Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Strandrør hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 0,6-2 m høy. Jordstenglene er runde, gråhvite til brune, har tynne birøtter og vokser forholdsvis grunt. Strået er ofte knebøyd ved grunnen, ellers opprett, rundt og innhult. Bladene er 7-15 mm breie, flate, snaue, men ofte ru. Bladene er grønne eller hvitgrønne, og med tverrnerver mellom hovednervene. Blomstene sitter i en avlang topp, som er 5-15 cm lang, tett, men åpnere under blomstringen. Greinene er ru. Småaksene er sterkt flatklemte, grønne eller fiolette. Forekommer i åker, grasmark, i kanten av elver og innsjøer, og i tangvoller. Liker våt sand- og myrjord. Opptrer som ugras i åkerkulturer, men er ikke særlig brysom. Kan spille større rolle som hindring for vannstrømmen i grøfter og kanaler. Strandrør utgjør i høstet tilstand et verdifullt beite- og silogras i nedbørrike distrikter. Forebyggende tiltak vår eller høst utenom kulturene kan utføres som for kveke, ved å kutte jordstenglene mest mulig opp på 3-4-bladstadiet, f.eks. ved harving, og deretter plasseres dypest mulig i jorden. Direkte tiltak i kulturene som for kveke: radrensing i radkulturer, eventuelt kjemiske tiltak med ugrasmidler brukt på blad utenom kulturene (roundup/Glyfosat), eller grasugrasmidler i tofrøbladete kulturer.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Russekål hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med pålerot. Arten kom til Norge ca. 1800-1810, mest pga. kornimport. Planten har sterk, emmen lukt. Den voksne planten er 50-125 høy, men kan bli 1,5 m. Den har en grov mangehodet pålerot, som kan gå mer enn 1,5 m dypt. Roten er tett besatt med adventivknopper i barklaget. Stengelen er grov, greinet med kjertelhår og stive hår. Bladene, som ved grunnen danner rosett, er opptil 60 cm lange og 10 cm breie, buktfinnete eller bukttannete. Stengelbladene har stor trekantet endelapp, de nedre stilkete, de øvre sittende, alle grovt tannet, og ved basis dypt fliket. Oversiden er glatt eller spredt håret, mørkt grønn, undersiden lysere. De gule blomstene danner lange klaser i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men rotstumper kan utvikle nye planter etter oppdeling. Forekommer i grasmark, på gårdsplasser, ballastplasser og skrotemark, veikanter og jernbaneskråninger, både på sandjord og leirjord. Opptrer som ugras i eng, beite og på gårdplasser. Planten lager tette bestander som gir liten plass til annen vegetasjon, og er der derfor oppført på Norsk svarteliste. Russekål kan begrenses ved luking av yngre planter, gjentatt slått og/eller ved sprøyting med glyfosat / Roundup.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rødknapp hører til den biologiske gruppen flerårige stendbundne med pålerot. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett, ugreinet eller svakt greinet oventil, og stivhåret. De grågrønne bladene er ved grunnen stilket, oftest elliptiske og hele, av og til buktfinnet, og overvintrende. Stengelbladene er fjærfliket eller buktfinnet, motstående og halvt stengelomfattende. Alle blad er mykhåret. De rødfiolette blomstene sitter i halvkuleformete, litt flate hoder, 3-4 cm i diameter, på lange, lodne skaft. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men etter oppdeling av roten kan også nye planter utvikles fra rotbiter. Frøene blir maurspredd. Forekommer i grasmark, på veikanter og skrotemark. Trives best på tørr, lett sand- og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Mottiltak: Generelt god jordarbeiding og gjødsling. Eventuell bruk av ugrasmidler: Søk på ‘ugras" og ‘beite og eng" i Plantevernguiden ( http://www.plantevernguiden.no/), og deretter midler mot tofrøbladete, flerårige ugras.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krokhals hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-40 cm med pålerot. Alle grønne deler av planten har stive børstehår. Stengelen er opprett, enkel eller greinet. Bladene er spredte, ovale til breit lansettformet med avrundet spiss, de øvre breiest ovenfor midten. Bladranden er buktet og uregelmessig småtagget. De nedre bladene er ofte stilket, de øvre sittende og nesten stengelomfattende. Blomstene sitter i ensidig kvast. Begeret er dypt 5-fliket, kronen er lyseblå med flat krage, sjelden hvit, kronrøret med en krans av hvite hår i svelget. Krokals har fått sitt navn av det bøyde kronrøret. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter og skrotemark. Trives best på lett, gjerne kalkfattig sand- og grusjord. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer og i hager. Mottiltak: Kalking, rimelig gjødsling og reine såvarer, samt mekaniske tiltak for å unngå frøkasting. Det finnes ingen norske forsøk med kjemiske midler mot krokhals, men midler mot åkerminneblom bør prøves (søk i Plantevernguiden: http://www.plantevernguiden.no/).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkervindel hører til den biologiske gruppen flerårige vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er inntil 2 m lang. Rotsystemet består av kraftige, sterkt greinete, krypende formeringsrøtter som kan spre seg på ca. 20 m2 i løpet av en enkelt sommer, og vertikale røtter som går ned til 2 m dyp eller mer. Stengelen er tynn, glatt eller svakt håret, nedliggende, men slynger seg omkring andre planter. Bladene er stilkete, pil- eller spydformet, helrandet og med avrundet spiss. Bladplaten er opptil 5 cm lang, stilken er kortere enn bladet. De lyserøde blomstene (1-3 stk) står på skaft som går ut fra bladhjørnene. Midt på blomsterskaftet finnes 2 små høgblad. Forekommer på dyrket mark, veikanter, jernbaneskråninger og avfallsplasser. Opptrer som ugras i hager og parker, åker og eng. