisvingel, rødkløver, rødsvingel, kvitkløver og engsvingel. Både den økologiske og konvensjonelle frøavlen foregikk på store, flate sletter som var godt egnet for effektiv og rasjonell frøproduksjon. Alt i alt en interessant og lærerik tur hvor vi fikk se mange flotte frøenger. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos frøavlerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.