Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skar leir innerst i Maridalen ble kjøpt av Oslo kommune fra Staten (Forsvarsbygg) den 1. februar 2008. Et formål med kjøpet er utbygging av eiendommen til barnehage, utleie av eksisterende bygningsmasse til arbeidsplasser eller lag og foreninger, samt å åpne området for allmennheten ved etablering av markastue eller lignende.Det er høsten 2008 søkt om utslippstillatelse for både toalettavløp og gråvann til eksisterende, tette oppsamlingstanker for de bygninger som er tilknyttet tankene, samt at det er søkt om utslippstillatelse fra midlertidig barnehage i administrasjonsbygningen i leiren. For å se på de fremtidige mulighetene for å utnytte eksisterende bygningsmasse og potensialet i leiren, er det gjennomført grunnunder-søkelser for å vurdere muligheter for lokal etterpolering av renset gråvann. Rapporten gir en beskrivelse av lokale grunnforhold i leirområdet og anbefaling av avløpsløsning med forprosjektering av avløpsrenseanlegg.Ut fra resultater fra grunnundersøkelse på egnede lokaliteter i leirområdet, er det funnet muligheter for lokal etterpolering i stedlige løsmasser for maksimalt 47,5 m3 resnet gråvann per døgn. Dette utgjør maksimal kapasitet for lokal etterpolering av gråvann fra leirområdet. Toalettavløp vil i hele leir-området ledes til tette oppsamlingstanker for borttransport i henhold til Oslo kommunes retningslinjer for nedbørfeltet til drikkevannskildene. Det forventes høy tilbakeholdelse av både organisk materiale, fosfor og sykdomsfremkallende organismer for den skisserte avløpsløsningen.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.
Forfattere
Rune Andreassen I Wartiainen C Tobiassen S Aarnes R Randa S Turtumøygard S Wikan Hans Geir EikenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Celine ReboursSammendrag
Denne rapporten er ment å gi en oversikt over viktige prosesser som inngår i produksjon av biogass medråmateriale fra landbruk, fiskeoppdrett og husholdning. Det er også gjort en beskrivelse av alge som råmaterialetil ulike formål, men fordi vi pr i dag ikke har noen produksjon av alger i regionen, inngår ikke alger iberegningene av biogass. Rapporten er ikke uttømmende i omfang og detaljer.Ressursgrunnlaget for beregning av biogassproduksjonen har vært dagens produksjon fra landbruk, oppdrett oghusholdning i kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord vest, betegna som Nord - Salten. Algedyrking er trektinn som en mulig produksjon bygd på næringsstoffer i avløpsvann fra fiskeoppdrett. Gjennom samtaler medSteigen kommunes administrasjon og ledelse, er det kommet fram at det er sterke interesser for å etablerepilotprosjekter innen algedyrking i kommunen. Dette er planlagt å ta videre i et eget pilotprosjekt hvor detaljerblir bedre belyst med tanke på både produksjon og FoU aktivitet.Forprosjektet har tatt litt lengre tid enn enn tidligere antatt. Dette skyldes i hovedsak at det har vært mangeaktører som har levert innspill til rapporten. Dessuten har arbeidet blitt mer omfangsrikt pga av muligheter forsynergieffekter mellom næringener med inovativ karakter. Vi vil imidlertid takke alle som har vært med oglevert data til utredningen, og håper at rapporten vil bli et godt grunnlag for videre prosesser med grunneiere,næringsaktører og politiske beslutningstakere.
Sammendrag
Within the scope of the ClimRunoff project, it is necessary to develop an accurate method for estimating peak discharges for the purpose of correctly sizing hydraulic structures at road and rail crossings. The presence of a snowpack and/or ice has an impact on the way the watershed will react to rain events. The first step in understanding the effects of the changing climate is to understand the reaction of the catchment to situations that are happening in today"s climate. After correctly modeling the processes currently occurring during cold seasons today, future scenarios can be modeled to see what effects changes in precipitation patterns and temperatures will have on catchment hydrology. The overall goal of this work is to provide an accurate estimate of runoff water produced from snowmelt on a catchment scale in order to support the development of more accurate methods of estimating peak discharge for road drainage structures. Use is made of the Utah Energy Balance model and the LISEM model. The coupling of the UEB and LISEM models provides valuable insight into the hydrological processes and responses occurring during winter periods. However, more work is needed to improve our understanding and quantification of soil-water interactions during cold periods, which can cause great deviations from hydrologic processes observed during warmer periods.