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte formeringsrøttene, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krossknapp hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med rotslående stengler. Den voksne planten er 5-30 cm høy. Stengelen er nedliggende og rotslående, firkantet, snau eller bare svakt håret, med tallrike, opprette, lange blomsterbærende greiner. Bladene er langstilkete og nyreformete, grovtannet og oftest ullhåret, oversiden er mørkegrønn med rødlig fargetone, og undersiden er lysegrønn. Planten, som er aromatisk, har de blåfiolette blomstene (2-5 stk) samlet i kranser i bladhjørnene. Formerer og sprer seg med frø og krypende, rotslående stengler. Forekommer på dyrket mark, langs veikanter, hekker og skogkanter. Opptrer som ugras i hager, parker og naturlig eng, særlig på skyggefulle steder. Planten kan begrenses ved å slå (snauslå) vokseplassen tidlig på sommeren for å hindre frøsetting, seinest når blomstene kommer fram. Krossknapp i plen kan bekjempes med hobbypreparatet Plenrens.
Forfattere
Rebekka ØvstegårdSammendrag
Dengue is the most rapidly spreading mosquito-borne viral disease in the world, with an estimated 50 million infections occurring annually. Dengue infections are a significant cause of morbidity and mortality and lead to adverse social and economic impacts in many developing tropical countries. Dengue is a matter of much concern in India, where dengue is now re-emerging as one of the mostimportant public health problems. Currently no vaccine has been licensed. The PlantVaccine project aims to develop a plant based vaccine candidate for dengue fever. This report reviews the status of and need for a dengue vaccine, easy accessibility and affordability, and overall social and economic implications of such a vaccine development in India.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Sammen med 5 andre var Reidun Pommeresche "rådgiver" innen økologisk landbruk, skolehage, økologiske attraksjoner og liknende. Rådgiver for elever fra 5 videregående skoler i fylket som deltok på Gründercamp. Arrangør Ungt Entrepenørskap, Bioforsk Økologisk og Tingvoll videregående skole. Hele dagen. 10 grupper a 3-5 elever skulle utvikle og fremføre prosjektplan og skisse til et økologisk hotell i Kristiansund. Jury ordfører, leder i Naturvernforbundet og lokal hotelleier. Premier til beste gruppe.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Vi har litt over 200 arter av stankelbein i Norge. Mest iøynefallende er stankelbeina når de voksne insektene på ettersommeren svermer rundt utelampa eller trekker inn i hus. Larvene av noen ganske få arter kan gjøre stor skade på planter. De voksne er helt ufarlige.
Forfattere
Atle Wibe Anna-Karin Borg-Karlson Jerry Cross Lene SigsgaardSammendrag
One of the major pests on cultivated strawberry in northern part of Europe is the strawberry blossom weevil, Anthonomus rubi. The weevils deposit eggs in the flower buds before it sever the buds from their stalks. This may lead to a direct loss of crop of more than 50%. To develop effective plant protection method against A. rubi funnel traps baited with the sex aggregation pheromone and plant volatiles were used for trapping weevils in the fields. The sex pheromone blend used in the study was a mixture of Grandlure I, Grandlure II and Lavendulol (ratio 1:4:1). Plant volatiles emitted by the strawberry plants were collected using SPME and identified by GC/MS. These chemical analyses identified several compounds present in different quantities. The sex pheromone blend and selected plant volatiles were tested in fields either separately or in different mixtures. The field trials were carried out during a three year period where the last year aimed to optimise the mixture used in the previous years by adding more test compounds and testing the most potent compound at different concentrations. To improve insect catch rates modified traps were also tested. The study sites were in Norway, Denmark and in the UK. General high catch rates were achieved at three different study sites in Norway due to high weevil density. The results from these fields, supported by the results from the fields with lower catch rates, were in accordance with each other. The main finding was that traps baited with some identified plant volatile compounds and the sex pheromone blend increased the catch rates compared to traps bated with single a plant compound or the sex pheromone blend alone. The results show also that the concentration of the plant volatiles relative to the pheromone concentration is important for attracting weevils to the traps. This study has shown that it is important to bait insect traps with both sex aggregation pheromones and plant volatiles at the correct level to achieve significant catch rates of A. rubi. Hopefully, the results will generate knowledge important for developing new plant protection method for strawberry without using insecticides.