Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Annette BärSammendrag
Skjøtselsplanen for Engan/Ørnes og Kjelvik gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglige funderte anbefalinger for restaurering, skjøtsel og drift. Planen baserer seg på feltbe-faringer og eksisterende litteratur. Det ble også tatt hensyn til arealbruk og innspill fra grunneiere. De biologiske verdiene på Engan/Ørnes består i et variert, småskala dreven kulturlandskap. Lands-kapet er preget av en mosaikk av intensiv og ekstensiv slåtte- og beitemark. Botanisk sett er bratt-bakkene spesielt interessante pga et forholdsvis høyt biologisk mangfold. Fokus for skjøtselstiltak og fremtidig drift er å ta vare på disse arealer gjennom kontinuerlig og ekstensiv drift. I tillegg skal spesielt gjengrodd beitemark restaureres og tas i bruk igjen. Det innebærer også en del tynning og rydding av lauvoppslag. Det er viktig å slå veikantene regelmessig.Typisk for Kjelvik er ekstensive, artsrike slåttemark på innmarka og beitepreget bjørkeskog i utmarka. Områder bærer preg av gjengroing. Anbefalinger for skjøtsel tar utgangpunkt i tradisjonell slått på innmarka etter en restaureringsfase hvor krattet fjernes. Utmarka anbefales beitet. Både ekstensiv slått og beite kan også brukes i formidling av hvordan gården tidligere ble drevet.
Sammendrag
Side effects related to liming have been studied in four dimictic lakes (553-642 m a.s.l.; 59°57"N) in Finnemarka, a forested area in Southern Norway with poor catchment buffer capacity. Data series from lake profiles have been sampled two decades apart; 10 years prior to liming and after 10 years of liming. Water samples were collected during spring after ice breakup, and during summer after the development of thermal stratification. Before liming, there were very low concentrations of bicarbonate (HCO3-) (or alkalinity) in the lakes.After 10 years of liming, up to 90 % of the ions in hypolimnion originate from lime products. Hence; liming strengthened the chemical stratification and increased the vertical stability. Differences in chemocline developments between lakes were explained by differences in physical properties, i.e. their depth/surface area ratio. The chemocline developments lead to increased concentrations of organic matter in the hypolimnion, with a subsequent reduction in oxygen concentrations. Lime additions during late spring, as an alternative to early autumn, lead to pronounced anoxic conditions in the hypolimnion.
Forfattere
Trude Rauken Anne-Grete Buseth Blankenberg Ilan KelmanSammendrag
"CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why" er et strategisk instituttprogram med varighet fra 2006-2011. Prosjektet er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. ·CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av, og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. ·I prosjektet inngår anvendt forskning med fokus på problemstillingen lokale myndigheters håndtering av klimarelaterte ekstremhendelser (katastrofer). ·Klimarelaterte ekstremhendelser og konsekvenser kan eksempelvis være: hete, kulde, vind/stormer, ekstrem nedbør, flom, ras, snøskred, skogbrann, ødeleggelse av bygninger, veier, jernbane, tap/endret plante og dyreliv, forringelse av drikkevannskilder og sykdom. I for bindelse med prosjektet er det opprettet en nettside www.klimakmmune.no som blant annet inneholder faktaark om problemstillinger og tiltak, case-studier, støtte og veiledning til kommuner og resultater fra forskningsprosjekter (artikler og publikasjoner). Siden oppdateres fortløpende etter hvert som nye forskningsresultater kommer til.
Sammendrag
Prosjektet "Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket - oppfølging av vanndirektivet" er et samarbeidsprosjekt mellom Nilf og Bioforsk Jord og miljø, hvor Nilf er prosjektleder. Bakgrunn for prosjektet er at det er behov for et bedre beregningsgrunnlag for kostnadseffektivitet for ulike tiltak innen jordbruket og at de eksisterende kildene over (rense-) kostnader for jordbruket er få og varierende. Prosjektet er finansiert av SLF og fylkesmennene i Oslo og Akershus.
Forfattere
alena gibalovaSammendrag
I dag regner vi potet, tomat, kålrot og agurk som tradisjonelle norske grønnsaker. Men i sin tid var de også fremmedelementer, som ikke uten videre ble godtatt i norsk matkultur. Nå prøver flere produsenter å dyrke asiatiske bladgrønnsaker. Framtida bestemmer forbrukerne.
Forfattere
Tor J. Johansen Anne Linn Hykkerud SteindalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Guro Brodal Oleif Elen Trude Vrålstad Gunnar Bræck Larsen Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
alena gibalova PublikasjonsforfatterSammendrag
Fiberduk og insektnett tjener til utestenging av skadegjørere i hagebrukskulturer. Fiberduk brukes også for å øke temperaturen til å forkorte kulturtiden der dette er ønskelig. I økologisk dyrking er det vanskelig å lykkes uten å bruke fiberduk eller insektnett i skadedyrutsatte områder. Om en skal velge fiberduk eller insektnett blir en vurderingssak - begge har sine fordeler og ulemper.