Forfattere
Benajmin Nölting Anne-Kristin Løes Carola StrassnerSammendrag
I forskningsprosjektet "Innovative løsninger for økologisk mat i offentlige serveringstilbud til barn og unge" (iPOPY) er det mange ulike perspektiver. Ulike land, og forskere med ulik faglig bakgrunn deltar i undersøkelsene. Dette er en nødvendig betingelse for en helhetlig forståelse av offentlige matserveringstilbud til ungdom. I et slikt prosjekt er det en utfordring å integrere resultatene fra ulike arbeidsområder. Da trenger vi en tverrfaglig tilnærming som kan stimulere til diskusjon. I denne rapporten er en mulig metode beskrevet, konstellasjonsanalyse. I denne arbeidsmetoden forutsettes det at sosiale, fysisk/biologiske og tekniske elementer og utviklingsforløp er nært sammenvevd, og at man må ta hensyn til heterogeniteten i disse elementene og utviklingsforløpene nå de skal analyseres. Konstellasjonsanalysen kan tjene som en brobygger mellom arbeidspakkene og et redskap for å integrere prosjektresultater. Arbeidspakke 1 har ansvaret for å trekke konklusjoner fra prosjektet som helhet. I rapporten er foreløpige resultat av en konstellasjons¬analyse av et (økologisk) skolemat-system vist som eksempel. I et vedlegg er det vist en ordliste (iPOPY glossary) som forklarer og avgrenser bruken av viktige begrep i prosjektet. Denne ordlisten vil bli videre utviklet, og kan senere bli publisert i annen form.
Redaktører
Ulrike Naumann Odd Finnes Espen HauglandSammendrag
Konferansen Arktisk Landbruk 2009 ble arrangert 16. – 17. april i Tromsø, som den femte i rekken av konferanser for landbruket i nord og Barentsregionen. Nytt av året er samarbeidet med Nordnorsk landbruksrådgiving, Troms Landbruksfaglige senter, Fylkesmannen i Troms og Nordnorsk Landbruksråd, samt et program med større fokus enn tidligere på aktive næringsutøvere. Denne utgaven av Bioforsk Fokus inneholder et sammendrag av 17 av konferansens foredrag. Innhold i denne publikasjonen følger oppsett av seksjonene i konferanseprogrammet, som var: Mulighetens marked, Næring i utvikling, Jord og planter, Fôr og fôring, Sau, Geit og Grønnsaker. For foredrag i seksjonen Gjødsling henviser vi til ovennevnte link på våre nettsider. Landbruk i Nordområdene står ovenfor utfordringer både med sikte på klima- og samfunnsutvikling. Det å få samlet så mange aktører fra Nord-Norge, Norge, og våre naboland Finland og Russland, bidrar til erfaringsutveksling, formidling av kompetanse og nettverksbygging på tvers av sektorer og landegrenser og legger dermed grunnlag for felles problemløsing av utfordringer vi alle står ovenfor.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Skjøtselsplanen for Engan/Ørnes og Kjelvik gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglige funderte anbefalinger for restaurering, skjøtsel og drift. Planen baserer seg på feltbe-faringer og eksisterende litteratur. Det ble også tatt hensyn til arealbruk og innspill fra grunneiere. De biologiske verdiene på Engan/Ørnes består i et variert, småskala dreven kulturlandskap. Lands-kapet er preget av en mosaikk av intensiv og ekstensiv slåtte- og beitemark. Botanisk sett er bratt-bakkene spesielt interessante pga et forholdsvis høyt biologisk mangfold. Fokus for skjøtselstiltak og fremtidig drift er å ta vare på disse arealer gjennom kontinuerlig og ekstensiv drift. I tillegg skal spesielt gjengrodd beitemark restaureres og tas i bruk igjen. Det innebærer også en del tynning og rydding av lauvoppslag. Det er viktig å slå veikantene regelmessig.Typisk for Kjelvik er ekstensive, artsrike slåttemark på innmarka og beitepreget bjørkeskog i utmarka. Områder bærer preg av gjengroing. Anbefalinger for skjøtsel tar utgangpunkt i tradisjonell slått på innmarka etter en restaureringsfase hvor krattet fjernes. Utmarka anbefales beitet. Både ekstensiv slått og beite kan også brukes i formidling av hvordan gården tidligere ble drevet.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.